Den årlige kartleggingen fra Beregningsutvalget følger med på forholdet mellom kommunenes utgifter og tilskuddene kommunene får for å bosette og integrere flyktninger.  

Kartleggingen av 2017 er gjort etter at Norge tre år på rad har hatt den høyeste bosettingen av flyktninger noensinne. Det betyr at antall personer som er i målgruppen for tilskuddene er rekordhøyt, og at utbetalingene til kommunesektoren er på tidenes høyeste nivå. Derfor er det viktig å følge med på hvordan kommunene bruker tilskuddene for å få til god integrering.

Beregningsutvalget er et partssammensatt utvalg, med fire representanter fra kommunesektoren og fire representanter fra staten. Utvalget ser de kartlagte utgiftene opp mot integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Beregningsutvalgets rapporter er innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet.

Hovedfunn

  • Integreringstilskuddet dekket 95,2 prosent av kommunenes utgifter til bosetting og integrering i 2017, mot 92,3 i 2016
  • Den største andelen av de samlede utgiftene er knyttet til kommunenes integreringstiltak og administrasjon av disse.

  • Med en klassestørrelse på 14 elever dekker norsktilskuddet (høy sats) 1 100 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Rekordmange deltakere

– Kommunene har høyere utgifter enn noen gang på grunn av det rekordhøye antallet deltakere i introduksjonsprogram, sier leder av Beregningsutvalget, Bjørn Holden. – Samtidig gir økt bosetting enkelte stordriftsfordeler i kommunenes norskopplæring, integreringstiltak og administrasjon. Og det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige gir en bedre utgiftsdekning for de kommunene det gjelder.

Når vi ser på dekningsgraden av tilskuddene over tid, har forskjellen mellom utgift og tilskudd minsket de senere årene, og tilskuddene har økt relativt mer enn utgiftene.

Resultater og hovedfunn er oppsummert i rapportenes sammendrag.

Se flere rapporter om

bosettingenslige mindreårige flyktninger og tilskudd.