Last ned

Bruk av tolk i straffesakskjeden (PDF, 3 MB)

Straffesakskjeden består av politi- og lensmannsetaten, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Til sammen har 1029 personer svart på undersøkelsen.

De mest sentrale funnene er:

  • Rundt en tredjedel svarer at de bruker tolk i alle tilfeller der det har vært behov. Drøye én av ti svarer at de ikke har brukt tolk i noen av tilfellene der det har vært et behov.
  • Et flertall av de spurte, 61 prosent, mener at det brukes tolk akkurat så ofte som det er behov for det ved sitt arbeidssted.
  • Det er størst andel som mener det brukes tolk i tilstrekkelig grad innenfor domstolene, mens andelen er lavest innenfor kriminalomsorgen. Domstollovens bestemmelse om bruk av tolk har sannsynligvis en betydning for at domstolene har en mer konsekvent bruk av tolk enn de andre arbeidsstedene.
  • Svarene fra kriminalomsorgen viser at bare 34 prosent bruker tolk når det er behov for det. Samtidig innrømmer 47 prosent av respondentene i kriminalomsorgen at det brukes tolk for sjelden ved sitt arbeidssted.
  • Bare en fjerdedel av utvalget oppgir at de har rutiner for å sjekke tolkens kvalifikasjoner på sitt arbeidssted. Domstolene har i større grad et rutinemessig forhold til bestilling og bruk av tolk enn de andre arbeidsstedene, men også her mangler det rutiner for kvalitetssikring av tolkingen. Nærmere to tredjedeler av respondentene innenfor domstolene svarer at de ikke har faste rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.
  • De færreste har fått noen konkret opplæring i bruk av tolk, og det synes å være et stort behov for mer opplæring hos mange som arbeider innenfor straffesakskjeden.

Se flere rapporter om

tolk .

Last ned

Bruk av tolk i straffesakskjeden (PDF, 3 MB)