Dette kan deltakeren ha rett til

Grunnskoleopplæring

Voksne som mangler grunnskoleopplæring eller har for svake grunnleggende ferdigheter til at de kan klare seg i utdanningssystemet eller i arbeidslivet, har rett på grunnskoleopplæring (opplæringsloven §4-1A). Det er kommunen som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringen skal være tilpasset den enkeltes behov og være gratis. Les mer om regelverket rundt voksnes rett til grunnskoleopplæring hos Utdanningsdirektoratet. 

Kommuner og fylkeskommuner kan også tilby ett ekstra år med grunnskoleopplæring til ungdommer som ikke har et godt nok faglig grunnlag til å starte eller gjennomføre videregående opplæring. Les mer om dette i en veileder fra Utdanningsdirektoratet.

Grunnskoleopplæring kan inngå i deltakerens introduksjonsprogram.

Videregående opplæring

Ungdom kan benytte seg av retten til videregående opplæring ut det året de fyller 24 år.

Voksne som har fullført grunnskole eller lignende men ikke videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven § 4A-3). Det samme gjelder de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Retten inntrer fra og med det året de fyller 25 år.

Videregående opplæring kan inngå i deltakeren introduksjonsprogram. Det er også anleding til å ta fag.

Høyere utdanning

Deltakere som har behov for det, kan ta forberedende kurs eller studier for opptak til ordinær høyere utdanning som en del av introduksjonsprogrammet. Utover det er det ikke anledning til å kombinere høyere utdanning med introduksjonsprogrammet. 

De som ønsker å ta høyere utdanning, må søke om opptak til studier på universitet eller høyskole. Det gjelder også de som vil fullføre en påbegynt grad fra utlandet eller bygge på eksisterende grad. Det finnes også særegne tilbud som er rettet mot innvandrere.

Språkkrav for inntak

For opplæring i grunnskolen og videregående opplæring stilles det ingen språkkrav. Det stilles imidlertid språkkrav for opptak til høyere utdanning. Dersom deltakeren ønsker å studere ved en høyskole eller universitet som ikke er organisert innenfor samordna opptak må det undersøkes med det enkelte studiestedet om det stilles språkkrav.

Slik legger du til rette for opplæringen 

  • Hvorvidt deltakeren skal få grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogram er noe man definerer i deltakerens individuelle plan. Den inviduelle planen skal si noe om mål med deltakerens introduksjonsprogram, hvilke aktiviteter og tiltak som må til for å nå disse, og hvilke instanser som har ansvar for hva. Planen skal ta utgangspunkt i den enkelte deltakers forutsetninger, behov og framtidsplaner. Disse skal du kartlegge sammen med deltakeren før dere utarbeider en individuell plan. Les mer om kartlegging og individuell plan her.
  • Opplæringen skal være tilpasset behovet til den enkelte deltaker. I praksis betyr dette kveldsundervisning, fjernundervisning eller mulighet til å ta opplæringen på kortere tid.
  • Kommunen kan selv legge til rette for grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Man kan også kjøpe plasser i nabokommunen eller bruke nettbasert undervisning og privatisteksamen.
  • Flere kommuner har opprettet egne forberedende kurs for personer som skal gjennomføre grunnskole eller som skal ta fag i videregående skole. Forberedende kurs kan også brukes som tiltak i introduksjonsprogrammet.
  • Mange kommuner har god erfaring med å forlenge programtiden for deltakere som skal gjennomføre grunnskole eller videregående opplæring som en del av introduksjonsprogram. Introduksjonsloven sier introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år, men kan ved behov forlenges med inntil ett ekstra år. Hvis deltakeren har behov for mer kvalifisering utover de tre årene, kan kommunen tilby ett år til gjennom Jobbsjansen
  • Hos Utdanningsdirektorater finner du en oversikt over tilskuddsordninger fra flere statlige aktører. Ordningene skal bidra til at ungdom opp til 24 år ikke faller ut av skole og arbeidsliv.

Vedtak, klage og registrering

  • Kommunen må fatte vedtak om deltakselse i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven for alle deltakere. Vedtaksmalen finner du på denne siden.
  • For deltakere som får grunnskoleopplæring i introduksjonsprogrammet, skal kommunen i tillegg fatte vedtak om deltakelse i grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven. Dersom det er aktuelt, skal kommunen også fatte vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven. 
  • For deltakere som får videregående opplæring i introduksjonsprogrammet, skal fylkeskommunen i tillegg fatte vedtak om deltakelse i videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven.

Disse vedtakene kan være separate dokumenter. De kan også kan tas inn i samme dokument. I så fall må det gå tydelig fram i dokumentet hvilke rettigheter de ulike enkeltvedtakene gir deltakeren, at det er en selvstendig klagerett på hvert av enkeltvedtakene, hvem som er klageinstans(er) og når fristen(e) for å klage går ut.

Kommunen skal registrere vedtak om deltakelse i introduksjonsprogrammet i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Vedtak etter opplæringsloven skal ikke registreres i NIR.

Plikt til norskopplæring

Deltakere i introduksjonsprogram vil i all hovedsak ha plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter introduksjonsloven. Norsk for grunnskolen eller videregående telles ikke med som en del av denne opplæringen, men kan gi fritak fra opplæringen. For å få fritaket må deltakeren følge opplæring i norsk for grunnskolen eller videregående der de gis karakter. 

I rundskrivet til introduksjonsloven kan du lese om hvem som kan få fritak fra plikten og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder.

Etter intro: flyktningstipend fra Lånekassen

Deltakere som skal fortsette i grunnskole eller videregående opplæring etter introduksjonsprogrammet, kan søke Lånekassens flyktningstipend. Stipendet har en varighet på ett til tre år, avhengig av hvor lang tid etter innvilget opphold mottakeren starter utdanning.

Flyktninger har ikke rett til flyktningstipend i perioden de mottar introduksjonsstønad fra kommunen/NAV.