Introduksjonsordningen trådte i kraft i 2004 og resultatene har lenge vært stabile. De ti siste årene har mellom 43 og 48 prosent av deltakere har gått ut i arbeid eller utdanning etter endt program.

– Dette er ny rekord – aldri før har så mange deltakere gått ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. IMDis siste tall viser at mange kommuner gjør en god jobb med å få flere flyktninger over i arbeid eller utdanning. Men i tråd med Regjeringens integreringsstrategi, er det fortsatt viktig med høye ambisjoner. Det er viktig å videreutvikle introduksjonsprogrammet og at kommuner får kompetanse og lærer av hverandre, sier Halwan Ibrahim, fungerende direktør i IMDi.

I løpet av 2018 deltok over 27.000 nyankomne deltakere introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste tiltakene for å styrke nyankomne innvandrere og flyktningers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet på sikt.

Flere tar utdanning

Bedringen i resultatene skyldes i hovedsak at flere har gått over til videregående opplæring enn tidligere år.

– 7 av 10 som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 var mellom 18 og 35 år. De har et langt arbeidsliv foran seg. Det er positivt at mange flyktninger satser på utdanning når kravet til formell kompetanse øker i norsk arbeidsliv, sier Ibrahim.

Hovedfunn

  • I 2015 kom det rekordmange flyktninger til Norge, blant dem en stor gruppe syrere, og mange har lurt på hvordan det har gått med dem. Seks av ti syrere som kom til Norge i 2015 og som avsluttet programmet i 2018 gikk direkte over i arbeid eller utdanning.
  • Blant de som avsluttet programmet i 2018, 8354 deltakere, gikk 55 prosent over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram. 26 prosent av deltakerne gikk direkte over i arbeid, mens 29 prosent gikk over til utdanning. Det er en økning i andel med overgang til utdanning sammenlignet med tidligere år.
  • Menn hadde en måloppnåelse på 62 prosent mens kvinnenes måloppnåelse var på 40 prosent. Kvinnene har i utgangspunktet lavere utdanningsnivå enn menn, men kvinner har svakere resultat selv når de har samme utdanningsnivå. Både kvinner og menn hadde bedre resultater i 2018 enn i tidligere år.
  • Fortsatt deltar for få flykninger i tiltak rettet mot arbeidsliv og utdanning. I 2018 var 54 prosent av tiltakene rettet mot arbeidslivet, og 38 prosent av tiltakene er rettet mot utdanning. Vi ser allikevel en positiv utvikling i 2018 ved at en større andel deltar i tiltak rettet mot arbeidsliv og utdanning enn tidligere.
  • Kvinner deltar i mindre grad enn menn, i tiltak som gir formelle kvalifikasjoner og de får sjeldnere et møte med ordinært arbeidsliv i programtiden.
  • Kjønn, alder og utdanningsnivå ved ankomst til Norge, har stor betydning for om du avslutter programmet i jobb eller utdanning. Er du en utdannet, ung mann er sjansene gode for å lykkes. 7 av 10 menn med høyere utdanning går direkte ut i arbeid eller utdanning etter avsluttet program, mens under 1 av 10 kvinner som kommer til Norge som analfabeter, klarer det samme. 
  • I 2018 er andel deltakere med overgang til grunnskoleopplæring på omtrent sammen nivå som tidligere. 13 prosent av deltakere gikk direkte over til grunnskoleopplæring etter avsluttet introduksjonsprogram. Overgang til grunnskoleopplæring defineres ikke som måloppnåelse. Senere målinger vil vise om disse personene på et senere tidspunkt har nådd målet om overgang til arbeid eller utdanning.
  • Flyktninger som avslutter introduksjonsprogram følges opp av SSB 1 år etter avsluttet program, og deretter 2, 3, 4, 5 år osv. SSB publiserer informasjon om flyktningenes tilknytning til arbeid, utdanning, inntektskilde, antall timer i arbeid pr. uke, og informasjon om bransjer de er sysselsatt i, m.m.
  • Det er fortsatt for store forskjeller mellom de enkelte fylkene og kommunene. Sjekk resultater på kommune- og fylkesnivå.