Kvalifiseringsarbeid under pandemien

I denne veilederen finner du informasjon som er kan være nyttig i kvalifiseringsarbeidet under koronapandemien. Du finner også eksempler på gode løsninger fra andre kommuner, metoder og tiltak, verktøy og ressurser.

Sist oppdatert: 10. september 2021

Veilederen er ment å være et hjelpemiddel for kommuner som arbeider med kvalifisering etter introduksjons- og integreringsloven. Veilederen kan også være et hjelpemiddel for mer digital tilrettelegging på lengre sikt.

Noe av informasjonen og tipsene handler spesifikt om deltakere i introduksjonsprogrammet, men vil også kunne være relevant for andre målgrupper.

Veilederen er utarbeidet av IMDi og Kompetanse Norge, og blir oppdatert fortløpende under pandemien. Dersom du har tilbakemeldinger til innholdet, eller tips om informasjon veilederen bør suppleres med: vennligst send en e-post til post@imdi.no, med kopi til asl@imdi.no.

Integreringspakkene og tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven grunnet pandemien

Stortinget har vedtatt integreringspakker og midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. IMDi har samlet viktig informasjon for kommunene og fylkeskommunene på en temaside.

Det er svært viktig at kommunene og fylkeskommunene setter seg godt inn i informasjonen om hvem som omfattes av tiltakene, og gir tilbud til de deltakerne tiltakene gjelder for å motvirke eventuelle negative konsekvenser av pandemien på deltakernes kvalifiseringsløp.

Ressurser

Generelle retningslinjer og tiltak i voksenopplæringen under pandemien

Voksne som får opplæring etter opplæringsloven eller introduksjonsloven/ integreringsloven, bør i hovedsak følge råd og føringer i Utdanningsdirektoratets Veileder om smittevern for videregående skole, hvor voksenopplæring omtales i et eget kapittel.

Oppdaterte retningslinjer for smittevern  finner du på Utdanningsdirektoratets nettside om informasjon om koronatiltak i skolen og på regjeringens temasider om koronasituasjonen. For lokale tiltak: se din kommunes nettsider.

På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du også praktiske tips til undervisning hjemme og tips til ressurser som voksenopplæringsstedene kan bruke.

Innholdet er ikke tilpasset undervisning av voksne, men mange av rådene og ressursene vil være relevante også for voksenopplæringen.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og beredskapsplan

Kompetanse Norge anbefaler at det enkelte opplæringssted gjennomfører en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og utarbeider en beredskapsplan. På den måten er skolen mer forberedt ved endringer i smittesituasjonen, og kan dermed sette inn forebyggende tiltak tidlig.

Ressurser for arbeid med beredskapsplan

På Utdanningsdirektoratets nettsider finnes det aktuell informasjon og veiledning for arbeid med beredskapsplan, rettet både mot skoleeiere og skoleledere.

Opplæring

Som hovedregel skal deltakere i introduksjonsprogrammet få opplæring på opplæringsstedet. Hvis smittetiltak gjør det nødvendig å redusere antallet deltakere som er fysisk til stede samtidig, må den enkelte få hele eller deler av opplæringen hjemme. Skolene må gi opplæring hjemme fra første dag.

«For noen deltakere kan det være en fordel å delta i digital undervisning, men gjerne da som et supplement til vanlig undervisning med oppmøte. Vi mener at det digitale er et godt supplement, men at det ikke på en fullgod måte kan erstatte undervisning med fysisk tilstedeværelse. En mister mye gjennom det digitale med tanke på det mellommenneskelige. Det kan for eksempel være vanskeligere for lærer å få en forståelse av hvor mye den enkelte forstår/ikke forstår. For deltakere med gode digitale ferdigheter kan mange oppfølgingsoppgaver utføres med hjelp av digitale løsninger».

