Se presentasjon av integreringsbarometeret fra lanseringsseminar 11. juni 2020.

Om undersøkelsen

Integreringsbarometeret 2020 kartlegger befolkningens holdninger til innvandring og integrering, og er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på vegne av IMDi.

  •  Antall respondenter: 2 968
  • Periode for datainnsamling: November 2019 (gjennomført av Kantar)

Hva mener folket om innvandring og integrering?

40 % mener innvandring er bra for Norge

27 % mener innvandring er dårlig for Norge

20 % mener det går bra med integreringen

47 % mener det går dårlig med integreringen

Se hele oppsummeringen (pdf)

Utvalgte funn

Befolkningen er delt i synet på innvandring

Befolkningen er delt, men det er kun et mindretall som velger de sterkeste alternativene på hver side. På det mest generelle spørsmålet er det flere som mener at innvandring i hovedsak er meget eller ganske bra for Norge (40 prosent) enn som mener det er dårlig (27 prosent). Samtidig er det en høyere andel som mener Norge bør ta imot færre innvandrere (43 prosent) enn andelen som mener vi bør ta imot flere (28 prosent).

Mest positive til flyktninger 

Flere er positive til å ta imot flyktninger enn til å ta imot andre innvandrergrupper. Andelen som vil ta imot flere flyktninger er høyere (39 prosent) enn andelen som ønsker å ta imot flere arbeidsinnvandrere og familiegjenforente (begge 28 prosent). På et annet spørsmål sier hele 67 prosent seg enig i at Norge bør ta imot flere flyktninger «som har behov for beskyttelse». (Her bidrar mangel på en nøytral midtkategori til et høyt resultat, i tillegg til den positivt ladede formuleringen.) Fire av ti mener hjemkommunen bør bosette flere flyktninger.

Kun to av ti mener integreringen går bra 

20 prosent mener integreringen i det store og hele fungerer meget eller ganske bra. 47 prosent mener integreringen går meget eller ganske dårlig, mens 34 prosent svarer verken dårlig eller bra. Fordelingen avviker lite fra den for to år siden, da funnet fikk en del oppmerksomhet, og er nokså stabil gjennom tidslinjen tilbake til 2005.

Integrering er et felles ansvar 

Respondentene mener at utfordringene med integrering skyldes mangelfull innsats fra innvandrerne selv, fra norske myndigheter og fra befolkningen. For hver part mener 76-79 prosent at den aktuelle part i stor eller noen grad gjør en mangelfull innsats.

Utvalget har også tatt stilling til i hvilken grad problemer med integrering skyldes fire andre forhold. 63 prosent mener problemer med integrering i stor eller i noen grad skyldes «at mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge». 53 prosent mener at utfordringer i stor eller i noen grad kan knyttes til «at det kommer for mange innvandrere», mens 46 prosent knytter problemer til «at innvandrernes kompetanse ikke passer i Norge». Personer som er negative til innvandring er mer tilbøyelige til å være enig disse påstandene. Det er også en betydelig andel (60 prosent) som i stor eller noen grad mener det bidrar til utfordringene at «innvandrere blir utsatt for diskriminering».

Middelaldrende menn med lav utdanning er mest negative til innvandring 

Holdningene til innvandring og integrering henger sammen med andre kjennetegn ved respondentene. For eksempel er kvinner, unge og høyt utdannede i større grad positive til innvandring enn menn, middelaldrende og lavt utdannede

Skepsis til muslimer 

En betydelig andel av befolkningen er skeptiske til muslimer spesielt. 52 prosent mener verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. 56 prosent uttrykker skepsis til tanken om en muslimsk svigersønn eller svigerdatter, og 45 prosent uttrykker skepsis til personer med muslimsk tro generelt. Enda flere er skeptisk til personer med «sterk muslimsk tro» (70 prosent). Det er imidlertid flere som er skeptisk til personer med «sterk kristen tro» (54 prosent) enn som er skeptisk til personer med «moderat muslimsk tro» (34 prosent). Vi ser dermed at skepsis til religiøse ikke kun handler om spesifikke religioner, men også om hvor «sterk» troen oppfattes.

Holdninger til religiøse plagg og symboler 

Det er stor spredning i holdninger til ulike religiøse plagg og symboler. En høy andel (over 80 prosent) er negative til bruk av niqab, uavhengig av om denne brukes på gaten, arbeidsplassen, som lærer i skolen eller på uniformert politi. I utvalget er det færre som er negative til bruk av hijab. Brukes hijab på gaten, så stiller to av tre seg enten nøytrale til dette, eller de er positive. Det er mindre skepsis til bruk av turban og synlig kors.

Tidligere målinger

Integreringsbarometeret 2020 er den niende målingen siden 2005. Grunntanken er å måle utvikling og eventuelle endringer i holdninger over tid. Du kan søke etter tidligere barometere på vår rapportside. Husk å huke av for arkiverte rapporter for å få en oversikt over alle tilbake i tid. 

Se flere rapporter om

holdninger og mangfold og integrering.

Fant du det du lette etter?