Fafo har på oppdrag fra IMDi undersøkt innvandrerorganisasjoners rolle i det lokale integreringsarbeidet. Studien er basert på tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn, og de 20 kommunene som forvalter tilskuddet. Undersøkelsen er gjort gjennom en kartlegging, en casestudie og gruppesamtaler med organisasjoner.

Rapporten ser nærmere på:

  • innvandrerorganisasjoners tilnærming til samarbeid med kommunal forvaltning og andre lokale aktører, og hvordan representanter forstår dens rolle i integreringsprosesser
  • hvordan disse kommunene utøver sitt forvalteransvar, inkludert tilnærminger og praksis til samarbeid med innvandrerorganisasjoner
  • faktorer som bidrar til samarbeid, og hva dette krever av innvandrerorganisasjonen og av kommunen

Hovedfunn og læringspunkter

Studien finner til dels store forskjeller i kommunenes forvaltningspraksis, særlig når det gjelder driftstilskudd til innvandrerorganisasjoner. Dette forklares med forskjeller i hvordan lokale forvaltere forstår innvandrerorganisasjoner, og deres kjennskap til og kontakt med disse organisasjonene.

Lokale innvandrerorganisasjoner sett innenfra

Representanter for lokale innvandrerorganisasjoner beskriver disse først og fremst som identitetsfellesskap. De oppgir at medlemmene blant annet har behov for å møte folk de kan dele minner, tradisjoner, språk og erfaringer.

Ifølge innvandrerorganisasjonene er ikke det å være del av slike fellesskap en motsetning til å være godt integrert, i betydningen arbeid, utdanning, språk og kontakt med majoritetssamfunnet. Tvert imot beskrives innvandrerorganisasjonenes rolle som viktig, ved at de tilbyr trygge fellesskap og støtte som danner basis for å inngå i samarbeidsrelasjoner med andre aktører.

Innvandrerorganisasjonene beskriver offentlige tilskuddsordninger som viktige, fordi de fungerer som en døråpner til lokale myndigheter. I denne sammenhengen er det avgjørende å ha systemkompetanse i organisasjonene, og å kjenne folk i majoritetssamfunnet og hos lokale myndigheter. Slik kjennskap reduserer muligheten for å gjøre feil, men også mistenksomhet fra lokal forvaltning. Det øker muligheten for å kunne inngå i en likeverdig relasjon.

Lokal forvaltning og innvandrerorganisasjoner

Nasjonale og lokale myndigheter forventer at sivilsamfunnet skal bidra til integrering gjennom nettverksbygging på tvers av grupper, slik at det utvikles tilhørighet og tillit. Studien finner at tillitsforhold mellom lokal forvaltning og innvandrerorganisasjoner er en viktig forutsetning for å få til slike møter på tvers.

Organisasjonene har ikke de nødvendige ressurser, kontakter og systemkompetanse for å etablere aktiviteter og arrangementer som favner både minoritet og majoritet. Lokale myndigheter spiller derfor en viktig rolle som initiativtakere, tilretteleggere og koordinatorer for slike møteplasser.

For at dette skal være mulig må kommunen ha kontakt med innvandrerorganisasjoner på måter som oppleves tillitsskapende. Når representanter fra kommunen og innvandrerorganisasjonene snakker sammen om hva de ønsker å oppnå, i stedet for om formelle krav til søknad om tilskudd og rapportering, etableres et annet mulighetsrom. Aktørene fra den lokale organisasjonen settes i førersetet, og kommunens rolle blir å støtte og legge til rette.

Tre forutsetninger for godt samarbeid

Rapporten beskriver tre forutsetninger for samarbeidsrelasjoner som kan bidra til å trekke innvandrerorganisasjoner med i lokalt integreringsarbeid:

  • at kommunen gir rom for at byråkratiet kan virke ubyråkratisk og nærme seg frivilligheten på deres premisser
  • at det etableres møteplasser mellom kommunen og innvandrerorganisasjonene
  • at møtene skjer mellom likeverdige partnere

Se flere rapporter om

frivillige organisasjoner  og  tilskudd .