Institutt for samfunnsforskning (ISF) har på oppdrag fra IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet rapporten «Flyktninger deltagelse i arbeid og utdanning – før og etter introduksjonsordningen». Rapporten analyserer om introduksjonsordningen har bedret flyktningers deltakelse i arbeid og utdanning.

Tidligere forskning har vist en tendens til fallende sysselsettingsrater etter 6–8 års botid for menn med fluktbakgrunn, mens sysselsettingsratene for kvinner med fluktbakgrunn har en tendens til å stagnere på et lavere nivå. Denne forskningen har vært basert på analyser av årskull av flyktninger som kom til Norge før introduksjonsordningen ble innført i 2003. Denne rapporten undersøker hvordan personer med fluktbakgrunn klarer seg de første 12 årene etter bosetting og hvorvidt introduksjonsordningen og NAV-tiltak, har betydning.

Forskerne har brukt registerdata til å studere flyktningers integreringsforløp. De har sett på arbeid, utdanning, inntekt og trygdemottak. De har gjort separate analyser for menn og kvinner, blant ordinære flyktninger, kvoteflyktninger og familiegjenforente til flyktninger. Analysene er kontrollert for en rekke variabler, som landbakgrunn, tidligere utdanning og hvordan arbeidsledigheten har variert i regionen flyktningene er bosatt i.

Rapporten inkluderer en litteraturgjennomgang av nordiske registerstudier av flyktningers sysselsetting over tid og evalueringer av ulike arbeidsmarkedstiltak. I tillegg ser et delprosjekt fra studien særskilt på betydningen av ulike NAV-tiltak. Denne delen av studiet er publisert som en artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Hovedfunn

  • Mønsteret med fallende eller stagnerende sysselsettingsrater etter 6-8 års botid kan også observeres blant de første årskullene med flyktninger som deltok i introduksjonsprogrammet.
  • Introduksjonsprogrammet har en «innlåsningseffekt» de første par årene etter bosetting. Få flyktninger er sysselsatt mens de deltar i programmet. Flyktninger som kom etter innføringen av introduksjonsordningen har dermed lavere sysselsettingsrater de første par årene, men tar igjen de tidligere årskullene ved 4–5 års botid. Etter dette er ikke forløpene signifikant forskjellige.
  • Flyktninger som har deltatt i introduksjonsprogrammet og ble bosatt etter 2003 tar i større grad utdanning i Norge enn flyktninger som kom før introduksjonsordningen ble innført.
  • Overføringsflyktninger, som har deltatt i introduksjonsprogrammet, er i større grad sysselsatt, har høyere inntekt og mottar i mindre grad trygd, enn overføringsflyktninger som kom før ordningen ble innført. Disse forskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante.
  • Litteraturgjennomgangen viser at mønsteret med fallende eller stagnerende sysselsettingsrater også har vært observert i Danmark. I Sverige har man derimot observert sysselsettingsrater som fortsetter å øke frem til 15-20 års botid, og som flater ut på et høyere nivå enn i Norge og Danmark.
  • Artikkelen Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet i Søkelys på arbeidslivet 01–02/2019 finner moderate positive effekter av ulike NAV-tiltak, som arbeidsmarkedskurs og arbeidspraksis, på sannsynligheten for senere sysselsetting.

Se flere rapporter om

arbeidsliv og introduksjonsprogram.