Formålet er å dokumentere forholdet mellom kommunens faktiske utgifter og det tilskuddet vertskommuner for mottak får fra staten.

Hovedfunn:

  • Vertskommunetilskuddet fra staten dekker i snitt 86 prosent av nettoutgiftene hos de ni kommunene som ble kartlagt.
  • Dekningsgraden varierer fra 51 prosent til 178 prosent mellom de ni utvalgte kommunene. Et hovedfunn er at kommunene er svært forskjellige og at det derfor er vanskelig å utforme generelle ordninger som gir like god utgiftsdekning i alle kommuner.
  • Færre enslige mindreårige asylsøkere har sannsynligvis vært en medvirkende årsak til den relativt høye samlede dekningsgraden i kommunene i 2016.
  • Den lave forekomsten av kostbare barnevernstiltak til målgruppen har også hatt betydning for dekningsgraden.
  • Hvis det kommer flere enslige mindreårige asylsøkere i årene fremover, vil dekningsgraden trolig synke, dersom ikke vertskommunetilskuddet blir justert.

Du kan søke etter tidligere rapporter fra Beregningsutvalget på vår rapportside. Husk å huke av for arkiverte rapporter for å få en oversikt over alle tilbake i tid. 

Anbefalinger:

  • Beregningsutvalget anbefaler både en betydelig oppjustering av plasstilskuddet, og at det innføres en høy sats for grunntilskuddet for kommuner som har mer enn ett asylmottak. Utvalget anbefaler at plasstilskuddet økes med om lag 40 prosent, og at den høye satsen for grunntilskuddet settes til om lag 40 prosent høyere enn det ordinære grunntilskuddet, utover ordinær årlig prisjustering.

  • Beregningsutvalget anbefaler at det vurderes nærmere hva som er erfaringene med omleggingen fra en barnevernsrefusjonsordning, som også dekket forebyggende tiltak for enslige mindreårige asylsøkere, til et særtilskudd avgrenset til omsorgsplassering forvaltet av UDI. Erfaringene bør gjennomgås i regi av UDI, Bufdir og KS.

Se flere rapporter om

tilskudd og enslige mindreårige flyktninger.