– Vi ser at kommunene fortsatt får en god, statlig dekning av merutgifter til bosetting, norskopplæring og integrering av flyktninger. Det er gode nyheter, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn. 

Beregningsutvalget, som består av medlemmer fra både stat og kommune, gjennomfører en årlig kartlegging av kommunenes utgifter. Utvalget ser de kartlagte utgiftene opp imot integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (norsktilskuddet).

Funnene er en del av beslutningsgrunnlaget når neste års satser for tilskudd skal fastsettes.

Hovedfunn

  • Kommunene har i gjennomsnitt utgifter på 795 800 kroner per flyktning i femårsperioden etter bosetting
  • Integreringstilskuddet dekker fortsatt over 90 prosent av kommunenes utgifter til bosetting og integrering i 2016. 
  • Kommunene har i gjennomsnitt utgifter på 1 234 900 kroner per enslig mindreårig flyktning i femårsperioden etter bosetting. 
  • Kommunene får dekket 58 prosent av sine utgifter til enslige mindreårige flyktninger i 2016 mot 71 prosent i 2015. 
  • Med en klassestørrelse på 15 elever dekker norsktilskuddet (høy sats) 1 100 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Høy bosetting og liten vekst i utgifter

Flere kommuner melder om noe oppbemanning innenfor tjenestetilbudet til flyktninger i 2016 på grunn av høyere bosetting de siste to årene. Likevel er oppbemanningen relativ lav sett i sammenheng med det høye antallet personer som ble bosatt i 2016 og 2015.

Utgifter til introduksjonsstønad øker mest fordi det er flere deltakere i introduksjonsprogram. Kommunenes utgifter til sosialhjelp, integreringstiltak og administrasjon øker i liten grad. Årets funn kan dermed tyde på stordriftsfordeler ved høy bosetting.

Utgifter til enslige mindreårige

For kommunenes arbeid med bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger var 2016 et år utenom det vanlige. Utvalgets kartlegging viser en større økning i utgifter per person i denne gruppen. Dette skyldtes blant annet at det ble bosatt langt flere enslige mindreårige flyktninger i 2016 enn tidligere år.

I startfasen krever denne gruppen ofte mer oppfølging fra tjenesteapparatet i kommunen. I tillegg opplevde kommuner ledig kapasitet i bofelleskap og boliger fordi antall enslige mindreårige ble langt lavere enn antallet plasser kommunene hadde vedtatt. Dette førte også til høyere utgifter per enslig mindreårig flyktning.

Helhetsbildet for 2016 viser likevel at det var en kraftig økning i antall bosatte flyktninger, mens kommunenes utgifter per flyktning ikke økte like mye.

– De to siste årene har kommunene vist en imponerende vilje til å bosette flere flyktninger. Utvalgets kartlegging antyder også et mer effektivt integreringsarbeid, sier Libe Rieber-Mohn og minner samtidig om at investering i godt integreringsarbeid betyr flere i jobb og innsparinger over sosialbudsjettet. 

Se flere rapporter om

bosettingenslige mindreårige flyktninger  og  tilskudd .