Valgdeltakelse og politisk representasjon

Jo nærmere den utøvende makten man kommer, desto mindre speiles mangfoldet i befolkningen. I utøvende politiske organer som regjering og formannskap i kommunene er innvandrere svakt representert.

Innvandrere er også underrepresentert i kommunestyrene, selv om det har vært en positiv utvikling: Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var det en noe større andel representanter med innvandrerbakgrunn enn ved valget i 2011, og i noen få byer er de overrepresentert. Innvandrere er også underrepresenterte som medlemmer i frivillige organisasjoner og politiske partier.

Personer med innvandrerbakgrunn stemmer i mindre grad i stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg enn resten av befolkningen. 

Valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2013

Det er kun personer med norsk statsborgerskap som kan stemme ved stortingsvalget.

Ved stortingsvalget 2013 utgjorde personer med innvandrerbakgrunn 6 prosent av velgere; til sammen 213 000 av dem hadde stemmerett. Om lag en tredjedel av dem hadde europeisk bakgrunn, mens to tredjedeler hadde bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. 73 100 hørte til i Oslo, hvor de utgjorde 17 prosent av velgerne.

Ved stortingsvalget i 2013 deltok 78 prosent av alle stemmeberettigede i Norge. For innvandrere var valgdeltakelsen på 53 prosent, og på 51 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre.

Det var stor variasjon i valgdeltakelsen mellom ulike grupper av innvandrere: Kvinner stemmer i noen større grad enn menn. Det samme gjelder personer med høyere utdanning og deltakelse i arbeidslivet, samt de med lengre botid. Blant personer med europeisk landbakgrunn finner man både den høyeste (Sverige, Danmark og Tyskland) og den laveste deltakelsen (Kroatia, Makedonia og Kosovo). Innvandrere fra Sri Lanka, Somalia og Eritrea har høyest valgdeltakelse av de fra land utenfor Europa, og over gjennomsnittet for alle innvandrere.

Valgdeltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 stemte om lag 40 prosent av innvandrere som er norske statsborgere. Til sammenlikning var valgdeltakelsen blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn 64 prosent. Valgdeltakelsen blant den største gruppen av innvandrere med norsk statsborgerskap, pakistanere, var 52 prosent.

Blant norske statsborgere med innvandrerforeldre var valgdeltakelsen også om lag 40 prosent.

Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere var på 29 prosent. Dette er på samme nivå som tidligere. En stor andel av utenlandske statsborgere med stemmerett er arbeidsinnvandrere fra Polen, blant disse stemte kun 7 prosent, omtrent samme nivå som for fire år siden. Valgdeltakelsen blant svenske statsborgere var 38 prosent. For somaliere, som også er en stor gruppe blant utenlandske statsborgere, var valgdeltakelsen 48 prosent.

Hva stemmer innvandrere?

SSB har undersøkt hva som hadde skjedd med partifordelingen i norske valg i 2011 og 2013 hvis valgdeltakelsen var omtrent den samme blant personer med og uten innvandrerbakgrunn.

Analysene viser at oppslutningen om partiene ville endret seg: Arbeiderpartiet ville økt sin andel av velgere, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville tapt en del velgere. Endringene er imidlertid ikke store og det ville neppe endret det politiske landskapet i Norge, og heller ikke hvem som dannet regjering etter valget i 2013.

Deltakelse i frivillige organisasjoner

Personer med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad i tradisjonelle frivillige organisasjoner. Det kan være flere årsaker til dette, som for eksempel dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid og avgrensede sosiale nettverk. 

I tillegg velges tillitsvalgte i disse organisasjonene ofte ut fra selvrekrutterende nettverk. Dermed utvides ikke organisasjonens nettverk og rekrutteringsgrunnlag, noe som gjør det vanskeligere å verve ledere, frivillige og deltagere fra grupper som er underrepresentert.

Innvandrerorganisasjoner

Mange med innvandrerbakgrunn deltar i innvandrerorganisasjoner og migrantmenigheter hvor medlemskap er basert på felles landbakgrunn, eller religiøs eller kulturell tilhørighet. Slike nettverk er ofte mer uformelt organisert enn annet foreningsliv i Norge.

Innvandrerorganisasjoner er viktige arenaer for å vedlikeholde medlemmenes kulturelle og religiøse identitet, men de kan også være viktige springbrett for kontakt med og deltagelse i andre deler av samfunnet. Mange organisasjoner sliter med å balansere disse to rollene, og opptrer som innadvendte fellesskaper.

Innvandrere i mediene

Innvandrere er underrepresentert i mediene, både som nyhetsformidlere, kilder og intervjuobjekter. Mediekartlegginger fra 2009, 2011 og 2014 viser at personer med innvandrerbakgrunn er representert som kilder i bare 2 prosent av artiklene, til tross for at de utgjør en stadig større andel av befolkningen.

Framstillingen av innvandrere er ofte problemfokusert og lite nyansert. Det er imidlertid en tendens til at innvandrere i større grad enn før opptrer som «vanlige borgere» i nyhetssaker.

