Kommuneundersøkelsen 2018

Fire av fem kommuner opplever at de har hatt utfordringer som følge av de store svingningene i bosettingsbehovet. Dette er omtrent på samme nivå som i 2017-undersøkelsen.

Utgitt: 7. juni 2019

De store svingningene i migrasjonsbildet er fortsatt utfordrende for kommunene. Det er krevende for kommunene å justere sitt apparat for bosetting og integrering av flyktninger. Usikre prognoser for ankomster og store svingninger i bosettingsbehov fører til at fire av fem kommuner opplever utfordringer.

Antall bosettingsklare flyktninger var i 2018 det laveste på ti år. De økte asylankomstene i 2015 forplantet seg videre i systemet slik at 2016 ble rekordår for antall bosatte flyktninger i kommune, mens det foreløpige toppåret for antall deltakere i introduksjonsprogrammet var i 2018.

Hovedfunn

  • Utfordringene som følge av de store svingningene i bosetningsbehovet dreier seg hovedsakelig om bemanning, planlegging og økonomi. Fra kommunenes ståsted er svingningene i like stor grad en utfordring i årsskiftet 2018/2019 som det var ved forrige undersøkelse.
  • Det er flere kommuner som oppgir at de har et resultatmål for introduksjonsprogrammet enn i de tidligere års undersøkelser. I 2018 undersøkelsen oppgir syv av ti kommuner at de har ett resultatmål for introduksjonsprogrammet, mens denne andelen tidligere år har vært mellom fem av ti og seks av ti.
  •  De fleste kommunene legger til rette for at deltakerne i introduksjonsprogrammet kan delta i ordinær utdanning som en del av programmet. Kun 4 prosent av kommune svarer at de ikke legger til rette for dette.
  • Over halvparten av kommunene samarbeider med andre kommuner om gjennomføringen av introduksjonsprogrammet. Samarbeidet dreier seg gjerne om norskopplæring, grunnskoleopplæring og/eller opplæring i samfunnskunnskap.
  • Ni av ti kommuner oppgir at de har særskilte tiltak for samarbeid med lokalt næringsliv om integrering av innvandrere i arbeidslivet. Og det har vært en økning i andelen kommuner som har en egen stillingsressurs øremerket samarbeid med lokalt næringsliv.
  • Andelen kommuner som har retningslinjer der nasjonalt tolkeregister inngår har økt. Omtrent halvparten av kommunene oppgir at de har retningslinjer for bruk og bestilling av tolk der Nasjonalt tolkeregister inngår.
  • Kommunene er mest fornøyd med IMDis innsats for kunnskaps- og erfaringsdeling om kvalifiseringsarbeid i kommuner. Om lag åtte av ti kommuner vurderer nytten av IMDis bistand som god på dette området.
  • Utvikling av tjenester for en mangfoldig befolkning er det området der færrest av kommunene, kun to av ti vurderer nytten av IMDis bistand som god.
  • Kommunene vurderer IMDis bistand som viktig fremover. På ti av elleve områder der kommunene ble spurt om å vurdere viktigheten av IMDis bistand de neste to årene, svarte over halvparten av kommunene at det blir viktig med bistand, og om lag ni av ti vurderte det som viktig at IMDI fortsetter å jobbe for deling av kunnskap og erfaring, samt tilrettelegging av kunnskapsspredning og erfaringsutveksling mellom kommunene.

Om undersøkelsen

IMDis kommuneunderøkelse har blitt gjennomført hvert år siden 2014. Undersøkelsen sendes ut til alle landets kommuner samt bydelene i Oslo.

Mens tidligere års undersøkelser har vært besvart av rådmann i kommunen, har 2018- undersøkelsen vært todelt. En del ble sendt ut til rådmann eller bydelsdirektør, mens en annen del ble sendt til ansvarlig for integreringsarbeidet/introduksjonsprogrammet i kommunen/bydelen.

Svarprosenten i undersøkelsen var 64 prosent for undersøkelsen til integreringsansvarlige og 42 prosent for undersøkelsen rettet mot rådmenn.

Se flere rapporter om

IMDis arbeidbosetting og introduksjonsprogram.

Fant du det du lette etter?