Lurt med på ferie

Ville du sagt nei til en ferie med familien din? Jeg hadde egentlig ikke så innmari lyst, men jeg ble overtalt.

Mamma sa at jeg trengte en pause fra Norge. Det gikk ikke så bra med meg på skolen. Jeg var vel litt sløv og hadde stort fravær, dårlige karakterer og likte best å henge med vennene mine. Læreren min prøvde å snakke med meg, men jeg var ikke interessert i å snakke med henne.

Derfor var det mye krangling hjemme med mamma. Hun var oppgitt over meg og visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Det var sommeren etter første klasse på videregående. 

Det var en lang sommer

Jeg har en stor familie i Somalia og mange fettere og kusiner på min alder. Jeg har ikke så mye til felles med dem, vi ses så sjeldent.  Jeg husker at jeg kjedet meg og savnet vennene mine i Norge.

Jeg gledet meg til å reise hjem

Kvelden før vi skulle reise til Norge ble jeg fortalt at jeg ikke skulle være med de andre hjem. Familien hadde bestemt at jeg skulle være igjen hos bestemor i ett helt år!

Da raknet alt

Jeg ble veldig sint og begynte å skrike på mamma. Som straff tok hun fra meg mobilen og de neste dagene fikk jeg ikke lov til å gå ut av huset. Mamma og småsøsknene mine reiste fra meg. Jeg ble igjen uten pass, mobil og penger.

Det verste året i mitt liv

Jeg måtte hjelpe bestemor og tantene mine med husarbeid og passe alle småbarna. Jeg fikk ikke lov til å ha kontakt med noen i Norge.

Da det var gått ett år og jeg skjønte at det heller ikke var sikkert at jeg skulle få komme hjem da, prøvde jeg å bli venn med nabojenta, Fatma. Familien hennes ville ikke at hun skulle ha kontakt med meg fordi de mente jeg var en dårlig jente.

Etter hvert fikk  jeg og Fatma god kontakt og hun hjalp meg sånn at jeg fikk kommet meg på en PC. Jeg sendte melding til læreren min og sa at jeg trengte hjelp til å komme tilbake til Norge. Vennene mine i Norge hadde også tatt kontakt med henne og sagt at de ikke hadde hørt fra meg på kjempelenge, og at de tenkte at jeg kanskje var blitt tvangsgifta, eller noe.

De kunne ikke hjelpe meg med en gang

Norge har ikke ambassade i Somalia, men jeg fikk kontakt med ambassaden i Nairobi. De kontaktet noen som jobber med sånne saker hjemme i Norge. Etter hvert fikk de ovetalt mamma til å gå med på at jeg fikk komme tilbake til Norge. Jeg gledet meg til å være tilbake på skolen igjen og treffe venner.

Jeg stoler på deg

Er du redd det kan skje med deg eller en venn?

Hører du ofte fra foreldrene dine at de trenger å få bedre skikk på deg? At du trenger mer disiplin eller må leve mer i tråd med deres kulturelle tradisjoner? Blir det mye krangling og diskusjoner hvor du opplever at de voksne ikke forstår deg? Da er det viktig at du snakker med en du stoler på, som læreren din, helsesykepleier eller en rådgiver på skolen. De kan kanskje hjelpe deg med å forklare dine tanker og følelser for foreldrene dine eller til å komme i kontakt med andre som kan hjelpe deg.

Om du frykter å bli etterlatt i utlandet, mot din vilje. Ikke reis. Det er vanskelig for norske myndigheter å hjelpe folk som er i utlandet. Er du under 18 år er det foreldrene dine som har ansvar for deg, også i utlandet.

Se flere det er bra å snakke med

Mine rettigheter

Etterlatt

Du har rett til å vokse opp under trygge og stabile forhold, og med god omsorg fra voksne.

Barn som er fylt 12 år, må samtykke i en avgjørelse om å dra på utenlandstur uten en forelder med foreldreansvar.

Vi er her for deg

Bekymret for en utenlandsreise?

Er du lærer, og frykter at en av dine elever skal bli etterlatt i utlandet? Eller har du blitt kontaktet av noen som blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje?

Her finner du en samtaleguide med konkrete spørsmål du kan bruke i samtale med eleven som du er bekymret for.

På nettstedet rettentil.no finner du flere råd og hjelp.

Hvis eleven ikke møter på skolen, følger du denne veilederen fra Utdanningsdirektoratet.

Ta kontakt!

Hvis noen blir etterlatt i utlandet:

  • Ta kontakt med nærmeste ambassade. Kontaktinformasjon over alle norske ambassader finner du på norway.no
  • Ambassaden kan gi råd og veiledning, og sammen med andre norske myndigheter vurdere hvordan de best kan hjelpe.
  • Hvis ambassaden er stengt, kan du velge å bli satt over til Utenriksdepartementets operative senter i Oslo, som har døgnåpent.
  • Ved noen ambassader (Amman, Nairobi, Islamabad og Ankara) er det integreringsrådgiver med spesiell kompetanse til å hjelpe unge som er utsatt for eller frykter tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller å bli ufrivillig etterlatt i utlandet.

Det er veldig vanskelig for norske myndigheter å hjelpe i utlandet. For unge under 18 år, er det foreldrene som har ansvaret, også i utlandet.