I en artikkel i Vårt Land 18. februar om det han ­kaller sekulær ­intoleranse, ­viser Dag Herbjørnsrud til tall fra IMDi som han mener ­beviser at innvandrere fra ­muslimske land er mindre skeptiske til ­jøder enn befolkningen for ­øvrig. Påstanden er gjentatt opptil flere steder tidligere i ulike varianter. Jeg ser derfor behov for en oppklaring.

Feillesning. Tallene Herbjørnsrud viser til stammer fra rapporten «Innvandring og­ integrering - holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn (2013/2014)». Datainnsamlingen er foretatt av TNS Gallup, på oppdrag fra IMDi.

I artikkelen til Herbjørnsrud gjentas påstanden om at «En omfattende rapport fra Integrerings- og mangfolds­direktoratet (IMDi) viser at innvandrere fra muslimske land har minst jødeskepsis i Norge. IMDi konkluderer derfor slik: «Blant innvandrere fra ­muslimske land og norskfødte barn av innvandrere, er det færrest som er skeptiske til jøder.»

Det er isolert sett riktig at formuleringen er å finne i ­rapporten. Den kan imidlertid ikke ses løsrevet fra resten av rapporten, herunder det som står i kapitlet om datainnsamling og forskjeller mellom utvalg og populasjon. Her tas det tydelige forbehold med tanke på hvordan resultatene bør brukes.

Utdanningsnivå. Det viktig­ste forbeholdet er skjev­heten i utdanningsnivå mellom ­utvalget og den generelle ­populasjonen. Dette poenget er også å finne i rapportens innledende kapitler, hvor det er formulert nærmest som en leserveiledning. Her minnes ­leseren på at utdanning har stor betydning for individers holdninger og derfor må tas med i betraktningen når ­resultatene fra under­søkelsen tolkes. ­Videre står det at:

« (…)Skjevheten i utdanningsnivå er mer problematisk, både fordi den er atskillig større enn tilfellet er for de andre bakgrunnsvariablene, og fordi ­utdanning er en egenskap hos respondenter som gjerne har sterk sammenheng med holdninger og oppfatninger. Undersøkelsen kan derfor komme til å gi et overdrevent inntrykk av forekomsten av holdninger, oppfatninger eller ­opplevelser som er mer typisk for høyt ­utdannede individer.»

Kan ikke generalisere. Noe av bakteppet for denne diskusjonen, som blant ­annet har gått i den ­flerkulturelle ­avisen Utrop, handler om hvilke ­religioner som er mest skeptiske til personer med ­jødisk tro. I den ­forbindelse er det verdt å minne om at TNS Gallup ikke har spurt folk om religion. Vi vet derfor ikke om det er ­kristne, ­ateister eller muslimer fra Irak og ­Somalia som har besvart ­undersøkelsen.

For øvrig er det verdt å ­merke seg at svarprosenten blant mange av innvandrer­gruppene er svært lav. Dette gjelder blant annet flere av landene (totalt fire) med muslimsk majoritets­befolkning. For eksempel har bare 228 respondenter fra ­Somalia svart på undersøkelsen, fra et utvalg på 3.000. Det gir en svarprosent på 8,9.

Konklusjonen er derfor kort sagt at undersøkelsen IMDi fikk utført i 2013 og 2014 ikke gir nok informasjon til å generalisere om hvordan skepsisen til personer med jødisk tro er fordelt i befolkningen.