Kommunene vil ta imot rekordmange flyktninger
Viljen til å ta imot flyktninger fra Ukraina er stor i kommunene. Tendensen er klar: De fleste kommunene tar imot det antallet de er bedt om.
Fredag offentliggjorde Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) det foreløpige antallet plasser kommunene har meldt inn at de stiller til disposisjon for bosetting av flyktninger i år. Selv om ikke alle kommuner har svart, viser foreløpige tall at kommunene har høy bosettingsvilje.
– Jeg er glad for de positive signalene fra kommunene. Anmodningen på 35 000 er sju ganger høyere enn det kommunene tidligere i år ble bedt om. Dette viser at kommunene strekker seg langt, og at viljen til å ta imot flyktninger er stor. Samarbeid er nøkkelen for å få dette til, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, som understreker at staten skal legge til rette for mest mulig forutsigbarhet i en uforutsigbar tid.
Kommunene er positive til anmodningen
IMDi sendte fredag for to uker siden ut en anmodning til alle landets kommuner om å bosette 35 000 flyktninger i 2022. Dette tallet var basert på de siste prognosene for forventet behov for bosetting. Svarfristen gikk ut 31. mars.
De foreløpige tallene viser at 275 kommuner har svart på anmodningen innen fristen. Kommunene som har gitt endelig svar, har vedtatt å bosette til sammen om lag 23 292 flyktninger i 2022.
– Vi ser en klar trend i at kommunene som har sendt inn svar, har vedtatt i tråd med vår anmodning. I tillegg har flere kommuner gitt signal om at de er åpne for å øke kapasiteten om nødvendig. Det er svært positivt, særlig med tanke på den korte fristen som har blitt gitt, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn.
Flere kommuner som ikke har svart, har meldt tilbake at de er positive til anmodningen, men at de venter på politisk behandling i kommunestyret. 60 kommuner har bedt om utsatt frist.
Oppskalering av bolig- og tjenestetilbud
Å bosette 35 000 i løpet av et år vil være en betydelig økning av bosettingsplasser i kommunene.
– Jeg har forståelse for at kommunene står overfor en stor oppgave, og vil trenge noe tid til å bygge opp sine tjenester. For nye bosettingskommuner innebærer det blant annet tilgjengelige boliger, helsetjenester og plasser i barnehage og skole, sier Rieber-Mohn.
Økonomisk kompensasjon
Kommunene vil motta integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.
– Kommunene jobber hardt for å bosette et historisk høyt antall flyktninger. Utfordringen er at dette skal gå raskt samtidig som vi vet at det vil ta tid å utvide helse-, skole- og barnehagetilbud og planlegge for språkopplæring og arbeidsmuligheter. For å sikre mer forutsigbarhet foreslår regjeringen et tilskudd på 50 000 kroner i kompensasjon for hver plass en kommune er anmodet om og stilt til rådighet, men som ikke blir brukt. Integreringstilskudd for bosatte flyktninger utbetales på ordinært vis, sier Persen.