Last ned

Hvordan måle integrering? (PDF, 4 MB)

Alle som arbeider med integrering må forholde seg til et stort utvalg av statistikk. Mange ulike grupper belyses med ulike tall på et utall områder. IMDis fakta- og statistikknettsider er eksempler på dette. For å kunne gi et overordna svar på hvordan det går med integreringen, er det avgjørende at en med jevne mellomrom stopper og ser om en dekker over de viktigste områdene.

På oppdrag fra IMDi har Proba samfunnsanalyse nå gjennomført en slik gjennomgang. Rapporten «Hvordan måle integrering? Forslag til et helhetlig indikatorsett for måling av integrering i Norge» diskuterer hvordan integrering kan defineres, hvordan det kan måles, og viser mange eksempler på hvordan dette er gjort i Norge, Skandinavia og internasjonalt. Den foreslår så at integrering kan måles med 24 indikatorer over fem ulike områder.

Hovedfunn

Integrering har mange ulike betydninger, avhengig av sammenheng, påpeker rapporten. De foreslår å se på integrering av innvandrere som «en prosess hvor innvandrerbefolkningen innlemmer seg, og blir innlemmet, i majoritetssamfunnet over tid». Vellykket integrering kan da ifølge rapporten måles som:

  • i hvilken grad innvandrerbefolkningen har kunnskap og kapasitet til å delta i samfunnet og bidra til fellesskapet
  • i hvilken grad innvandrerbefolkningen faktisk deltar i samfunnet og bidrar til fellesskapet
  • i hvilken grad forskjeller mellom innvandrere og majoritet som hindrer kapasitet for deltakelse og faktisk deltakelse, reduseres med økt botid og mellom generasjoner. 

I følge rapporten er integrering særlig viktig å måle på fem områder:

  1. Integreringskapasitet, blant annet målt som utdanning og norskkunnskaper.
  2. Økonomisk integrering, som tilknytning til arbeidslivet, selvforsørgelse og boligsituasjon.
  3. Politisk integrering, om politisk aktivitet, representasjon i og tillit til det politiske systemet.
  4. Sosial integrering, om deltakelse lokalsamfunn, selvbestemmelse og kriminalitet.
  5. Opplevd integrering, som omhandler tilknytning til Norge, likebehandling og holdninger i hele befolkningen.

Gjennomgangen viser at dagens statistikk gir god innsikt i integrering på de første tre områdene, men at det er mindre jevnlig oppdatert informasjon om sosial integrering og opplevelsen av integrering. 

Rapporten foreslår at en måler integreringen til både innvandrere (i alderen 16-66 år) og etterkommere (16-39 år), med unntak av dem med bakgrunn fra de nordiske landene. For innvandrere anbefales det at de har bodd i Norge i over to år. 

Selv om informasjon om personer med kort botid er viktig for det operative arbeidet med integrering, kan en få mer overordna innsikt i integrering ved å se på de med lengre botid.

Definisjonen av integrering forutsetter også at en sammenlikner tall for innvandrere med tall for hele befolkningen. Ettersom en også vet at situasjonen kan være svært forskjellig for ulike grupper, må en også dele opp etter kjønn, alder, innvandringsgrunn og botid.

 

Se flere rapporter om

integrering.

Last ned

Hvordan måle integrering? (PDF, 4 MB)