Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

Rapporten ”Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere” gir en beskrivelse av hvordan arbeidsmarkedstilknytningen til unge voksne med innvandrerbakgrunn avhenger av om videregående opplæring er fullført eller ikke.

Innvandrerbakgrunn synes å bety lite for om man kommer seg i jobb. Fullføring av videregående opplæring er atskillig viktigere for hvilken tilknytning man får til arbeidsmarkedet seinere i livet, viser undersøkelsen som er utført av SØF på oppdrag fra IMDi.

Store forskjeller mellom grupper
Arbeidsmarkedstilknytningen er generelt svakere for personer med innvandrerbakgrunn. Den viktigste årsaken til dette er at innvandrere i gjennomsnitt har lavere utdanningsnivå. Sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring er mindre for ungdom med innvandrerbakgrunn enn for majoritetsungdom. Det er imidlertid store forskjeller ut fra botid i Norge.

De viktigste funnene i undersøkelsen:

• Dess eldre innvandrerne er når de kommer til Norge, dess lavere er sannsynligheten for at de fullfører videregående opplæring. Spesielt er det få innvandrere som kommer til Norge i ungdomsskolealder som fullfører videregående opplæring.
• For norskfødte med innvandrerforeldre i 2002-kohorten er det 62 prosent som har fullført videregående, mens det for innvandrere som kom til Norge i ungdomsskolealder, kun er 36 prosent som har fullført. Hele 17 prosent av den siste gruppen er aldri registrert i videregående.
• Andelen som ikke fullfører er større for gutter enn for jenter, dette gjelder for alle gruppene. For gutter har det også vært en økning i frafall fra 1994- til 2002-kohorten for de fleste av gruppene. Unntaket er norskfødte med innvandrerforeldre, der flere gutter fullførte videregående i 2002-kohorten enn i 1994-kohorten.
• Vi ser en positiv utvikling over tid for de som er født i Norge med innvandrerforeldre (både gutter og jenter). De er den eneste gruppen der stadig flere fullfører videregående opplæring, også sammenlignet med referansegruppen.
• Blant norskfødte med innvandrerforeldre som ikke fullfører videregående opplæring, er sannsynligheten for å være arbeidssøker, på attføring, individstønad eller mottaker av sosialhjelp lavere enn for personer i referansegruppen som ikke har fullført videregående opplæring.
• For innvandrere uten fullført videregående opplæring, faller sysselsettingsandelen i takt med hvor gamle de var ved ankomsttidspunktet til Norge. Ved fullført videregående er det kun små forskjeller basert på ankomsttidspunkt.

Om rapporten

Rapporten fokuserer spesielt på personer med innvandrerbakgrunn og er et supplement til prosjektet ”Personer som slutter i videregående opplæring – hva skjer videre?” (Falch og Nyhus, 2009, Falch mfl. (2010). Denne rapporten skiller seg fra tidligere studier ved å analysere ulike utfall basert på personers ankomsttidspunkt til Norge.

Personene i undersøkelsen er delt inn i fem ulike grupper: (Gruppe 1 fungerer som referansegruppe.)

1. Norskfødt med minst én forelder født i Norge
2. Norskfødt med innvandrerforeldre
3. Innvandrer som kom til Norge før skolealder (0-6 år)
4. Innvandrer som kom til Norge i barneskolealder (7-12 år)
5. Innvandrer som kom til Norge i ungdomsskolealder (13-15 år)

Personene er så delt inn i fire kohorter ut fra når de avsluttet grunnskolen (1994, 1997, 2000 og 2002). Undersøkelsen ser på om det er forskjeller mellom gruppene og mellom kohortene når det gjelder fullføring av videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning.

I første del av rapporten presenteres progresjonen gjennom videregående opplæring for de fem gruppene. Den andre delen av rapporten relaterer fullføring av videregående til sannsynligheten for en rekke ulike utfall i alderen 20–29 år, inkludert sysselsetting, bruk av ulike trygde- og stønadsordninger og fengselsopphold.