Integreringsbarometeret 2010

Årets undersøkelse er gjennomført blant et representativt utvalg av befolkningen og presenterer resultater for den norske befolknings holdninger i perioden 2010 til 2005.

Stabile holdninger

Befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold kjennetegnes av både toleranse og skepsis og er relativt stabile over tid.

Bildet preges på den ene siden av utbredt toleranse og aksept for mangfold når det gjelder innvandreres verdier og tradisjoner, og av høy oppslutning om at innvandrere skal ha samme rettigheter som den øvrige befolkningen.

På den andre siden viser undersøkelsen at det er restriktive holdninger til innvandring og et kritisk syn på hvordan det går med integreringen. Om lag halvparten av befolkningen mener integreringen fungerer dårlig.

Her er noen av funnene i Integreringsbarometeret 2010:

• Befolkningen er delt i spørsmål om innvandringsvolum; halvparten mener at Norge ikke bør slippe inn flere innvandrere.
• Det er høy grad av uttalt toleranse for forskjellighet og bred aksept for at innvandrere kan beholde sine tradisjoner og samtidig passe inn i det norske samfunnet.

Aktører i integreringsarbeidet:

• Godt over halvparten mener at myndighetenes innsats for å integrere innvandrere er utilstrekkelig.
• Viktige kriterier for å være integrert anses å være norskkunnskaper og forsørgelsesevne. Det å ha et felles verdisett med og være mest mulig lik den øvrige befolkningen anses som mindre viktig. I løpet av måleperioden (2005-2010) er vektleggingen av gode norskkunnskaper noe redusert til fordel for selvforsørging og å dele grunnleggende verdier.
• Åtte av ti mener innvandrere må bevise sine norskkunnskaper gjennom en språktest for å få innvilget statsborgerskap. 

Arenaer for kontakt og integrering

• Nesten 4 av 10 sier de har kontakt med mange innvandrere og ofte kontakt med innvandrere. Svært få har ikke kontakt og svært få har en stor kontaktflate mot innvandrere.
• De aller fleste, ca. ¾, bor i nabolag hvor det er få eller ingen med innvandrerbakgrunn. Kun fire prosent bor i nabolag der halvparten eller flere har slik bakgrunn.
• Åtte av ti slutter seg helt eller delvis til utsagnet ”Det er positivt for barn å gå på skole med elever fra ulike kulturer”. Samtidig er det om lag seks av ti som ikke ønsker skole for sine egne barn hvor andelen elever med innvandrerbakgrunn er høy. Like mange mener at skolens resultater er viktigere enn andel elever med innvandrerbakgrunn. Det er økt skepsis til høy andel elever med innvandrerbakgrunn på egne barns skole.
• Det er skepsis til bruk av hijab i det offentlige rom. Rundt seks av ti er helt eller delvis imot at kvinner bærer hijab på arbeidsplassen og på skolen som lærer. Åtte av ti er negative til at kvinner bærer hijab som uniformert politi. Nesten fire av ti er imot bruk av hijab på gaten. Fra 2005 har det foregått en polarisering i synet på hijab.

Verdier, kultur og diskriminering

• Flertallet mener at «de norske verdiene» er svært forskjellige fra «ikke-vestlige innvandreres verdier», og fire av ti opplever at verdiene er truet som følge av innvandringen.
• Det er en stabil og utbredt skepsis til muslimer og til ulike muslimske religiøse uttrykk i det offentlige rom. Denne skepsisen er mest utbredt i de eldste og minst utbredt i de yngste respondentgruppene. De som er mest skeptiske til innvandringsvolum og som i størst grad opplever innvandringen som en trussel mot det norske verdigrunnlaget, er også de som er mest skeptiske til muslimer.
• Diskriminering på grunn av hudfarge eller utenlandsk bakgrunn på ulike arenaer er det rundt én av ti respondenter som har vært vitne til i 2010. Vanligst er det å ha vært vitne til slik diskriminering på utesteder (11 prosent), minst vanlig på skole eller arbeidsplass (4 prosent).