Deltakelse i barnehage

Barnehagedeltakelsen blant barn med innvandrerbakgrunn har økt de senere år, også blant de yngste barna. I gjennomsnitt går de imidlertid i barnehage mindre grad enn andre barn, og går der i færre år (starter senere). Statistikk på innvandrerbarns deltakelse i barnehage finnes kun for minoritetsspråklige barn. Minoritetsspråklige barn er definert som barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

  • I 2017 gikk 48 308 minoritetsspråklige barn i barnehage, det vil si 80 prosent av alle innvandrerbarn. I 2009 var andelen minoritetsspråklige barn som gikk i barnehage 68 prosent. Til sammenligning går 94 prosent av alle barn i Norge i barnehage.
  • Barnehagedeltakelsen øker med alder: Mer enn 90 prosent av alle minoritetsspråklige 3-, 4- og 5-åringer går i barnehage, mot 45 prosent av 1-åringene.
Henter figur...

Statlige tiltak for å øke barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn i perioden 2009-2014 har vært redusert foreldrebetaling, aktiv rekruttering, lavterskeltilbud og gratis kjernetid i barnehager i utvalgte områder.

Utdanningsnivå og deltakelse i utdanning

I aldersspennet 30-66 år er innvandrere overrepresentert både blant personer med høyere utdanning, og blant personer uten grunnskole eller med kun grunnskole som utdanning. Sammenlignet med befolkningen forøvrig er det færre innvandrere som har videregående som høyeste utdanning.

For en del grupper finnes det lite informasjon om utdanning fullført innvandring til Norge. I statistikken for 2013 var 22 prosent av innvandrere registrert med uoppgitt utdanning. Siden 2014 har imidlertid SSB brukt statistiske metoder til å beregne utdanningsnivå for de fleste i denne kategorien.

Henter figur...

Det er store forskjeller i utdanningsnivå mellom landgrupper. Innvandrere fra Nord-Amerika, Vest-Europa utenom Norden, og Oseania har svært høyt utdanningsnivå. Lavest utdanningsnivå finner man blant innvandrere fra Afrika og Asia med Tyrkia. Andelen med lang høyere utdanning i disse to landgruppene er imidlertid om lag like stor som for i befolkningen generelt[1].

Innvandrere med fluktbakgrunn har i gjennomsnitt lavere utdanning enn innvandrere forøvrig. Omtrent halvparten av flyktningene som har blitt bosatt i Norge etter 1990 har grunnskole som eneste utdanning. Samtidig er det 22 prosent av dem med fluktbakgrunn som har høyere utdanning[1].

45 prosent av arbeidsinnvandrere har universitets- eller høyskoleutdanning, noe som er en høyere andel enn i befolkningen sett under ett. Blant arbeidsinnvandrere er det kun 16 prosent som har grunnskole som eneste utdanning. Blant innvandrere som har kommet på familiegjenforening/familieetablering er det 35 prosent som har høyere utdanning, mens 40 prosent har grunnskole som eneste utdanning[1].

Grunnskole

Elever med innvandrerbakgrunn får i gjennomsnitt dårligere karakterer når de går ut av 10. klasse enn de øvrige elevene. I 2017 oppnådde innvandrerelever i gjennomsnitt 37,2 grunnskolepoeng. Norskfødte med innvandrerforeldre oppnådde i gjennomsnitt 39,8 poeng, mens elever uten innvandringsbakgrunn i snitt oppnådde 42 poeng. I alle kategorier ligger gjennomsnittet høyere for jenter enn for gutter.

Det er spesielt de som ankommer Norge sent i skoleløpet som oppnår lavere karakterer. Samtidig har grunnskolepoeng for innvandrerelever økt mer over tid enn for øvrige elever: Siden 2009 har innvandrerelever i gjennomsnitt fått 2,7 grunnskolepoeng mer, mens økningen er på 1,7 poeng blant elever uten innvandringsbakgrunn[1].

Henter figur...

Innvandrere fra EU/EØS-land oppnår i snitt bedre karakterer enn andre innvandrere. Barn som var mellom 0 og 6 år da de innvandret til Norge, oppnådde i perioden 2014–2017 et karakternivå rett under de norskfødte med innvandrerforeldre. Av størst betydning for elevenes prestasjoner er imidlertid hvorvidt foreldrene har lang, høyere utdanning. 

Videregående skole

I gjennomsnitt deltar unge innvandrere i mindre grad i videregående opplæring, slutter oftere og bruker lengre tid på å fullføre opplæringen enn andre elever. Dette har blant annet sammenheng med at mange har bodd kort tid i Norge[1].

92 prosent av alle 16-18-åringer var registrert som elev eller lærling i videregående opplæring per 1.oktober 2016. Norskfødte med innvandrerforeldre deltok i like stor grad som elever uten innvandrerbakgrunn. Blant innvandrere var deltakelsen 70 prosent, noe som er en nedgang fra året før[2].

Blant alle elevene som startet videregående opplæring høsten 2011, hadde 74 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere, i 2015. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra året før. 57 prosent av innvandrerelevene fullførte i løpet av fem år, mens andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre var 73 prosent.

I alle kategorier er andelen som fullfører høyere blant jenter enn blant gutter. Forskjellene er større både blant innvandrere og blant norskfødte med innvandrerforeldre, enn de er blant øvrige elever.

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i like stor grad (80 prosent) som jenter som ikke har innvandrerbakgrunn.

Henter figur...

Høyere utdanning

35 prosent av alle 19-24-åringer i Norge studerte i 2016 ved universiteter og høyskoler. Ser man kun på norskfødte med innvandrerforeldre er andelen betydelig høyere, 44 prosent. Blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen er andelen så høy som 51 prosent. Andelen studenter er nokså lav blant innvandrere i denne aldersgruppen (18 prosent), noe som henger sammen med at mange i denne kategorien er nyankomne arbeidsinnvandrere[1].

Ferdigheter

En utvalgsundersøkelse  av leseferdighet, tallforståelse og problemløsning med IKT gjennomført i 2011 og 2012 viste at norske voksne (16 til 65 år) har høye ferdigheter, sammenliknet med andre OECD-land. Imidlertid er personer med innvandrerbakgrunn  sterkt overrepresentert blant dem med svake ferdigheter i Norge . Særlig innvandrere med mindre enn fem års botid skårer lavt[3].

Innvandrerne i Norge har om lag samme ferdighetsnivå som gjennomsnittet for utenlandsfødte i OECD-land, men ettersom ferdighetsnivået blant innenlandsfødte er relativt høyt, blir Norge ett av landene med størst forskjeller i leseferdighet mellom innenlands- og utenlandsfødte[3].

Mellom 359 000 og 446 000 personer anslås å ha svake leseferdigheter, altså mellom 11 og 14 prosent av hele befolkningen. Mellom 27 og 43 prosent  av de utenlandsfødte antas å ha svake leseferdigheter[3].

Kilder

[1] Alice Steinkellner (2017). Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen?

[2] SSB (2017). Videregående opplæring og annen videregående utdanning, 2016

[3] Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm (2014). Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC. SSB-rapport 2014/29

Andre temaer