Avdelingsleder ved flyktningetjenesten i Haugesund

Økt bruk av digital kommunikasjon

I 2020 og 2021 er det gjennomført ulike undersøker om kommunenes og fylkeskommunenes erfaringer med kvalifiseringsarbeid under pandemien. Funn i undersøkelsene tyder på at pandemien har medført en rask vekst i bruken av digitale verktøy i introduksjonsarbeidet. Kommunene har både tatt i bruk nye digitale plattformer, og utvidet bruken av det som allerede var etablert. 

Digital opplæring krever digital kompetanse

Det er viktig å ta utgangspunkt i det deltakerne allerede kan, og bygge videre på dette. For noen deltagere kan det for eksempel innebære å bruke smarttelefon eller nettbrett, framfor pc, samt å bruke digitale/sosiale medier de allerede er kjent med.

«Det er også en utfordring for deltakere i introduksjonsprogrammet med svært lite skolefaglig bakgrunn, for dem er det ofte vanskelig å håndtere det digitale. I disse tilfellene har vi ofte brukt WhatsApp som deltakeren allerede var kjent med til oppfølging av deltakerne.»

Avdelingsleder ved flyktningetjenesten i Haugesund

Kartlegg digitale ferdigheter

Kommunenes erfaringer har vært at det er lett å både over- og undervurdere deltakernes digitale kompetanse. Tilpassing av opplæringen og den digitale veiledningen forutsetter derfor at du er godt kjent med, eller kartlegger elevens/deltakerens digitale ferdigheter.

«Etter en grundig kartlegging av deltakernes digitale ferdigheter, kjøpte vi inn digitale kurs fra eksterne aktører, og kjørte digital opplæring ut fra nivåene, men med ekstra fokus på gruppen med det laveste nivået. Her gikk opplæringen i hvordan å bruke ulike kommunikasjonskanaler, følge og delta i digital undervisning, samt hvordan å sende inn digitale oppgaver og lekser»

Avdelingsleder ved NAV Arbeid og integrering, Lillestrøm kommune

Verktøy og ressurser i planlegging og gjennomføring av opplæring

Digital opplæring

  • Covid-19: Nyttige ressurser for digital undervisning
    Her finner du oversikt over ressurser fra læresteder, faglærere og leverandører om digitale verktøy, opplæringsressurser og andre tips. Siden er utviklet for høyere utdanning, men tipsene kan tilpasses voksenopplæringen. Utviklet av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT).
  • Informasjon om koronavaksinasjonsprogrammet gjennom opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere
    Nettressurs som skal bidra til at voksne innvandrere som deltar i introduksjonsprogram og voksenopplæring får tilgang til kvalitetssikret informasjon om koronavaksiner. Ressursen består av animasjonsfilmer og brosjyrer utviklet av FHI på flere språk, presentasjoner som kan benyttes i klasserommet, samt råd og tips til lærer.
  • Alfagodigital
    Her finner man tips og inspirasjon for grunnleggende lese- og skriveopplæring for voksne, og hvordan man kan bruke digitale ressurser i opplæringen. Utviklet av Nordisk Netværk for Voksnes læring, Bærum Voksenopplæring og Kompetanse Norge.
  • Skolekassa.no
    Elektronisk portal med læringsressurser og læremidler for elever med kort botid i Norge og elever med norsk som andrespråk i fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag. Nettsiden passer for grunnskole for voksne og Kombinasjonsklasser. Ressursene finnes på bokmål, nynorsk, arabisk, dari, engelsk, kurmandji, pashto, tigrinja og somali. Noen sider krever innlogging via Feide. Nettsiden er initiert av Kunnskapsdepartementet og utviklet i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, NAFO og andre på OsloMet.
  • Digitale læringsressurser fra KS
    Her finner man digitale ressurser innenfor enkelte samfunnsfaglige temaer. Utviklet av KS.
  • Teknologi i opplæringen
    Her finner man spesialpedagogiske tips og digitale ressurser til hjemmeundervisning fra Statens spesialpedagogiske tjeneste (Statped).
  • Yrkesnorsk.no
    Yrkesnorsk er en nettside for voksne innvandrere med norsk som andrespråk. Fagressursene er utviklet for Voksenopplæringen i Skien kommune, og kan brukes av alle som ønsker det.
  • Nettressurser fra Sandefjordskolen
    Her finner du en samling nettressurser som er laget for skolene i Sandefjord, men alle er velkomne til å bruke portalen. Nettsiden har særlig lagt vekt på opplæring i norsk.

