– Folk flest mener innvandrere diskrimineres
Åtte av ti mener at diskriminering av innvandrere forekommer. Det er en kraftig økning fra 2013. Aldri før har vi målt høyere bevissthet om diskriminering.
Av Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi
I tillegg mener seks av ti at diskriminering av innvandrere bidrar til problemer med integreringen. Omtrent like mange tror diskriminering forekommer ved ansettelser, mens om lag fire av ti tror diskriminering forekommer i kontakt med politiet.
Det kommer frem i årets integreringsbarometer. For IMDi er det viktig å bidra med fakta i en tidvis svært polarisert debatt om innvandring og integrering. Vi håper årets integreringsbarometer kan bidra med lavere skuldre og kanskje til og med at folk oppdager at vi står nærmere hverandre enn vi tror på dette feltet. I hvert fall viser det seg at folk flest stort sett inntar moderate posisjoner.
Integrering er et felles ansvar
Et interessant og viktig funn er at befolkningen mener integreringen er et felles ansvar. Ansvaret for problemene med integreringen fordeles derfor jevnt mellom befolkningen, innvandrerne selv og myndighetene.
Helt siden det første integreringsbarometret kom i 2005 har det vært få som mener integreringen går bra. Det bekreftes i årets barometer hvor bare to av ti mener integreringen av innvandrere går meget eller ganske bra.
Å respektere norske lover og politiske institusjoner og å kunne snakke norsk trekkes i undersøkelsen frem som det viktigste for å være norsk. For å være integrert legger respondentene mest vekt på å ha gode norskkunnskaper, være i arbeid og å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
De fleste er integreringsoptimister
Undersøkelsen viser at to av tre er optimister på vegne av integreringen og tror forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen vil bli bedre. De fleste mener også at integrering er et felles ansvar som krever innsats fra myndighetene, befolkningen og fra innvandrerne selv. Folk tror også det vil bli vanligere med ekteskap på tvers av ulike bakgrunner i fremtidens Norge.
Det betyr ikke at folk ser rosenrødt på fremtiden. Det er fortsatt mange som mener integreringen går dårlig og omtrent to av tre tror det vil bli mer konflikt mellom religiøse grupper i fremtiden.
Moderate meninger om innvandring
I synet på innvandring bekrefter barometret at befolkningen er delt, men flertallet inntar moderate posisjoner. Meningene varierer også etter hva slags type innvandring det spørres om. For eksempel er folk mer positive til flyktninger og arbeidsinnvandrere enn til asylsøkere.
Hva folk mener om nivået på innvandringen kommer også an på hvordan man spør. Hele to av tre er svarer positivt på å ta imot flere «flyktninger med behov for beskyttelse», men bare en av tre mener Norge bør ta imot flere asylsøkere.
Undersøkelsen skiller også mellom landbakgrunn. På spørsmål om hvem som bidrar mest til å opprettholde velferdsstaten er folk langt mer positive til innvandrere fra land som Sverige og Polen enn fra Somalia og Pakistan. Når det gjelder kriminalitet ser vi det samme bildet. Om lag en av fem mener innvandring fra Sverige fører til mer kriminalitet, mens nesten tre av fem mener det samme om innvandring fra Somalia.
De som er mest negative til innvandring er for øvrig også mest negative til hvordan det går med integreringen.
Nei til nikab, tja til hijab, ja til turban og kors
Undersøkelsen viser at mange i befolkningen er skeptiske til religion og personer med religiøs tro. Dette ser ut til å gjelde religion generelt, men islam spesielt.
45 prosent av de spurte svarer av de er skeptiske til personer med muslimsk tro. Det samme tallet for personer med kristen tro er 25 prosent. Samtidig er folk mer skeptiske til personer med sterk kristen tro enn til personer med moderat muslimsk tro. Størst av alt er allikevel skepsisen til personer med sterk muslimsk tro.
Mer enn halvparten av de spurte mener at verdiene innenfor islam er uforenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Det samme tallet for buddhisme er rundt en av fem.
Når det kommer til bruk av religiøse hodeplagg er folk jevnt over negative til niqab. Holdningene til bruk av hijab er mer delte. Tre av ti er negative til hijab på gaten, halvparten er negative til hijab i skolen og nesten seks av ti er negative til hijab på uniformert politi. Langt mer positive er folk til både bruk av turban og synlige kors.
Vi trenger å ha befolkningen med oss om vi skal lykkes med integreringen. Derfor gir denne rapporten nyttig kunnskap. Vi håper den også kan fungere som en nyttig kunnskapsbank til de som vil fordype seg i hva folk faktisk mener om innvandring og integrering.