Fafo har på oppdrag fra IMDi summert opp forskning om årsaker til og konsekvenser av utenforskap. Søkelyset er særlig på utenforskap blant unge i utsatte boområder i Norge, men det er også sett på forskning fra Sverige og Danmark. 

Kunnskapsoppsummeringen ser både på generelle årsaker til utenforskap og forhold som er spesifikt knyttet til utenforskap i utsatte boområder. Fafo konkluderer med at de største risikofaktorene for utenforskap blant unge i utsatte boområder først og fremst ser ut til å handle om levekårsutfordringer, og sekundært om egenskaper knyttet til selve boområdet.

Hovedfunn

  • Begrepet utenforskap er et tosidig fenomen. Det handler om objektive mål på deltagelse eller mangel på deltagelse i sentrale samfunnsinstitusjoner, som arbeid og utdanning. I tillegg handler det om en subjektiv opplevelse av – eller manglende opplevelse av – tilhørighet. Den objektive og subjektive forståelsen av utenforskap er ofte knyttet tett sammen.
  • Inntektsforskjeller, barnefattigdom og levekår er viktige indikatorer for utenforskap. Siden tusenårsskiftet har barnefattigdommen i Norge økt, og de høyeste andelene med fattige barnefamilier bor i avgrensede geografiske områder i Oslo. Flere av disse har innvandrerbakgrunn. Det er en kopling mellom innvandrerstatus, fattigdom og utsatte boområder.
  • Å delta i organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge kan ha en forebyggende effekt for fremtidig utenforskap. Barn og unge som deltar i fritidsaktiviteter trives ofte bedre på skolen og i nabolaget. Det er imidlertid forskjeller i rekrutteringen til fritidsaktiviteter, og unge med innvandrerbakgrunn deltar i lavere grad enn andre.
  • Fritidsklubber må ha tilstrekkelig antall voksne til stede og et organisert aktivitetstilbud. Hvis ikke, risikere fritidsklubber å bli et fristed der sårbar ungdom møter andre sårbare ungdommer. Dersom fritidsklubber klarer å gi risikoutsatt ungdom et trygt og godt alternativ til å henge på gata, kan klubbene ha en viktig forebyggende rolle.
  • Å fullføre videregående opplæring omtales ofte som den viktigste faktoren for å hindre fremtidig utenforskap – dette uavhengig av hvor i landet man bor.
  • Myndighetene kan stå i fare for å forsterke stigmatiseringen av boområder og nabolag. Nabolagsprogrammer – og konkrete lister over utsatte boområder som Sverige og Danmark har laget – kan skape et inntrykk av at dette er dårlige områder å leve i. For unge som bor i slike områder, oppleves det vanskelig når storsamfunnet definerer området deres som «utsatt».

Denne kunnskapsoppsummeringen er første rapportering fra et forskningsprosjekt om «Unge i utsatte boområder». Sluttrapporten fra prosjektet vil bygge på empiriske datainnsamlinger blant unge i utsatte boområder og tjenesteapparatet. Den vil bli ferdigstilt i 2020.

Se flere rapporter om

barn og oppvekst.