Opplæring i digital kompetanse

  • Digidel.no
    Gratis ressurser for deg som driver opplæring i digital kompetanse. Ressursene er delt inn etter nivå ut fra nybegynner, litt øvet og øvet. Tilgjengelig på språkene tigrinja, arabisk, engelsk, polsk, urdu og somali. Nettstedet er initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kompetanse Norge.
  • Digital kompetanse
    Her finner du faglige anbefalinger om hvordan deltakere i introduksjonsprogrammet kan få tilrettelagt og relevant opplæring i digital kompetanse. Utviklet av Kompetanse Norge.

Kompetanseheving og erfaringsdeling for pedagogisk personell

  • Digital undervisning - på skolen og hjemme
    Kompetansepakken gir støtte til skoleeiere, skoleledere og lærere som skal ivareta elevenes opplæring gjennom en god digital praksis for elever som er fysisk til stede i undervisningen og elever som må være hjemme. Vi anbefaler at kompetansepakken gjennomføres som et sammenhengende utviklingsarbeid i skolens profesjonsfellesskap, men den kan også brukes med utgangspunkt i enkeltmoduler. Pakken tar utgangspunkt i tre ulike scenarioer: klasseromsundervisning, hybrid undervisning og fjernundervisning. Kompetansepakken er gratis, og du kan logge på med Feide eller opprette en egen bruker.
  • Digital hjemmeundervisning – en samleside
    Her finner man tekster, videoer og andre nyttige ressurser knyttet til digital hjemmeundervisning. Utviklet av Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS), Universitetet i Oslo.
  • Slipp nettbrettene fri
    Arendal kommune har tatt i bruk nettbrett i norskopplæringen for deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn i introduksjonsprogrammet. Arendal mener nettbrett gjør læring utenfor skoletiden enklere, det gir mengdetrening og digital kompetanse. Her finnes informasjon om tiltaket, og råd til hvordan å selv komme i gang med å bruke nettbrett i norskopplæringen.
  • Norsk på nett
    Ålesund kommune har kombinert digital kommunikasjon via app, papiroppgaver og videoer for å gi elever i alfabetiseringsklassen opplæring i norsk under pandemien. Her finner dus informasjon om tiltaket, og råd til hvordan å selv komme i gang med et tilpasset undervisningsopplegg for målgruppen.
  • Digital lesing
    Webinar fra 2. november 2020 om digital lesing og (in)effektiv(?) bruk av digitale enheter i elevenes leseopplæring. Utviklet av Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS), Universitetet i Oslo.
  • Kvalitet i nettundervisning - en veileder
    Fleksibel utdanning Norge har laget en kvalitetsguide med veiledning, tips, oversikter og undervisningsopplegg for deg som utvikler, planlegger og gjennomfører undervisning og læringsaktiviteter på nett.

Gjennomføring av eksamen

Sårbare elever/deltakere

Noen elever/deltakere kan være ekstra sårbare i situasjonen som pandemien skaper. Personene det gjelder bør tilbys tettere og mer tilpasset oppfølging. Kommunen og opplæringsstedet må foreta en konkret vurdering av hvem som trenger ekstra oppfølging, og hvordan dette best skal gjennomføres.

