Fafo og Agenda Kaupang har på oppdrag fra IMDi og Kompetanse Norge sett på hvilke opplysninger kommuner trenger for at kompetansekartlegging kan bidra til raskere igangsetting av målrettet kvalifisering av nyankomne flyktninger. Forskerne har også gjennomført en evaluering av kompetansekartlegging og karriereveiledning for overføringsflyktninger og familiegjenforente. 

Hovedfunn

  • Syv av ti kommuner rangerer informasjon om utdanningsnivå og språkferdigheter som svært viktig, mens seks av ti kommuner mener informasjon om norskferdigheter og behov for godkjenning av tidligere utdanning er viktig. 
  • Seks av ti (63 prosent) kommuner mener det er svært viktig med informasjon om hva slags arbeid flyktningen har utført, mens så godt som alle gjenværende (36 prosent) svarer at dette er ganske viktig å vite. Videre er man også opptatt av om flyktningen har annen realkompetanse og om det kan være behov for realkompetansevurdering. 
  • Nær seks av ti kommuner (57 prosent) mener informasjon om ønsker for videre utdanning og/eller arbeid er svært viktig, mens 38 % mener dette er ganske viktig. Omtrent like mange mener informasjon om digitale ferdigheter er viktig.
  • Åtte av ti kommuner mener de i stor eller noen grad får informasjon om jobb- eller utdanningsønsker, og like mange kommuner svarer at de får informasjon om deltakernes norskferdigheter.
  • Om lag halvparten av kommnene mener at kartleggingen bidro til at norskopplæringen ble mer arbeidsrettet, mer utdanningsrettet, bedre tilpasset deltakernes forutsetninger eller kom raskere i gang.
  • Kommunene sier at tidligere kartlegginger kan brukes som et utgangspunkt, men vurderer ikke informasjonen som god nok, for eksempel til å bruke som grunnlag for å vurdere innhold i introduksjonsprogrammet.