Integreringskart 2009

Rapporten viser at innvandrere er særlig utsatt når vi går inn i en tid med økende arbeidsledighet, men innvandrere er en sammensatt gruppe og finanskrisen rammer innvandrere forskjellig.

Utgitt: 2009

Dette er de viktigste temaene som belyses i rapporten:

  • Det har vært en nedgang i arbeidsinnvandring det siste året, men Norge er fortsatt attraktivt for arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandrere vil etter all sannsynlighet fortsette å utgjøre en stor andel av innvandringen til Norge i fremtiden og av bosatte innvandrere i landet. Dette tilsier at arbeidsinnvandrere også fremover er en viktig målgruppe for integreringstiltak.
  • Ledigheten har økt mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen det siste året.
  • Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk opp fra 4,6 prosent i august 2008 til 7,5 prosent i august 2009. I resten av befolkningen gikk den registrerte ledigheten opp fra 1,5 til 2,5 prosent. Det betyr at ledigheten blant innvandrere økte i perioden med 2,9 prosentpoeng, mens den i resten av befolkningen økte med ett prosentpoeng. (SSB, 3. kvartal 2009).
  • Innvandrere er overrepresentert blant familier som forsørges av en inntekt. Økt yrkesdeltakelse er det viktigste virkemiddelet for å begrense og forebygge fattigdom blant innvandrere. Det er i tillegg behov for tiltak som beskytter mot konsekvenser av å leve med vedvarende lavinntekt, særlig med tanke på å sikre barn tilfredsstillende levekår.
  • Tiltak for å øke andelen boligeiere blant innvandrere er viktig for å minske de økonomiske forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen på sikt. Samtidig må det også rettes oppmerksomhet mot en bedre tilgang til tilfredsstillende leieboliger, med trygge ikke-diskriminerende og forutsigbare leieforhold.
  • Mange innvandrerkvinner står utenfor arbeidsmarkedet. Økonomisk nedgangstid gjør det trolig enda vanskeligere for denne gruppa å komme inn på arbeidsmarkedet.. Økt sysselsetting av kvinner er et av målene i regjeringens integreringsarbeid, både når det gjelder arbeidet for å bekjempe fattigdom og for å fremme likestilling. Det er viktig at innsatsen for å øke sysselsettingen blant innvandrerkvinner opprettholdes i økonomiske nedgangstider, selv om ledigheten i denne gruppen ikke har økt.
  • Prioritering av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere bør baseres på kunnskap om at innvandrere i Norge er en svært sammensatt gruppe, med ulik tilknytning til arbeidsmarkedet og ulike behov.
  • På utdanningsfeltet er det en stor utfordring å sikre at ungdom med innvandrerforeldre i like stor grad som andre fullfører og består videregående opplæring. Norske myndigheter må også rette oppmerksomhet mot at innvandrere og barn av innvandrere får mindre uttelling for utdannelsen de tar, gjennom at de i større grad enn andre har jobber de er overkvalifisert for.
  • Integrering er en toveisprosess. For å øke innvandreres deltakelse i arbeidsliv og utdanning er det ikke tilstrekkelig å bare rette tiltak mot innvandrerne, det er også behov for gode tiltak rettet mot majoritetsbefolkningen. En særlig utfordring er å forhindre diskriminering i arbeidslivet, hvor arbeidsgivere er en viktig målgruppe.

Se flere rapporter om

IMDis arbeid.

Fant du det du lette etter?