Rett i jobb

Fjell kommune (nå Øygarden) har ansatt nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring i 2-årige prosjektstillinger. Deltakerne har i tillegg fått tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Oppsummering

  • Utfordring:

    Kommunen har behov for et bedre tilbud for nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring. Dette for å ta i bruk kompetansen deres på en raskere og bedre måte, og samtidig løse oppgaver som kommunen har.

  • Tiltak:

    I stedet for deltakelse i introduksjonsprogram gikk nybosatte flyktninger rett i arbeid fra første dag. Kommunen ansatte flyktningene i 2-årige prosjektstillinger på ulike tjenestesteder der flyktningene fikk brukt sin medbrakte kompetanse eller erfaring. Tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap var innlemmet i arbeidet. Hver deltaker hadde en mentor på arbeidsplassen, som bisto i opplæring av arbeidsoppgaver og som forklarte formelle og uformelle regler på arbeidsplassen. "Rett i jobb" foregikk i perioden 2017-2019.

  • Resultat:

    Prosjektet ga svært gode resultater. Ni av ti deltakere som startet i prosjektet i 2017 er i jobb i dag. Kommunen etablerte en metode for å få nye flyktninger rett i arbeid, der det også var god og relevant språkopplæring for deltakerne – enten i etterkant av eller i arbeidstiden. Deltakerne fikk relevant arbeidserfaring, nettverk og rask progresjon i norskopplæringen. Kommunen fikk tilført viktig kompetanse som de har behov for i sin oppgaveløsing.

Sist oppdatert: 30. mars 2020

Mål og målgruppe

Hovedmålet var å utvikle en metode som gir god integrering av nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller arbeidserfaring. Dette gjennom å koble flyktninger til ordinær arbeidssituasjon tidlig.

Tiltaket hadde flere delmål: 

  • Gi flyktninger norskopplæring i norsktalende arbeidsmiljø i tillegg til norskundervisning på kveldstid.
  • Tilføre ressurser kommunen trenger for å løse kommunens utfordringer og oppgaver.
  • Utvikle et mentorprogram for å sikre god oppfølging av deltakere på arbeidsplassen, samt profesjonalisere mentorrollen i kommunen.

Målgruppen var nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring.

I tillegg ble det gjennomført kompetansekartlegging og individuelle samtaler for å finne ut om de aktuelle deltakerne kunne kommunisere litt på norsk eller engelsk, hadde potensiale for rask progresjon i norskopplæringen og om vedkommende hadde mulighet for norskundervisning på kveldstid. 

Om tiltaket

Tiltaket besto av tre faser:

  • Kartlegging: Den enkeltes behov og ressurser ble kartlagt tidlig. Aktuelle deltakere leverte CV og attester, og hadde kartleggingssamtale og intervju med ansatte i prosjektet og arbeidsgiver. Dette var viktig for å avklare forventninger og for å finne en god match mellom deltaker og arbeidssted. Både den enkeltes utdanning, erfaring og personlige egenskaper ble utnyttet på arbeidsplassen.
  • Skreddersøm: Det er viktig at hver enkelt deltaker får utvikle seg og oppleve mestring på arbeidsstedet. For å få til det, ble arbeidshverdagen tilpasset hver enkelt. Arbeidsoppgavene ble evaluert og justert i takt med utviklingen. I samarbeid med Fjell voksenopplæring ble norskopplæringen tilpasset den enkelte. For eksempel kunne det hende at noen hadde mer utbytte av å ha norskundervisning tidlig på dagen enn på kveldstid. Målsetninger for den enkelte sine fremtidsønsker for jobb og utdanning ble også endret underveis - når deltakerne ønsket det.
  • Tett oppfølging: Den enkelte deltaker, mentor og arbeidsgiver fikk tett oppfølging i prosjektet. Noen arbeidsgivere hadde behov for faste møter en gang i måneden, andre sjeldnere. Prosjektansatte hadde tett kontakt med mentorene, både på e-post og telefon. Deltakerne ble fulgt opp tett, i perioder med ukentlige veiledningssamtaler der prosjektansatte brukte motiverende intervju som metodikk. Karriereveiledning var også en viktig del av prosjektet.