Holdninger og diskriminering

Undersøkelser viser at mange innvandrere opplever diskriminering på ulike samfunnsarenaer, og særlig i arbeidslivet. Studier av diskriminering i Norge har vist at innvandrere har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, at de jobber mer deltid, er oftere overkvalifiserte og har dårligere lønnsutvikling enn majoritetsbefolkningen.

Holdninger til innvandring, integrering og mangfold

IMDis Integreringsbarometer måler befolkningens holdninger til innvandring og integrering. Integreringsbarometeret 2013/2014 viser at befolkningens holdninger til innvandring og integrering har veldig sammensatte, men har endret seg lite siden 2005. I den samme perioden har innvandringen til Norge økt betydelig.

Utvalgte funn: 

  • Samtidig som et stort flertall er skeptisk til hvordan det går med integreringen, har de fleste en positiv holdning til å leve i et flerkulturelt samfunn.
  • Halvparten er helt eller delvis enig i påstanden "vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge".
  • Det er bred enighet om at innvandrere med varig opphold skal ha samme rettigheter som den øvrige befolkningen, samt at det bør være obligatorisk å bestå en språktest i norsk for å få innvilget norsk statsborgerskap.
  • Over halvparten slutter seg til påstanden "Det ville være vanskelig for meg å bo i et område der flertallet hadde innvandrerbakgrunn".
  • Seks av ti mener innvandring er positiv for norsk økonomi.

I 2014 har IMDi også kartlagt holdninger til innvandring, integrering og mangfold blant ulike innvandrergrupper. Undersøkelsen viser at det er mindre skepsis til innvandring i de fleste innvandrergrupper enn i befolkningen generelt. Innvandrere er dessuten mer positive til hvordan det går med integreringen. Religion er viktigere for de fleste innvandrergruppene enn for befolkningen som helhet.

Undersøkelsen viser også at mange innvandrere opplever diskriminering:

  • Det er flest som har opplevd diskriminering det siste året blant innvandrere fra Irak og Somalia (ca. 75 prosent), etterfulgt av innvandrere fra Pakistan, Sri Lanka og Polen (ca. 60 prosent).
  • Det er færrest som har opplevd diskriminering blant innvandrere fra Sverige og Danmark (ca. 25 prosent), dernest blant innvandrere fra Bosnia (mindre enn halvparten)
  • Blant norskfødte barn av innvandrere har seks av ti opplevd å bli diskriminert siste året.
  • Personer med høy utdanning opplever diskriminering noe oftere enn personer med ingen/lav utdanning.
  • Innvandrere opplever mest diskriminering i arbeidslivet. 24 prosent av alle respondenter (unntatt Skandinavia) har opplevd å bli diskriminert på arbeidsplassen i løpet av det siste året, og 12 prosent har opplevd dette tre ganger eller mer. De tilsvarende andelene når det gjelder å søke ny jobb eller stilling er 27 og 15 prosent.
  • Færrest eksempler på opplevd diskriminering finner vi «ved kontakt med politiet» og «ved kontakt med helsevesenet».

I tillegg ser Statistisk sentralbyrå på befolkningens holdning til flere påstander om innvandrere og innvandring. Rapporten for 2016 viser:

  • 66 prosent er enige i at "innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv", mens 18 prosent er uenige i denne påstanden.
  • 30 prosent er enige i at "innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene", mens 53 prosent er uenige i denne påstanden.
  • 67 prosent er enige i at "innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge", mens 18 prosent er uenige i denne påstanden.
  • 32 prosent er enige i at "innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet", mens 54 prosent er uenige i denne påstanden.
  • 86 prosent er enige i at "alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn", mens 9 prosent er uenige i denne påstanden.
  • 51 prosent er enige i at "innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig", mens 35 prosent er uenige i denne påstanden.
  • 33 prosent mener det bør være vanskeligere enn i dag for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. 12 prosent mener det bør bli lettere, mens 51 prosent mener det bør være som i dag.

Sammenlignet med tidligere undersøkelser viser resultater for 2016 at befolkningen jevnt over er blitt noe mer skeptiske til innvandring og innvandrere.

Kilder

SSB:

Stortingsvalget, valgundersøkelsen blant innvandrere, 2013

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen blant innvandrere, 2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, kandidater og representanter, 2015

Rapport: Øyvind Kleven. Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn. Analyse av mulige effekter av lik valgdeltakelse blant personer med og uten innvandrerbakgrunn (rapport 2015/33).

Rapport: Svein Blom. Holdninger til innvandrere og innvandring, 2016 (rapport 2016/41).

Andre kilder:

NOU: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak (NOU 2011: 14).

Bok: Guro Ødegård, Jill Loga, Kari Steen-Johnsen og Bodil Ravneberg (2014). Fellesskap og forskjellighet. Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn.

Rapport: Arnfinn Midtbøen og Hilde Lidèn (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang (Institutt for samfunnsforskning, rapport 2015:001).

Rapport: Integreringsbarometeret 2013/2014. Holdninger til innvandring, integrering og mangfold (IMDi).

Rapport: Integreringsbarometeret 2013/2014. Innvandring og integrering - holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn (IMDi).

Medieanalyse: Innvandring og integrering i norske medier 2014 (Retriever).

Andre temaer