NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en kunnskapsoppsummering på bosetting av flyktninger. Rapporten gir en oversikt om bosetting av flyktninger fra dagens bosettingsordning ble innført i 2002 og fram til april 2018.

Kunnskapsoppsummeringen ser utfordringer og løsninger for raskere og bedre bosetting av flyktninger, i tillegg til å peke på områder med behov for videre forskning.

 

Hovedfunn:

  • Det er relativt mye forskning om bosettingsrelaterte problemstillinger, men den er ofte konsentrert rundt enkelte temaer. Et eksempel er forskning om asylsøkeres situasjon i mottaksfasen, hvor mange studier peker på at lang ventetid og mangelfullt innhold i mottakstilbudet kan ha negative konsekvenser for videre bosetting og integrering.
  • Boligmangel er ofte en flaskehals i bosettingsarbeidet. Få kommuner har utarbeidet boligplaner eller konkrete rutiner når det kommer til boligframskaffelse, formalisering av samarbeidet mellom involverte enheter savnes og mange kommuner har en begrenset kunnskap om og bruk av Husbankens boligsosiale virkemidler.
  • Andre faktorer som påvirker bosettingen i kommunene er manglende kapasitet i helsetjenestene, mange krevende bosettinger tidligere år, press på grunn av et høyt antall familieinnvandringer, et vanskelig lokalt arbeidsmarked og utilstrekkelige statlige tilskuddsordninger.
  • Kommunens størrelse eller beliggenhet sentralt eller perifert i fylket kan også ha betydning for hvilke ressurser kommunen kan tilby, og hvilken kompetanse og erfaring kommunen har opparbeidet seg på området.
  • Flyktninger kan ha lite systemkunnskap om hvordan man kan komme seg videre når det gjelder bolig. Flere opplever også å bli diskriminert på boligmarkedet, og høye priser både på leie- og eiemarkedet kan gi utfordringer som trangboddhet.
  • Sekundærflytting er utbredt og flyttestrømmen går særlig fra mindre til større kommuner – med Oslo som den kommunen som opplever størst tilflytting. Flyttestrømmen mot sentrale strøk forklares primært med gode utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og nettverk. Studier viser at innvandrere i distriktene opplever lokalsamfunnene som gode steder å bo. Samtidig kan en del lokale nettverk oppleves som tette og ekskluderende.
  • Det finnes et stort omfang av forskningslitteratur og evalueringsrapporter om introduksjonsprogrammet. Denne viser at implementeringen av introduksjonsordningen langt på vei har vært vellykket, men at det er til dels store lokale forskjeller både når det gjelder programmenes organisering og innhold, og når det gjelder resultater etter endt program.

Se flere rapporter om

bosetting.