Systematisk tilnærming til sårbare elever/deltakere

Skoler, flyktningetjenesten og andre ansvarlige bør

  • definere hvem som er sårbare elever/deltakere
  • definere hvilken kompetanse som er nødvendig for å jobbe med denne gruppa
  • sette mål for opplæringen og oppfølgingen, og legge planer for hvordan de skal sikre alle deltakere et forsvarlig tilbud
  • etablere gode rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester for å skaffe seg oversikt over hvilke elever/deltakere som trenger oppfølging av fysiske og/eller psykiske helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle årsaker
  • etablere rutiner og samarbeid med relevante tjenester for å sikre oppfølging av elever/deltakere med mye fravær. Dette inkluderer elever/deltakere som er i risiko for å falle ut av opplæringen eller kvalifiseringsløpet.

Sårbarhetsfaktorer

Flyktninger og nyankomne innvandrere kan oppleve pandemien som særlig utfordrende. Både barn og voksne kan reagere sterkere enn andre på stress og usikkerhet i forbindelse med smittesituasjonen og nedstengningen av samfunnet.

Flyktninger og nyankomne innvandrere kan også lettere rammes av usikkerhet knyttet til for eksempel tilgangen til helsetjenester, den økonomiske situasjonen med permitteringer, arbeidsledighet og de tilgjengelige støtteordningene, stenging av frivillige støttetiltak, ensomhet og språkbarrierer når de skal finne informasjon om smittevern og tiltak.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) beskriver i notatet Flyktninger og asylsøkere – familier, barn og enslige under koronapandemien sårbarhetsfaktorer som er forbundet med å ha fluktbakgrunn og psykososiale konsekvenser av pandemien som særlig gjelder flyktninger, men som også vil kunne gjelde andre innvandrergrupper.

Prinsipper for psykososial oppfølging

Det er viktig at kommunene klarer å fange opp sårbare personer med økt hjelpebehov ved å ha god og tett dialog i oppfølgingen. I tillegg er det viktig å koble på aktuelle hjelpetjenester og tolk ved behov.

I notatet Prinsipper for psykososial oppfølging av voksne beskriver NKVTS viktige prinsipper for en proaktiv oppfølgingsmodell basert på eksisterende tilbud, tjenester og organisasjoner for oppfølging av voksne med hjelpebehov.

Bruk tolk ved behov

Det aktuelle tjenestestedet må vurdere behovet for bruk av tolk, for eksempel for deltakere med svake norskferdigheter i forbindelse med oppstart av digital opplæring.

IMDi har utarbeidet en veileder for bruk av tolk i informasjonsarbeidet under koronapandemien. Veilederen kan være et nyttig hjelpemiddel også ved behov for tolk i kvalifiseringsarbeid under pandemien.

Ikke glem mulige ekstratilskudd til nyankomne flyktninger

For nyankomne flyktninger er det viktig å vurdere hvilke konkrete behov den enkelte personen har, hvilke ressurser dette krever, og å ta i bruk de mulighetene som ligger i tilgjengelige tilskuddsordninger. Kristiansand kommune har profesjonalisert og spesialisert arbeidet med å søke ekstratilskudd, for at bosettingen skal bli så bra som mulig for den enkelte.

Eksempler på psykososial oppfølging fra IMDis kommuneundersøkelse

I IMDis kommuneundersøkelse for 2020 blir hyppig kontakt med deltakerne trukket frem som viktig, ikke bare for å følge opp kvalifiseringsløpet, men også for å følge opp den enkeltes generelle livssituasjon.

Noen kommuner forteller også om forsterket oppfølging av de mest sårbare barnefamiliene og særlig sårbare deltakere. Eksempler på tiltak som nevnes er

  • leksehjelp til både voksne og barn
  • samlinger i små kohorter
  • gruppeturer i skogen
  • individuelle gåturer med miljøarbeider
  • samtaler med psykolog etter behov
  • digitalt kurs i depresjonsmestring (KID)

Skjermtolking trekkes også frem som noe som har hatt stor verdi under pandemien. Les mer om skjermtolking i veileder til bruk av tolk under koronapandemien på imdi.no.

