Last ned

Rapport (2016) (PDF, 2 MB)

Det er Uni Research som, i samarbeid med ideas2evidence, har laget rapporten på oppdrag fra IMDi.

To ordninger

Det finnes to ordninger med norskopplæring for personer som bor på asylmottak:

  1. Kommunen der mottaket ligger, kan gi tilbud om opplæring til beboere som venter på å få behandlet asylsøknaden sin.
  2. Når en person har fått innvilget opphold, skal kommunen tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven.

Hovedfunn fra rapporten

Norskopplæring til asylsøkere på mottak

  • Norskopplæring til asylsøkere framstår som et fungerende tilbud og et tilbud som har god oppslutning i kommune-Norge. Alle vertskommunene i utvalget tilbyr norskopplæring til asylsøkere.
  • Kommuneledelse, opplæringssentre og asylmottak ser på opplæringen som viktig både med tanke på den kortsiktig og langsiktig integreringen i Norge og nødvendig for å skape trygghet i lokalsamfunnene.
  • Tilbudet tilpasses den enkelte deltaker i mindre grad enn tilbudet til personer med opphold.
  • Det er usikkerhet rundt hva som er egnet timeantall i uka, gitt ulik vektlegging av det som kan oppfattes som ulike delmål med ordningen, nemlig basiskunnskap, trivsel og langsiktig integrering. 
  • Overgangen fra norskopplæring til asylsøkere til norskopplæring etter introduksjonsloven i samme kommune fungerer bra.

Norskopplæring etter introduksjonsloven for personer med oppholdstillatelse som bor på mottak

  • Tilbudet preges av variasjon både mellom kommunene, og mellom deltakere som er bosatt i kommunen og som bor på mottak i samme kommune. Ifølge kommunene er årsaken ressursprioriteringer: Tydelige krav til innhold i introduksjonsprogrammet gjør at personer som er bosatt i kommunen blir prioritert.
  • Ved en tredjedel av opplæringssentrene får mottaksbeboere færre timer og et mindre tilpasset tilbud enn de som er bosatt i kommunen gjør.
  • Bare 58 prosent av opplæringssentrene oppgir at de tilbyr opplæring i samfunnskunnskap til beboere på mottak med rett og plikt til opplæringen.
  • Det er særlige utfordringer knyttet til opplæring for beboere på mottak med spesielle behov. Disse, i motsetning til personer som er bosatt i kommunen, er ikke omfattet av noen ekstra tilskuddsordninger for tilrettelegging av tilbudet.
  • I overgangen fra opplæring i vertskommunen til bosettingskommunen, er det lite informasjonsflyt mellom kommunene.

Innretning og forvaltning av tilskuddsordningene

  • Tilskuddsordningene legger til rette for fleksibilitet i organiseringen av tilbudet og gir kommunene mulighet til å tilpasse tilbudet stadige og ofte raske svingninger.
  • Deling av tilskudd mellom kommuner skjer på bakgrunn av botid i kommunen, og ikke antall undervisningstimer som blir gitt. Med en slik delingsnøkkel opplever kommunene at de kan få deltakere som har fått lite undervisning i en annen kommune som likevel har mottatt tilskudd. Kommunene må dermed gi flere timer for mindre tilskudd.

Rapportens anbefalinger

  • Rammebetingelsene, inkludert tilskuddsordningene, må innrettes slik at behovet for fleksibilitet og lokal tilpasning ivaretas. 
  • Det er behov for tydeligere retningslinjer for omfang og innhold i tilbudet for beboere på mottak med rett og plikt til norskopplæring etter introduksjonsloven. Dette gjelder først og fremst antall timer per uke, men også at disse deltakere bør få tilbud om språkpraksis og samfunnskunnskap. 
  • Et likere tilbud på tvers av kommuner vil kunne redusere misnøyen med delingen av norsktilskuddet kommuner imellom. 
  • Opplæring for asylsøkere bør inngå som en del av kommunens ansvar som vertskommune, fremfor å være en frivillig ordning. 
  • Forutsigbare rammer og økt engasjement fra kommuneledelsen må til for å opprettholde og videreutvikle et godt opplæringstilbud ved økte ankomster av flyktninger.

 

Se flere rapporter om

norskopplæring .

Last ned

Rapport (2016) (PDF, 2 MB)