Hvem kan gi tilbud om opplæring?

Kommunene skal tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen for introduksjonsloven. Kommunen må også sørge for å informere om ordningen (informasjonsplikten). 

Kommunale voksenopplæringssentre er godkjente tilbydere av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det samme gjelder andre aktører som kommunen har inngått avtale med, for eksempel et studieforbund eller en privat tilbyder

Kompetanse Norge følger opp læreplanen knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og jobber for at opplæringen skal være mest mulig arbeidsrettet. Kompetanse Norge gir også råd til arbeidsgivere om norskkrav i arbeidslivet og utvikler ressurser til norsktrening for frivilligheten.

Kommunen skal lage en lage en individuell plan på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og videre planer for livet i Norge. Planen skal lages i samarbeid med den enkelte deltaker og angir nivå på opplæringen, og mål for skriftlige og muntlige ferdigheter ved avslutning av opplæringen. I læreplanen er språkferdighetene beskrevet på fire nivåer: A1, A2, B1 og B2. 

Oppstart

IMDi plukket ut 20 kommuner som var best på rask oppstart i opplæringen og som hadde minimum 30 deltagere. De ble spurt om hvordan deres praksis og verktøy har bidratt til rask oppstart. Svarene vi fikk danner grunnlaget for disse anbefalingene:

  • Månedlig gjennomgang av rapporten i NIR: "Personer i kategori rett og/eller plikt til norskopplæring uten vedtak om norskopplæring». Rapporten gir kommunen en oversikt over tilflyttede innbyggere. Tidligere har denne rapporten vært lite brukervennlig, men den er nå forbedret.
  • Nye innbyggere med rett og plikt til opplæring må kontaktes og informeres om sine rettigheter, enten via brev, telefon, møter eller annet. 
  • Bruk gjerne IMDis informasjonsbrev på ulike språk for å nå ut til flest mulig personer. Det er mulig å legge til kommunens logo på informasjonsbrevene. Malene finner du her. 
  • Annonser norsk- og samfunnskunnskapskurs i lokalaviser og gjerne på kommunens hjemmeside. 
  • Informasjon gjennom lokale innvandrerorganisasjoner eller foreninger kan nå personer som ellers ikke ville fått kjennskap til sine rettigheter og plikter før de har lært seg tilstrekkelig norsk.
  • Heng opp plakater på utvalgte språk på steder der mange ferdes. 
  • For at det skal være en reell mulighet for deltakere å starte innen tre måneder, bør kommunene ha inntak til opplæring hver tredje måned.

Tilpasset opplæring og organisering i spor

Norskopplæringen i norsk organiseres i form av tre spor med ulik tilrettelegging og fremdrift.

Opplæringen i de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger, derfor vil arbeidsmåter, læremidler og gruppestørrelse variere. 

  • Spor 1: For deltakere som har liten eller ingen skolegang. Her finnes også en alfabetiseringsmodul for personer som er helt uten lese- og skriveerfaring. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på spor 1: 
    • muntlige ferdigheter: nivå A2 eller B1
    • skriftlige ferdigheter: nivå A1 eller A2
  • Spor 2: For deltakere med noe skolebakgrunn. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på spor 2:
    • muntlige ferdigheter: nivå A2 eller B1
    • skriftlige ferdigheter: nivå A2 eller B1
  • Spor 3: For deltakere med god allmennutdanning, påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på spor 3: 
    • muntlige ferdigheter: nivå B1
    • skriftlige ferdigheter: nivå B1

Arbeidsrettet norskopplæring

Læreplanen åpner for at opplæringen kan foregå helt eller delvis på en praksisplass eller deltakerens arbeidsplass, både innenfor og utenfor introduksjonsprogrammet og på heltid eller deltid.

  • For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn (spor 1) og analfabeter vil det være nyttig å organisere opplæringen med sikte på å få konkret arbeidserfaring, norskferdigheter og kompetanse i deler av fag knyttet til en arbeidsplass.
  • For deltakere med en del skolegang (spor 2) kan det passe bedre med et opplæringsløp med norskopplæring kombinert med fagopplæring og arbeidspraksis. 
  • For deltakere med god allmennutdanning (spor 3) bør opplæringen legge til rette for at deltakeren raskt kommer ut i selvstendig arbeid, slik at de får arbeidserfaring og fast tilknytning til arbeidslivet. 

Oppfølging og samarbeid 

For å få til kvalitet i opplæringen må både arbeidsgiver, veiledere på arbeidsplassen, deltakere og norskopplæringen jobbe tett sammen. Norskopplæringen må være knyttet opp til det aktuelle yrkesfaget. Kompetanse Norge har verktøy, læremidler og andre ressurser til bruk for arbeidsrettet norskopplæring.

