Sammensetning av befolkningen

Figur 1. Befolkningen fordelt på innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrig befolkning, 1986-2019[1]

Figur 1

Per januar 2019 bodde det om lag 765 000 innvandrere i Norge, tilsvarende 14,4 prosent av befolkningen. Utviklingen vi ser i figur 1 innebærer en dobling av innvandrerbefolkningen siden 2008 og en tredobling siden 2001, noe som er viktig å ha i mente når vi skal undersøke utviklingen på sentrale indikatorer for integrering. Om lag 179 000 personer er norskfødte med innvandrerforeldre, tilsvarende 3,4 prosent av befolkningen. Befolkningsveksten i Norge på 2000-tallet kan hovedsakelig spores til innvandring. Til sammen er vi 5,3 millioner per 2019, mot 4,5 millioner i år 2000.


Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle norske kommuner. Andelen er størst i Oslo, der en tredjedel av innbyggerne er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Innad i Oslo har bydelene Stovner, Søndre Nordstrand og Alna henholdsvis 58 prosent, 56 prosent og 54 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn, mens andelen er under 20 prosent i bydelene Nordstrand, Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern. Blant kommunene med en høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn finner vi også en del kommuner som ligger nært Oslo, som Lørenskog, Drammen og Skedsmo. I Bergen og Trondheim er andelen henholdsvis 18 prosent og 16 prosent. De to kommunene med lavest andel er Rindal og Bindal med henholdsvis 3 prosent og 5 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn[2].

Nettoinnvandring

Figur 2. Innvandring, utvandring og nettoinnvandring per år, 1997-2019[3]

Figur 2

 

Selv om innvandrerbefolkningen har økt, har innvandringen år for år vært på vei ned de siste årene. Dette gjelder både brutto- og nettoinnvandringen. I figur 2 ser vi at bruttoinnvandringen nådde sitt høyeste nivå i 2011 med nesten 80 000 personer, mens nettoinnvandringen (altså innvandring minus utvandring) var på sitt høyeste året etter, med over 47 000 personer. Innvandringen i 2019 var omtrent som året før, mens utvandringen gikk ned med omtrent 7 500 personer[4].

Av de omtrent 27 000 personene som utvandret fra Norge i 2019, hadde om lag to tredjedeler ikke norsk statsborgerskap[5]. Blant innvandrere har utflyttingen en sammenheng med hvorfor de innvandret til Norge til å begynne med. Utvandring er mer utbredt blant arbeidsinnvandrere enn det er blant flyktninger og familieinnvandrere[6].

Landbakgrunner

Figur 3. Mest utbredte opprinnelsesland blant innvandrere i Norge, 2019[7]

Figur 3

Per januar 2019 har litt mer enn 250 000 innvandrerne i Norge bakgrunn fra østeuropeiske land, tilsvarende en tredjedel av alle innvandrere i Norge. Om lag 237 000 personer har bakgrunn fra asiatiske land (inkludert Tyrkia), mens omtrent 96 000 innvandrere er fra  afrikanske land. Videre har vi oppunder 70 000 nordiske innvandrere og omtrent 75 000 innvandrere fra andre vest-europeiske land[8]. Om vi anvender todelingen som brukes i en del statistikker har vi om lag 418 000 innvandrere fra landgruppe 2 og om lag 347 000 innvandrere fra landgruppe 1, henholdsvis 55 prosent og 45 prosent. Når det gjelder enkeltland, ser vi i figur 3 at innvandrere fra Polen er den klart største gruppen (nær 100 000 personer), etterfulgt av innvandrere fra Litauen (omtrent 39 000), Sverige (36 000), Syria (31 000) og Somalia (29 000).

Innvandringsgrunner

Figur 4. Innvandringer etter innvandringsgrunn blant ikke-nordiske innvandrere, 1990-2018[9]

Figur 4

På 2000-tallet har særlig arbeidsinnvandringen til Norge vært høy, i kjølvannet av utvidelsen av EU og EØS i 2004. I figur 4 ser vi at arbeidsinnvandringen nådde en topp i 2011, og at den deretter gikk nedover frem til 2017. Etter de mange asylankomstene i 2015, ble 2016 et toppår for antall personer som bosettes som flyktninger. Siden har dette tallet gått kraftig ned. Familieinnvandring[10] utgjør en høy andel av den årlige innvandringen, og har i ulike perioder, senest i 2016 og 2017, vært den vanligste innvandringstypen.

Botid og aldersfordeling

Det er naturlig nok stor variasjon i hvor lenge innvandrere har bodd i Norge. I og med at vi gjerne tenker på integrering som en prosess som tar tid, undersøkes ofte betydningen av botid for ulike målbare utfall. Per 2019 er det mange innvandrere som har kort botid. Det er om lag 40 000 personer som har bodd i Norge i mindre enn ett år, mens den største enkeltgruppen er de omtrent 48 000 som har to års botid. En tredjedel av alle innvandrerne i Norge har mindre enn seks års botid, mens halvparten av alle innvandrere har mindre enn ni års botid[11].

Aldersfordelingen er svært ulik mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig. Norskfødte med innvandrerforeldre er i all hovedsak unge mennesker under 45 år. Ni av ti er under 25 år, og en tredjedel er under skolealder. Aldersfordelingen i innvandrerbefolkningen avviker også fra befolkningen for øvrig, med større andeler i 20-, 30- og 40-årene, og mindre andeler både blant barn og eldre. Befolkningen for øvrig er betraktelig mer jevnt fordelt mellom alderskategorier[12].

Fant du det du lette etter?