Det omtales som en suksessfaktor for prosjektet at deltakerne fikk lønn. På slutten av prosjektet fikk de også CV og referanser, språkkompetanse og relevant arbeidserfaring som vil være nyttig i deres videre utdanning eller jobb.

Bilde av deltakere 1
10 deltakere har vært med i tiltaket "Rett i jobb" i Fjell kommune.

Organisering og økonomi

Prosjektet var forankret hos rådmann, i kommunens ledergruppe og fagorganisasjoner. Den sterke lederforankringen gjorde at samarbeidet på alle nivå i organisasjonen fungerte bra.

Kommunen har brukt ett årsverk i flyktningetjenesten for oppfølging av ti deltakere. Oppstartsfasen kan kreve noe mer ressurser. Det har vært to prosjektansatte (prosjektleder og prosjektmedarbeider) som har fulgt opp arbeidet og samarbeidet med de ulike tjenestestedene som har hatt deltakere i jobb. Kommunen har mottatt prosjektmidler fra Fylkesmannen og IMDi som har dekket lønnen til de to ansatte.

Kommunen brukte integreringstilskuddet til å dekke lønn til deltakerne. Lønnsbudsjettet på det enkelte tjenestested ble dermed ikke belastet når det gjelder lønn til deltakerne i prosjektet. Ressursavsetning til mentorer tilsvarer det som kreves ved oppfølging av en nyansatt. For voksenopplæringen har Rett i jobb kun medført ordinær ressursbruk.

Resultat

Rett i jobb har gitt gode resultater. For deltakerne har Rett i jobb gitt verdifull arbeidserfaring og nettverk. Deltakerne har også lært norsk hurtig, ettersom dette har vært nødvendig for å kunne gjøre jobben.

Rett i jobb ga også kommunen arbeidskraft til å løse oppgaver som de ellers hadde manglet ressurser til å løse. Prosjektet gav kommunen ti ekstra årsverk og dette gir en styrking av kommunenes tjenestetilbud.

IMDis vurdering

  • Rett i jobb ga gode resultater i form av høy overgang til arbeid for prosjektets deltakere. I tillegg fikk deltakere CV, referanser, kjennskap til norsk arbeidsliv og større nettverk.

  • Tiltaket Rett i jobb svarte godt på behovet og målene kommunen har.

  • Rett i jobb er godt dokumentert og kommunen har laget en metodehåndbok for andre som ønsker å gjøre det samme.

  • Tiltaket krever ikke spesial kompetanse som må skaffes i tilfelle andre kommuner ønsker å ta den i bruk.

  • Rett i jobb var økonomisk gunstig både for kommunen og deltakere.

  • Rett i jobb er overførbart til andre kommuner, men krever høy grad av forankring i kommunens ledelse.

Om vurderingen

IMDis kvalitetssikring av god praksis er basert på systematiske vurderinger etter gitte kriterier. Kriteriene er:

  • Resultater – hvilke resultater gir praksisen?
  • Beskrivelser – er praksisen godt beskrevet?
  • Økonomi – hva kreves av ressurser for å gjennomføre praksisen?
  • Overførbarhet – er det mulig å gjennomføre praksisen andre steder?   

Perspektivet om kunnskapsbasert praksis ligger til grunn for IMDis arbeid med god praksis. Det innebærer at praksiser blir vurdert ut ifra: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.

IMDis arbeid med god praksis bygger på Rambølls rapport Modell for identifisering og formidling av god praksis.

Lenker

Kontaktinformasjon

Navn: Monica Pedersen

Stilling og arbeidssted: Enhetsleder Flyktningtjenesten, Øygarden kommune

Telefon: 90 78 86 12

Fant du det du lette etter?