Norskopplæring som en del av grunnskolen

Mange kommuner tilbyr norskopplæring som en del av et grunnskoleløp for deltakere i introduksjonsprogrammet. Det gjør at mange som har mangelfull skolegang får en anledning til å fullføre grunnskolen. 

Også for deltakere som bare har rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan opplæringen kombineres med grunnskoleopplæringen.

Norskopplæring i grunnskolen følger læreplanen etter opplæringsloven og er ikke godkjent i henhold læreplanen etter introduksjonsloven. Dersom de følger en grunnskoleopplæring i norsk der de gis karakter, og de består, kan dette gi fritak. Ofte gis det ikke karakter i norskfaget, og fritak må oppnås gjennom beståtte norskprøver. 

Unge asylsøkere og personer med oppholdsvedtak som deltar i grunnskoleopplæring

Mange unge og unge voksne begynner i et grunnskoletilbud. Hvis de har fått et vedtak om opphold, vil de som er, eller blir 16 år de første tre årene etter innvilget opphold, også bli omfattet av introduksjonsloven. 

Det er viktig at denne gruppen fanges opp og at skolene samarbeider i kommunen. Samarbeidet kan dreie seg om opplæring, trening til norskprøver eller andre løsninger som gjør at personene innfrir sin plikt etter introduksjonsloven, slik at de senere kan søke om permanent opphold eller statsborgerskap.

Kommunen mottar norsktilskudd for disse personene etter fylte 16 år.

Rapport om konsekvensen av mangelfull grunnopplæring av flyktninger og asylsøkere

Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo med anbefalinger om tiltak i skolen for å legge til rette for at elever skal lykkes videre i utdanning, arbeids- og og samfunnsliv.

Språkpraksis

Hensikten med språkpraksis er å forbedre språkferdighetene og gi deltakerne mulighet til å praktisere norsk i autentiske situasjoner. Språkpraksis kan arrangeres gjennom voksenopplæringen, eller i annen kommunal regi.

I et brev til IMDi og Kompetanse Norge fastslår Justis- og beredskapsdepartementet at språkpraksis må ha en kvalitet som fører til språkutvikling for at den skal kunne telles som norsktimer.

Det er opp til kommunen å vurdere om deltakeren skal ha språkpraksis og hvor mange timer den skal utgjøre. Per i dag finnes det ingen maksgrense for hvor stor andel av den pliktige opplæringen som kan være språkpraksis. Det vil departementet se nærmere på ved en eventuell gjennomgang av regelverket.

Departementet presiserer at språkpraksis kan telles med som en del av norskopplæringen dersom:

  • Det er en reell mulighet for deltakeren til å bruke språket og utvikle egne språklige ferdigheter på praksisplassen.
  • Deltakeren får pedagogisk oppfølging underveis. Læreren kan gi oppfølgingen på praksisplassen, eller den kan gis ved at oppgaver og arbeid i klasserommet henger sammen med de språklige handlinger deltakeren gjennomfører på praksisplassen. Også en kollega eller mentor på praksisplassen kan gi den pedagogisk oppfølgingen hvis han eller hun har fått særskilt opplæring eller veiledning på en slik rolle.

Språkpraksis kan ikke telles med som en del av norskopplæringen dersom:

  • det primære formålet er å prøve ut deltakerens arbeidsevne
  • deltakeren i hovedsak jobber alene
  • det brukes et annet språk enn norsk i den daglige kommunikasjonen

IMDi og Kompetanse Norge anbefaler at kommunen begrunner eventuelle timer i språkpraksis i deltakerens individuelle plan for norskopplæringen.

Les svaret fra departementet her.

Norsktrening

Norsktrening er å øve på å bruke språket i sosiale sammenhenger. Det er ofte frivillige som organiserer norsktreningsgrupper og språkkafeer. Kompetanse Norge tilbyr kurs for personer som ønsker å bli norsktrener og har laget egne nettsider med ressurser for frivillige og andre for å komme i gang med dette.

Både språkpraksis og norsktrening gir deltakeren god anledning til å skape seg et nettverk og å bli kjent med lokalbefolkningen og kan være et fint supplement til annen norskopplæring.

Opplæring i samfunnskunnskap

Opplæring i samfunnskunnskap skal komme tidlig i opplæringsløpet. Opplæringen skal gis på et språk deltakeren forstår. Det kan legges opp til undervisning i engelsk, eventuelt enkel norsk dersom deltakerne forstår det.

IMDi anbefaler å ta i bruk nettressursen samfunnskunnkap.no og organisere opplæringen allerede mens personen er på mottak og venter på bosettingskommune. Opplæringen i samfunnskunnskap kan gjerne utføres i regi av frivillig sektor først, for deretter å følges opp av voksenopplæringen i kommunen med asylmottak. Det er lurt å undersøke om kommunens bibliotek kan ha egnede lokaler til opplæringen.

Gjennomførte 50 timer i samfunnskunnskap er et vilkår for å få innvilget permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.