Analyse av resultatoppnåelse i introduksjonsordningen

I perioden desember 2010 til juni 2011 har Rambøll gjennomført en analyse av kommunenes resultatoppnåelse i introduksjonsordningen på oppdrag for IMDi.

Utgitt: 2011

Rapporten viser at bak den samlede resultatnedgangen i 2009 var det betydelig variasjon i resultatene mellom kommunene.

Sammen med IMDi har KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet deltatt i prosjektets referansegruppe.

Bakgrunn for undersøkelsen:

  • Den viktigste resultatindikatoren for introduksjonsprogrammet er andelen deltakere som går over til arbeid eller ordinær utdanning direkte etter avsluttet program.
  • Det har vært en negativ resultatutvikling for introduksjonsordningen, andel av deltakerne som kommer i arbeid eller utdanning, fra og med år 2009. (Kilde: SSB og NIR).
  • Det er store forskjeller i kommunenes resultatoppnåelse overgang til arbeid/utdanning.
  • Det er stor variasjon i kommunenes evne til å få deltakere over i arbeid eller utdanning i perioder med høy ledighet, høyt press på bosetting mm.
  • Noen kommuner er mer robuste enn andre; de har gode resultater til tross for utviklingstrekk som antas å påvirke i negativ retning.
  • Det er store forskjeller blant kommunene i hvilke type kvalifiseringstiltak som tilbys programdeltakere: hvorvidt de er arbeids- og utdanningsrettede tiltak eller ikke, antall timer kvalifiseringstiltak som tilbys pr. uke, i hvilken grad arbeidsmarkedstiltak benyttes i programperioden, og intensiteten i den individuelle oppfølging av deltakere i program.
  • Det er store forskjeller blant kommunenes omfang av mål og resultatstyring av introduksjonsordningen.
  • Det er store forskjeller blant kommunene i grad av forankring av arbeidet med introduksjonsordningen blant politisk ledelse, forankring blant administrativ ledelse, og hvorvidt formelle samarbeidsavtaler er inngått mellom aktørene.

Sentrale funn i rapporten

Sammenfattet viser rapporten at det ikke er en forklaringsfaktor som markant kan forklare variasjoner i resultatene. Bak den samlede resultatnedgangen var det betydelige variasjoner i resultatene mellom kommunene.

1. Bedre samarbeid mellom aktørene vil gi økt resultatoppnåelse

Undersøkelsen gir grunnlag til å anta at introduksjonsordningen har et stort potensiale til å kunne oppnå bedre resultater dersom aktørene med ansvar for introduksjonsprogrammet samarbeider bedre. Bedre samarbeid vil kunne bidra til at introduksjonsdeltakere får et bedre tilbud i programtiden.

  • Flere deltakere vil kunne gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program dersom kommune og stat samordner sin innsats. Dette gjelder både når introduksjonsordningen er organisert i NAV, og når introduksjonsordningen er organisert utenfor NAV.
  • Det er overordnet sett liten forskjell i resultater mellom introduksjonsprogram som er organisert i NAV og de som er organisert utenfor NAV. Dette med unntak av kommuner med få programdeltakere. I disse kommunene er resultatene dårligere når introduksjonsprogram er organisert i NAV, enn i kommuner hvor introduksjonsprogram er organisert utenfor NAV. For øvrig tyder undersøkelsens resultater på at programmer som ligger i NAV har mindre samarbeid med voksenopplæringen, mindre tilgang på tiltak, og at kommuneledelsen i mindre grad etterspør resultater.
  • Samarbeidet med NAV utnyttes ikke i tilstrekkelig grad i de kommunene hvor forvaltningen av introduksjonsprogrammet er lagt utenfor NAV. I underkant av halvparten av kommunene i studien har en skriftlig samarbeidsavtale med NAV om introduksjonsprogrammet.
  • Bedre resultater vil også kunne oppnås dersom samarbeidsrelasjonen mellom voksenopplæring og enhet i kommunen/NAV med ansvar for forvaltning av introduksjonsordningen blir bedre. Samarbeid både på deltaker- og ledernivå påvirker den individuelle tilretteleggingen av programmet i forhold til deltakernes behov og derigjennom også resultatoppnåelsen. Et formalisert samarbeid, felles resultatfokus og individuell tilpasning vil gjøre programmet mer målrettet for deltakerne.

2. God lederforankring øker sannsynligheten for god resultatoppnåelse i introduksjonsordningen

Å ha mål og resultatstyring i arbeidet med introduksjonsordningen vil kunne bidra til at flere deltakere har overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Ledelsesdimensjonen har betydning for resultatene, og det er helt sentralt at det skapes klarhet om målsettinger, rammer og handlingsrom for de involverte aktører på tvers av ulike organisasjoner.

3. Økt tilgang til kommunale og statlige tiltak vil kunne bidra til mer arbeidsretting av programmene

Undersøkelsen viser at mange av lederne for introduksjonsordningen vurderer at de ikke har tilstrekkelig tilgang til kommunale og statlige tiltak, eller midler til å kjøpe eller lage tiltak som er tilpasset deltakernes ulike behov. Dette gjelder både ledere i NAV og utenfor NAV.

Funnene tyder på at statlige tiltak brukes i liten grad, heller ikke der enhet med ansvar for forvaltning av introduksjonsordningen er organisert i NAV. Begrunnelser som har fremkommet er at NAVs virkemidler i liten grad er tilpasset deltakere i introduksjonsprogrammet, blant annet er det språklige krav knyttet til en del NAV-tiltak som introduksjonsdeltakere ofte ikke tilfredsstiller.

4. Norskopplæringen – god nok kvalitet og tilstrekkelig arbeidsrettet?

Undersøkelsen viser at leder for introduksjonsprogrammene i en del kommuner vurderer at norskopplæringen ikke holder tilstrekkelig høy kvalitet. Det er særlig tilpasning til deltakere med høyere utdannelse og arbeidsretting av norskopplæringen flest vurderer som for dårlig.

5. Tett oppfølging øker sannsynligheten for god resultatoppnåelse i introduksjonsordningen

Et høyt antall deltakere per programrådgiver gir negative konsekvenser for resultatoppnåelse, da manglende oppfølging kan påvirke resultatene negativt.

Se flere rapporter om

introduksjonsprogram.

Fant du det du lette etter?