Ressurser for psykososial oppfølging

  • NKVTS har utarbeidet generelle råd under korona-pandemien rettet mot ulike deler av befolkningen. Flere av tekstene er oversatt til ulike språk.
  • Mental Helse Oslo har utviklet nettsiden «Spør mer», med informasjon om psykisk helse på en rekke ulike språk, og tilbyr en chattetjeneste på norsk og engelsk.
  • Caritas Norge har etablert en digital veiledningstjeneste der innvandrere kan få informasjon og veiledning på en rekke språk. Veiledere svarer på spørsmål om blant annet smittevern, reise, permitteringsregelverk og dagpengesøknader.
  • I Haugesund fikk deltakere i introduksjonsprogrammet raskt etter utbruddet av pandemien tilbud om deltakelse i digitale refleksjonsgrupper. Hensikten har vært å skape alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt.

Arbeidsrettet kvalifisering

Erfaringer fra kommunene tyder på at pandemien og nedstengning av samfunnet kan ha påvirket deltakere i introduksjonsprogrammet i arbeidsrettede kvalifiseringsløp i ekstra stor grad. Det har vært utfordrende for mange kommuner både å formidle flyktninger og nyankomne innvandrere til ordinært arbeid, og å opprette og følge opp praksisplasser. Det er derfor viktig å forberede alternative tilbud, og ta disse i bruk ved behov.

Karriereveiledning

Situasjonen i arbeidsmarkedet tilsier at det også kan være grunn til å revurdere deltakernes yrkes- eller utdanningsmål, og tiltakene som er planlagt for å oppnå disse.

Deltakere i introduksjonsprogrammet som fikk første oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, har rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning etter integreringsloven. Se Kompetansekartlegging og karriereveiledning | Introduksjonsprogrammet (imdi.no) for mer informasjon.

Midlertidig lov til introduksjonsloven (lovdata.no) gir imidlertid også deltakere i introduksjonsprogrammet som ble bosatt før 1. januar 2021, rett til å få vurdert om de har behov for karriereveiledning. Det er fylkeskommunen som skal sørge for karriereveiledning. Se IMDis temaside om Integreringspakkene og midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven under pandemien for mer informasjon.

For deltakere i andre kvalifiseringsløp finnes det ellers en rekke ressurser og verktøy man kan bruke eller la seg inspirere av i arbeidet med karriereveiledningen. Se for eksempel karriereveiledning.nojobbkompassetveilederforum.noutdanning.no og vilbli.no.

Samarbeid med arbeidsgivere

Mange kommuner har et godt samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv om både praksis og rekruttering, og har etablerte arbeidsgivernettverk som de benytter seg av. Under pandemien har det imidlertid ikke alltid vært mulig å gjennomføre praksis på grunn av nedstenging eller andre smitteverntiltak. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor.

Det er derfor viktig å ha jevnlig dialog med arbeidsgivere i perioder som praksis og rekruttering er vanskelig, om mulighetene for dette når retningslinjene for smittevern tillater det. Det kan også være viktig å ha dialog om relevante virkemidler for å understøtte samarbeidet.

Bistå arbeidsgiverne med å finne løsninger

Arbeidsgivere kan også være usikre på å ta inn praksiskandidater under pandemien. Det er viktig å finne praktiske løsninger og legge til rette for at deltakere og arbeidsgivere kan inngå samarbeid om praksis og rekruttering steder der det er mulig å gjennomføre. Du kan være med på å trygge arbeidsgiver og deltakere ved å diskutere og reflektere rundt smittevern og informasjon om korona.

«Vi gir informasjon og opplæring i smittevernregler og tiltak for deltakere i praksis, og ved oppstart av praksisplass er vi med på arbeidsplassen for å trygge arbeidsgiver så godt vi kan. Vi lagde en film sammen med overlegen som viser regler for smittevern og informasjon om korona slik at vi kan snakke om og reflektere rundt dette med deltakerne og arbeidsgiverne på arbeidsplassen.»

Fagleder for flyktningetjenesten i Aurland og Lærdal

Virkemidler i regi av NAV

Virkemidler i regi av NAV, slik som midlertidig lønnstilskudd, mentortilskudd og inkluderingstilskudd, kan være aktuelle tiltak for at arbeidsgiveren skal ønske og ha mulighet for å tilby deltakeren arbeid eller praksisplass. 

