Følgeevaluering av tilskudd til norskopplæringsordningen

Som en del av «Norskinnsatsen» ble det etablert en prøveordning for norskopplæring i 2021 og IMDi har tildelt 30 millioner kroner i tilskudd i 2022. Forskningsinstituttet Ideas2evidence følger prøveordningen på oppdrag for IMDi frem til 2023.

Utgitt: 1. desember 2022

Norskopplæringsordningen (tidligere kalt «klippekortordningen») ble etablert som en prøveordning i 2021 som del av Norskinnsatsen. Målgruppen er voksne innvandrere med behov for å lære mer norsk, uavhengig av botid og innvandringsårsak. Tilskudd til norskopplæring er på kort tid blitt attraktivt blant godkjente private tilbydere og deltakerne. Tilbudene når personer med et udekket opplæringsbehov, og deltakerplassene fylles opp. 

Selv om ordningen er attraktiv og tilbyderne opplever å få god informasjon om søknadsprosessen, er det rom for forbedringer når det gjelder utforming og forvaltning av ordningen.

Forskningsinstituttet Ideas2evidence følger prøveordningen fra 2021 til 2023 på oppdrag for IMDi. Delrapport 1 i følgeevalueringen ble i lansert i februar i år, og har hovedfokus på treffsikkerhet. I andre delrapport, som nå lanseres, undersøkes det om tilskuddsmottakere anvender midlene i samsvar med ordningens formål.

Det ble i tillegg utlyst en ekstraordinær runde i forbindelse med økte ankomster av ukrainske flyktninger til Norge. I den ekstraordinære runden har IMDi tildelt 50 millioner kroner til kommuner og private tilbydere av norskopplæring. Den ekstraordinære runden evalueres også av Ideas2Evidence. 

Sluttrapporten publiseres i oktober 2023. 

Delrapport 1: Evaluering av tilskudd til klippekortordningen (norskopplæringsordningen)

Første delrapport, som gjennom deskstudier, intervjuer og spørreundersøkelse undersøkt innretning og forvaltning med tanke på treffsikkerhet; om IMDi når ut til mulige søkere av tilskudd, og om ordningen oppfattes som attraktiv.

Hovedfunn

  • Ordningen oppleves som attraktiv blant aktuelle tilskuddsmottakere. Det har vært god søking til ordningen, den har blitt mer kjent utover året, og man har nådd ut til nye søkere i andre søknadsrunde.
  • Tilbyderne vurderer at tilbudene når personer med et udekket opplæringsbehov, og evaluator finner at deltakerplassene fylles opp.
  • Foreløpige funn tyder på at tilbyderne forholder seg til krav til opplæringen som man er kjent med at bidrar til kvalitet i norskopplæring, men dette er noe som må undersøkes nærmere.
  • Tilbyderne fikk god informasjon om søknadsprosessen.

Anbefaling

Med tydeligere prioriteringskriterier i rundskrivet, bedre sammenheng mellom kriterier og målsetting, og tilstrekkelig vekt på kriteriene i søknadsbehandlingen, antar evaluator at søknadene får økt kvalitet og at saksbehandling blir enklere.

Endringene antas også å gjøre formidling til tilbyderne om hva som er vesentlig å vektlegge i utformingen av norskopplæringstilbudene enklere. Tydeligere formidling vil kunne bidra til måloppnåelsen.

Evaluator vurderer at de foreslåtte forbedringene vil gi et bedre samsvar mellom utforming og forvaltning, og bidra til at aktuelle tilbydere fortsetter å anse ordningen som attraktiv.

På bakgrunn av dette anbefaler evaluator at IMDi bør:

  • Foreta en gjennomgang av nødvendigheten av hvert prioriteringskriterium opp mot ordningens målsettinger. Dette inkluderer en vurdering av hvilke krav som kan stilles til hver enkelt tilbyder versus hvilke delmål IMDi må bidra til gjennom fordelingen av midler totalt sett.
  • Tydeliggjøre enkelte formuleringer av prioriteringskriteriene, slik at tilbydere får en klarere forståelse av kriteriene.
  • Legge vekt på de uttalte prioriteringskriteriene i søknadsbehandlingen.
  • Formidle de mer implisitte målsettingene ved ordningen, dersom de fortsatt skal være styrende for forvaltningen.

Delrapport 2: Følgeevaluering av Tilskudd til norskopplæringsordningen

Om rapporten

Andre delrapport tar utgangpunkt i casestudier ved fem opplæringssentre og undersøker innretning og forvaltning med tanke på måloppnåelse. Rapporten vektlegger norskopplæringstilbudene, hvordan de er lagt opp, om kvalitetsaspektene er ivaretatt og hvilket utbytte opplæringen gir. 

Hovedfunn

  • Ordningen når ut til en variasjon av tilbydere og et mangfold av deltakergrupper. Tilbydere fortolker ordningens målgruppe på ulike vis.
  • Casestudien gir få indikasjoner på at ordningen har bidratt til formål om samarbeid og innovasjon.
  • Ordningen fører til flere fleksible norskopplæringstilbud, og dermed har norskopplæringen blitt tilgjengelig for flere.
  • Opplæringstilbudene er et viktig steg på veien mot videre kvalifisering og arbeid, i tillegg til å bidra til hverdagsintegrering.
  • Det er utfordrende å få kunnskap om i hvilken grad deltakerne når språknivå B1 i løpet av opplæringen.

Anbefaling

Kvalitet i opplæringstilbudet har, ifølge evaluator, størst forbedringspotensial når det kommer til kartlegging av deltakere. Det bør stimuleres til at den innledende kartleggingen gjøres systematisk ved alle opplæringssentre før plassering på kurs. Store sprik i språknivå gjør differensieringen og tilpasningen mer krevende, noe som kan påvirke deltakernes læringsutbytte.

I tillegg anbefaler evaluator at IMDi bør:

  • Tydeliggjøre hvem som er i målgruppen for ordningen, for å sørge for bedre likebehandling av søkere.
  • Tydeliggjøre hva samarbeid er ment å bidra til og hvem som er aktuelle samarbeidspartnere.

 

Se flere rapporter om

norskopplæring og tilskudd.

Fant du det du lette etter?