Digitale refleksjonsgrupper

I Haugesund har deltakere i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digitale refleksjonsgrupper. Hensikten har vært å skape alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt.

Oppsummering

  • Utfordring:

    Da Corona-pandemien stengte både skoler og (mange) praksisplasser, ble det et stort behov for å finne alternative plattformer for å gi informasjon til, og oppfølging av, deltakere i introduksjonsprogram. Nedstengingen reduserte muligheten til å ha sosial kontakt. Det kan være krevende for personer med et begrenset nettverk og som bor alene. En del av våre bosatte flyktninger var ekstra sårbare i denne perioden. Mulighetene i digitale plattformer ble raskt aktualisert i de fleste kommuner. Erfaringen med hvordan de kunne brukes, var imidlertid begrenset.

  • Tiltak:

    Microsoft Teams ble benyttet som plattform for digital oppfølging av grupper av deltakere under nedstengingen av norskopplæring, praksis og andre tiltak. Deltakerne ble kartlagt, inndelt i mindre grupper, individuelt klargjort for digitale gruppemøter, og digitale grupper ble startet fortløpende der de fikk informasjon, kunne praktisere norsk og fikk mulighet for sosial (om enn digital) kontakt.

  • Resultat:

    Det er for tidlig å evaluere resultatene av de digitale refleksjonsgruppene som kom i stand i Haugesund for å ivareta et akutt behov for å følge opp deltakerne i introduksjonsprogrammet mens skoler og praksisplasser var stengt. Erfaringen med nedstenging har gitt oss en forståelse av hvor viktig det er med digital kompetanse for både deltakere og ansatte, og at vi må svært tidlig inn for å sikre at ny-bosatte har denne. I en tilsvarende situasjon vil vi kunne komme i gang med et tilsvarende arbeid enda raskere enn denne gangen.

Sist oppdatert: 10. juni 2020

Mål og målgruppe

Målet med de digitale refleksjonsgruppene er å etablere alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt også i en tid der fysisk samvær er pålagt sterke restriksjoner. En ambisjon er også å ha et fast møtepunkt for deltakerne i en periode der andre møteplasser er borte.

Målgruppen for digitale refleksjonsgrupper er bred. Tilpasset opplegg kan etableres med utgangspunkt i de opplæringstilbudene deltakerne allerede er en del av – og med de lærerne eller programrådgiverne som i utgangspunktet hadde ansvar for opplæringen.

Terskelen for å ta i bruk digitale plattformer har vært lavest for de med høyest utdanning. Med en-til-en opplæring fungerer modellen også for deltakere på spor 1, men dette krever en større innsats. Individuelle samtaler og veiledning med spor 1 deltakere er raskere å få på plass enn møter gruppevis.

En digital refleksjonsgruppe i gang.

Om tiltaket

Covid-19 skapte et akutt behov for å få på plass alternative informasjons – og opplæringsplattformer. Det var også et behov for å kunne «møte» deltakerne og forebygge utfordringer knyttet til psykisk helse i denne perioden. Arbeidet med å etablere de digitale refleksjonsgruppene har illustrert viktigheten av å kartlegge deltakernes digitale ferdigheter allerede ved ankomst til kommunen, og å sørge for å tilby nødvendig utstyr og opplæring i en tidlig fase. Deltakerne ble kartlagt ut fra vår kunnskap om deres digitale kompetanse, i samarbeid med læringssenteret. En av våre veiledere tok et ekstra ansvar for å klargjøre den enkelte deltaker for å delta på de digitale Teams-møtene.

Det var viktig å komme raskt i gang, og grupper ble klargjort for samtaler fortløpende. Deltakerne ble vurdert ut fra ulike kriterier som språknivå, familiesituasjon, digital kompetanse, om det tekniske var klargjort og etter behov. Tilbudet ble etablert i en periode da deltakerne hadde permisjon fra programmet. Tilbudet var frivillig for den enkelte, ettersom et obligatorisk tilbud kan bli mye dersom en allerede har en krevende situasjon, for eksempel med hjemmeskole selv og flere barn med hjemmeskole.