«Vi har brukt både mentortilskot og arbeidstrening for deltakarar i praksis i introperioden etter mars 2020. Mentortilskotet har styrka moglegheita til å få praksis fordi det frigjer mentoren gjennom timesbetaling til bedrifta. Dette fører til ekstra god oppfølging frå bedrifta og bedrifta syns det er meir attraktivt enn elles. Det kan sjå ut som bedrifta blir meir dedikert. Mentoren får i tillegg ei erfaring som vedkomande kan ta med seg på CV og vert ein føregangsperson for bedrifter som er opptatt av inkludering.»

Fagleder for flyktningetjenesten i Aurland og Lærdal

Alternative former for arbeidsrettet opplæring

Når nedstengning, smittevernhensyn eller arbeidsgivers kapasitet begrenser muligheten for å bruke vanlige opplæringsarenaer, er det viktig å finne alternative måter å tilby arbeidsrettet opplæring.

Mange av ressursene og rådene du finner under punktet «Opplæring» i denne veilederen er relevante i arbeidet med å tilby arbeidsrettet innhold i kvalifiseringsløp, når det gjelder praktisk-pedagogisk tilrettelegging og tekniske løsninger.

Flyktning- og innvandrertjenesten i Lørenskog kommune har utviklet et digitalt arbeidsrettet undervisningsopplegg med oppgaver, oppgavemaler og smittevernskurs. De har også gjennomført bransjerettet gruppeoppfølging for sine deltakere i introduksjonsprogrammet via Teams, og opprettet en egen nettside med oversikt over oppgaver og annet arbeidsrettet opplæringsmateriell. Siden er ment å være til inspirasjon for andre som jobber med arbeidsrettet kvalifisering.

Andre kommuner har gode erfaringer med bruk av digitale kanaler ved gjennomføring av kurs for deltakere i introduksjonsprogrammet.

«Under pandemien har vi gjort oss gode erfaringer med å bruke Teams for gjennomføring av kurs og opplæring. Vi har erfart at digitale kurs gjør at noen deltakere deltar mer aktivt enn de gjør ved oppmøte, delvis fordi de sitter hjemme i trygge rammer.

De første digitale samlingene bør kursholderen sette av et kvarter før møte til teknisk støtte som for eksempel pålogging, internettilgang og også å være tilgjengelig på telefon. Vi opplever at behovet for teknisk støtte faller raskt ettersom deltakerne har vært med på en samling eller to.»

Avdelingsleder ved NAV Arbeid og integrering, Lillestrøm kommune

Fagressursen for introduksjonsprogrammet

For faglig innhold, og arbeids- og yrkesrettede verktøy og ressurser i arbeidsrettede tilbud under pandemien anbefales også fagressursen for introduksjonsprogrammet. Se særlig innhold i introduksjonsprogrammet og samlingen av verktøy og ressurser i fagressursen.

Fagressursen for introduksjonsprogrammet er utviklet for å understøtte integreringsreformen og ny lov om integrering. Innholdet er imidlertid også relevant for arbeidet med deltakere i introduksjonsprogrammet etter introduksjonsloven, og for kvalifiseringsarbeid med andre målgrupper. Det faglige innholdet er utviklet i nært samarbeid mellom IMDi og Kompetanse Norge. 

Integreringsfremmende aktiviteter i kvalifiseringsløp

Samarbeid med frivillig sektor

Mange kommuner samarbeider godt med frivillig sektor om integreringsfremmende tiltak for flyktninger og nyankomne innvandrere.

Frivillige organisasjoner tilbyr blant annet norsktrening, leksehjelp og friluftsaktiviteter, og har under pandemien tilpasset noen av disse tilbudene. Slike aktiviteter kan være et nyttig supplement til kjerneaktivitetene i kvalifiseringsløp, og kan støtte opp under både psykososial oppfølging, og arbeids- og utdanningsrettede tiltak.

