Norsktilskuddet – en økonomisk tidsstudie
Rapporten “Norsktilskuddet – en økonomisk tidsstudie” viser at kommunenes samlede utgifter til norskopplæringen i 2009 var rundt 10 prosent høyere enn inntektene. I 2002 var utgiftene 40 prosent høyere enn inntektene.
Den økonomiske balansen er altså betydelig forbedret.
Den statlige finansieringen av kommunenes opplæring av voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap er lagt om. En ny ordning som er basert på tilskudd for antall innvandrere i målgruppen i kommunen, har erstattet den gamle ordningen som var basert på omfanget av opplæringen som var gjennomført. Den nye ordningen har gradvis erstattet den gamle gjennom en overgangsordning i perioden 1. september 2005 til 1. september 2010.
Hva koster norsken?
Et viktig formål med dette prosjektet har vært å belyse kommunenes faktiske tilpasning i perioden med endret finansiering. Prosjektet er gjennomført av Agenda Kaupang på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Rapporten bygger på informasjon om økonomi og undervisningstilbud i perioden 2002-2009 fra ulike kilder, spørreundersøkelse blant rektorer som har ansvar for opplæringen, og intervjuer av sentrale aktører i Hordaland, Troms og Oslo.
Hovedfunn i rapporten
- Kommunene har høyere utgifter enn inntekter til norskopplæringen, men balansen er betydelig forbedret fra 2002 til 2009.
- Utgiftene til støttetjenester og lokaler utgjør henholdsvis 6 og 20 prosent av utgiftene. Lønn til lærere er den klart viktigste utgiftsposten.
- Økte tilskudd har gitt bedre økonomi, men ikke tilsvarende økt aktivitet.
- Det har vært en særlig positiv økonomisk utvikling i små kommuner.
- Interkommunalt samarbeid har økt.
- Utfasingen av overgangsordningen har ikke skapt økonomiske problemer – tvert imot er den økonomiske balansen forbedret.
Store variasjoner i opplæringstilbudet mellom kommuner
Antall timer opplæring som kommunene tilbød i uken, varierer fra 2 til 30 timer, i henhold til spørreundersøkelsen som er gjennomført. To tredeler av kommunene tilbød mellom 15 og 20 timer opplæring i uken. Det er de minste kommunene som i størst grad tilbød få timer. De store forskjellene i antall tilbudte timer opplæring er en viktig forklaring til at det ble observert så store forskjeller i den økonomiske balansen for enkeltkommuner. Enkelte kommuner har overskudd andre har betydelig underskudd på norskopplæringen.