Ved å ta utgangspunkt i grupper deltakerne allerede kjenner, senkes terskelen for å delta sammenliknet med en situasjon der deltakeren må forholde seg til nye personer. Tanken var også at den enkelte vil være mer avslappet når han/hun er sammen med kjente og at en raskere vil kunne få bedre samtaler.

Innholdet i tiltaket har utviklet seg underveis. Ved oppstarten var det et stort behov for kvalitetssikret informasjon, både om smittevern, om hvilke regler som gjaldt for deltakelse i kommunens introduksjonsprogram, og begrepsavklaringer, for eksempel «karantene» og «isolasjon». Nyheter og situasjonen i hjemlandet, hva sier regjeringen om situasjonen? Hvordan opplever den enkelte deltakeren situasjonen? Utfordringer for den enkelte. Etter hvert er også annet innhold kommet til, for eksempel ble en gruppe enige om at en ville snakke om sommerjobb, et annet tema en ble enig om var å presentere hvor en kommer fra.

Vi brukte ikke tolker i samtalene, da vi startet i hovedsak med deltakere som kunne godt nok norsk til å ha enkle, tilrettelagte samtaler hvor de kunne hjelpe hverandre. Individuelle samtaler med tolk ble gjennomført parallelt med refleksjonsgruppene. Refleksjonsgruppene var med andre ord tenkt som et supplement.

Organisering og økonomi

Økt bruk av digitale læringsplattformer krever at lærere og programrådgivere får noe opplæring slik at de har tilstrekkelig digital kompetanse til å veilede deltakerne i å bruke plattformen, og til å tilrettelegge undervisningen via plattformen. I Haugesund brukte man interne ressurser til opplæring.

Effektiv bruk av digitale plattformer, både hjemme og på skolen, forutsetter stabilt nett, tilstrekkelig lagringskapasitet og en maskinpark (pc/mac/nettbrett/mobil) som håndterer det digitale verktøyet som skal brukes både blant ansatte og blant deltakerne. Flyktningtjenesten og læringssenteret samarbeidet om å få på plass teknisk utstyr for deltakerne.

For å sikre at både ansatte og deltakere har tilgang til nødvendig utstyr og nødvendig kompetanse for å bruke de digitale plattformene som er valgt, bør behov kartlegges tidlig, allerede i bosettingsfasen. Digitale opplæringsformer blir stadig viktigere og det er grunn til å tro at en slik investering vil lønne seg. 

Det finnes allerede en rekke digitale plattformer på markedet. Teams, Zoom og WhatsApp er tre eksempler. Det er en fordel, men ingen absolutt forutsetning, at bruken av plattformer harmoniseres mellom de aktørene som inngår som de mest sentrale partnerne i samarbeidet rundt deltakerne.

Resultater

  • Deltakerne – og de ansatte - etablerte raskt økte ferdigheter i bruk av digitale verktøy for opplæring og informasjonsinnhenting.
  • Kommunen sikret at informasjon om smittevern og generelle føringer fra myndighetene nådde fram og ble forstått av deltakerne i refleksjonsgruppene.
  • Kommunen etablerte en regelmessig kontakt med deltakerne, slik at en var tettere på og vet mer om hvordan det går for den enkelte. Det ga oss en mulighet til å følge opp individuelt og gi nødvendig veiledning til den enkelte.
  • Å flytte oppfølgingen over til digitale verktøy og å starte en prosess med å systematisere det ga oss en mulighet for å komme nærmere deltakerne våre i en krevende situasjon. Det var også mulig å fange opp en del ting som vi ellers ikke hadde fått informasjon om, for eksempel når deltakere hadde symptomer eller fant situasjonen krevende på andre måter. I fellessamtalene dukket det også opp spørsmål som flere lurte på, og de kunne også svare hverandre på en del ting.

Kontaktinformasjon 

Gjertrud Bua Larsson, fagleder intro og kvalifisering

Gjertrud Bua Larsson, fagleder intro og kvalifisering, 481 54 554 

Gjertrud.bua.larsson@haugesund.kommune.no

Fant du det du lette etter?