Se også temasiden i fagressursen for introduksjonsprogrammet om supplerende aktiviteter i frivillig sektor.

Ressurser

Tilbudene i frivillig sektor kan endre seg relativt raskt, nettopp fordi de bygger på frivillig innsats. Lokale bibliotek, frivilligsentraler og lokallag i større organisasjoner som Røde Kors og Den Norske Turistforening (DNT) er gode steder å starte for å få oversikt.

Sosiale medier kan også være en nyttig kilde til dagsaktuelle aktiviteter. Siden mange tilbud er digitale under pandemien, kan det i tillegg være verdt å se på tilbud utenfor eget nærområde.
Nedenfor har vi trukket frem noen konkrete eksempler på tilgjengelige ressurser i frivillig sektor.

Norsktrening

Kompetanse Norge har utarbeidet en temaside om norsktrening. På temasiden finner du blant annet tips om organisering, arbeidsmåter og gjennomføring, ressurser til bruk i norsktreningen og kontaktinformasjon til de største frivillige organisasjonene som tilbyr norsktrening.

Pandemitilpasset norsktrening: eksempler til inspirasjon

Da koronapandemien kom, endret Norsk Folkehjelp Bodø språkkafeen til såkalte walk & talk-møter, der det å bli kjent i nærområdet kombineres med viktig informasjon om koronapandemien. Slik kunne norsktreningen fortsette utendørs.

Et annet eksempel er Deichmanske bibliotek i Oslo, som blant annet tilbyr digital norsktrening.

Digitale friluftskurs

DNT har utviklet digitale friluftskurs med tips om planlegging, bekledning, mat, og utstyr som kan være nyttig for alle som vil ut på tur.

Flyktningguide

I møte med en ny hverdag i Norge har mange flyktninger behov for informasjon og kunnskap om lokalsamfunn, kultur og språk. Flyktningguide i regi av Norges Røde Kors tilbys i lokalforeninger over hele landet, i samarbeid med den kommunale flyktningetjenesten. Frivillige flyktningguider og flyktninger kobles sammen og møtes jevnlig, og flyktningeguidene kan være en god støtte under pandemien.

IMDis eksempelbank: «Lær fra andre»

IMDi har også samlet eksempler på informasjons- og integreringsarbeid i koronasituasjonen som kan være til inspirasjon for andre.

Foreldreveiledning

Foreldreveiledning kan være et nyttig supplement til arbeids- og utdanningsrettet oppfølging i kvalifiseringsløp, slik som introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen. Særlig under pandemien kan veiledning og støtte i foreldrerollen være viktig. For deltakere i introduksjonsprogrammet med vedtak etter den nye integreringsloven, er foreldreveiledning et obligatorisk innholdselement.

Fagressursen for introduksjonsprogrammet inneholder anbefalinger, verktøy og ressurser om foreldreveiledning.

Ressurser

Digitale ressurser for ICDP

International Child Development Programme (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. ICDP Norge har utviklet et eget opplegg for gjennomføring av ICDP grupper digitalt. På ICDP sine nettsider finnes det mer informasjon om hvordan å komme i gang med digital gruppeveiledning.
ICDP Norge har også laget en video med råd om hva barn trenger når verden rundt dem oppleves usikker, til bruk i grupper og i opplæring. Videoen finnes på somali og arabisk (engelsk undertekst), og på norsk (norsk og engelsk undertekst).

Digitale ressurser for DUÅ

De Utrolige Årene (DUÅ) er en dokumentert programserie for å hjelpe barn med atferds- og sosiale vansker og deres familier. DUÅ tilbyr nettbasert opplæring innenfor utviklingsstøttende, forebyggende og behandlende tiltak for barn, deres familier, skoler og barnehager. Det er nødvendig å registrere seg for å få tilgang til påmelding og nettbasert materiell.

Kunnskapsgrunnlag

Fant du det du lette etter?