Beregningsutvalget, som består av representanter fra både stat og kommune, følger med på forholdet mellom kommunenes utgifter og tilskuddene de får for å bosette og integrere flyktninger. Utgifter til enslige mindreårige omtales i en egen rapport. Beregningsutvalgets rapporter er innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet.

2018 markerte slutten på den rekordhøye bosettingen vi har hatt siden 2015. I fjor ble 4 903 flyktninger bosatt i en kommune. I 2017 var antallet 11 078.

– Hvem flyktningene er, hvor mange de er, og hvor de befinner seg i integreringsløpet påvirker utgiftsbildet i stor grad, sier Bjørn Holden, leder av Beregningsutvalget.

– Andelen familier som ble bosatt i 2018 er høyere enn tidligere år. I tillegg blir de store 2015- og 2016-kullene ferdige med introduksjonsprogram. Det blir viktig å følge med på konsekvensene denne utviklingen har for kommunenes integreringsarbeid fremover. 

Hovedfunn

  • Integreringstilskuddet dekket 99,6 prosent av kommunenes utgifter i 2018, mot 94,9 prosent i 2017. Dette skyldes blant annet en nedgang i utgiftene til introduksjonsstønad.
  • Kommunenes nettoutgifter til enslige mindreårige økte i 2018. Samtidig var det en økning i tilskuddene som innebærer at 112,5 prosent av kommunenes utgifter til denne gruppen blir dekket.
  • Kartleggingen viser at utgiftene til norskopplæringen har økt. Norsktilskuddets høye sats dekker 1 100 opplæringstimer per deltaker, gitt en klassestørrelse på 14 deltakere.

Resultater og andre hovedfunn er oppsummert i rapportenes sammendrag.

Se flere rapporter om

bosettingenslige mindreårige flyktninger og tilskudd.