Likeverdig tilgang til helsehjelp og bruk av tolketjenester i helse- og omsorgstjenestene under koronapandemien

Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og IMDi minner alle landets kommuner og helseforetak om viktigheten av riktig tolkebruk for likeverdig tilgang til helsehjelp for personer med begrensede norskkunnskaper.

Sist oppdatert: 7. desember 2020

Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er kjent med at det har vært en betydelig nedgang i bruken av tolketjenester i helsetjenestene, spesielt i starten av koronapandemien. Vi vet også at økt bruk av telefontolking, e-konsultasjoner og videokonsultasjoner har medført en del tekniske utfordringer og behov for opplæring av helsepersonell i tolkebruk, tilpasset den nye situasjonen. Vi ser derfor at det er behov for gode rutiner for opplæring, bestilling og bruk av kvalifiserte tolker, spesielt under koronapandemien.

I smitteoppsporing er bruk av tolk en nødvendighet ved språkbarrierer. Se kapittel Kommunikasjon med minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som kan være vanskelig å nå i FHI sin koronaveileder.

Vi tillater oss å minne om regelverk og Helsedirektoratets veileder om bruk av tolk, og oppfordrer ledere for kommunale helse- og omsorgstjenester og helseforetakene til å ha et særskilt fokus på riktig bruk av tolketjenester. Dette for at flere skal forstå og bli forstått i den spesielt utfordrende tiden vi er inne i. Hele befolkningen har rett til god tilgang til helseinformasjon og likeverdig tilgang til helsehjelp, også de som har begrensede norskkunnskaper. Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å sikre god kommunikasjon og vurdere behovet for å bestille og bruke kvalifisert tolk, i møte med pasienter, brukere og pårørende med begrensede norskkunnskaper. Se Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk.

Bruk av tolk er blant annet hjemlet i Lov om pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5, som sier at ”informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjon skal gis på en hensynsfull måte.” Se kronikk om det her: Ingen er trygge før alle er trygge.

Man bør ikke benytte pårørende som tolk og barn skal ikke brukes som tolk, jf. forbud mot bruk av barn som tolk.

Dersom det er tvil om pasienten kan kommunisere på en tilfredsstillende måte på norsk, skal det bestilles kvalifisert tolk. Helsepersonell har ansvar for å informere pasient/pårørende om mulighet og plikt til å bruke tolk for forsvarlig helsehjelp. Helsepersonell har også ansvar for å forklare hvorfor det kan være nødvendig å bruke tolk selv om pasient/pårørende i utgangspunktet ikke ønsker det.

Kommunene og helseforetakene har ansvar for at det er tilgang til tolketjenester av god kvalitet. Utgifter til tolketjenester utgjør en del av det økonomiske ansvaret for helsetjenester.

Tilrettelagt kommunikasjon ved bruk av tolk er nødvendig for å sikre at viktig informasjon om smitteverntiltak og smittesituasjonen når frem til den delen av befolkningen som ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad. Dette gjelder det kontinuerlige kommunikasjonsarbeidet i kommunen, og ikke minst i forbindelse med innføring av eventuelle lokale korona-tiltak og hele TISK-kjeden.

Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at bruk av kvalifiserte tolketjenester er en integrert del av tjenestene, slik at tjenestemottakerne får tilgang til et likeverdig tilbud, på tross av språkbarrierer. På www.tolkeregisteret.no finner man en oversikt over mer enn 1700 kvalifiserte tolker i Norge, på over 70 språk.