Levekår

En beskrivelse av levekår må i tillegg til arbeid, utdanning og fellesskap, se på hvordan personer har det på andre områder. Generell økonomisk situasjon, helse og boligsituasjon er også viktig for gode levekår. 

Inntekt

Innvandrere tjener stadig mindre enn befolkningen for øvrig, og det er flere som har lavinntekt.

Medianinntekt for befolkningen unntatt innvandrere var 367 400 kroner etter skatt i 2016. For innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand var tilsvarende inntekt på nær 299 100 kroner. Innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand hadde en medianinntekt på 249 700 kroner.

Henter figur...

Forskjeller i inntekt henger sammen med mange forhold. Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen som helhet. For de som er på arbeidsmarkedet, kan vi se på lønnsstatistikken at innvandrere både tjener mindre enn øvrig befolkning i samme yrker, og at innvandrere gjerne har andre yrker enn øvrig befolkning[1]. Dette henger videre sammen med blant annet utdanning og kompetanse, omsorgsoppgaver, alder, tilgjengelige jobber, med mer.

Generelt øker innvandrerhusholdningenes inntekt med økende botid i Norge.

Velferdsytelser og sosialhjelp

Sett under ett har innvandrerhusholdninger en høyere andel yrkesinntekter enn øvrig befolkning. Dette henger sammen med at innvandrergruppen har annen alderssammensetning, og en annen opptjening av rettigheter enn øvrig befolkning. Særlig er det færre pensjonister blant innvandrerne.

Personer som har kommet som flyktninger og har kort botid er et unntak. De har i gjennomsnitt en større andel av inntektene fra offentlige overføringer, enn befolkningen unntatt innvandrere (og andre grupper av innvandrere)[1].

Sosialhjelp skal slå inn når en person ikke har andre måter å overleve på. Ytelsen utgjør en liten andel av de offentlige budsjettene, og av gjennomsnittlige inntekter, men er en interessant indikator for hvem som har behov for dette sikkerhetsnettet[2]. Av 127 457 sosialhjelpsmottakere i 2016, var 43 prosent innvandrere. Det betyr at 8 prosent av innvandrere i Norge mottok sosialhjelp, mot 2 prosent i resten av befolkningen.

Henter figur...

Lavinntekt

Innvandrere lever i større grad enn resten av befolkningen i husholdninger med såkalt vedvarende lavinntekt, det vil si en periode med lave inntekter som strekker seg over tre år.

Henter figur...

Barnefattigdom

De siste årene er det blitt flere barnefamilier, spesielt de med innvandrerbakgrunn, som opplever vedvarende lavinntekt.

  • Antall barn med innvandrerbakgrunn som bor i familier med lav inntekt økte fra 26 100 i perioden 2004-2006 til drøye 52 000 i perioden 2013-2015. Antallet barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen har økt noe, til nesten 46 000 barn.
  • Barn med innvandrerbakgrunn utgjorde 53 prosent av alle barn i familier med lav inntekt i perioden 2013-2015, en økning fra 39 prosent i perioden 2004-2006.
  • Ett av tre barn med med innvandrerbakgrunn vokste opp med vedvarende lavinntekt i 2013-2015. Andelen er høyest blant barn med foreldre fra Somalia (79 prosent), Syria (66 prosent) og Irak (59 prosent).

Oslo og flere av fylkene på Østlandet har størst andel barn med vedvarende lavinntekt, mens andelen er minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette henger sammen med at det er mange barnefamilier med innvandrerbakgrunn på Østlandet, og mange med bakgrunn som flyktninger[3].

Helse

Innvandrere er ingen homogen gruppe og innvandreres helse varierer etter sosioøkonomiske faktorer, landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge. Kunnskapen om innvandrerbefolkningens (som gruppe) helse er fragmentert.

Folkehelserapporten understreker at det er store systematiske helseforskjeller i den norske befolkningen: De som har lang utdanning og god økonomi, har færre helseproblemer og lever lengre enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Blant innvandrere som gruppe er det en større andel med kort utdanning og lav inntekt enn i resten av befolkningen[4]. Vi kan dermed anta at innvandrere også er overrepresentert når det gjelder sykdommer, skader og plager. Vi kan også anta at det er store helsemessige forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.

Levekårsundersøkelsen fra 2016, som ble gjennomført blant innvandrere fra 12 land, viser også at innvandrere fra de utvalgte landene i mindre grad vurderer sin helse som god eller svært god: 73 prosent av innvandrerne vurderer sin helse som god eller svært god, mot 83 prosent i befolkningen ellers. Samlet sett oppgir 45 prosent av både innvandrere og øvrig befolkning at de har hatt minst en helseplage de siste 12 månedene. Det er forskjeller i hvilke sykdommer som oppgis – innvandrere oppgir i større grad rygglidelser, nakkelidelser, diabetes og sterk hodepine. Blant eldre er innvandrere mer utsatt for helseproblemer og rapporterer om dårligere helse enn befolkningen ellers. 12 prosent av innvandrere rapporterer om indikasjoner på psykiske problemer, mot 6 prosent i øvrig befolkning[5].

Forskjellen mellom andelen innvandrere og øvrig befolkning som vurderte egen helse som god var i LKI 2005/-06 21 prosentpoeng. Forskjellen er blitt mindre. Dette gjelder også forskjellene i rapportering av psykiske problemer[5].

Kriminalitet og trygghet

Av befolkningen som hadde fylt 15 år i 2010, begikk 185 021 personer minst ett lovbrudd i perioden 2010-2013 . Av disse var 15 prosent innvandrere og 1,5 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.  Innvandrere og norskfødte med innvandrerforelder er dermed overrepresentert i statistikken: 4,5 prosent i den øvrige befolkningen hadde begått minst ett lovbrudd, 6,7 prosent blant innvandrere og 11,3 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. Overrepresentasjonen har gått ned siden årtusenskiftet[6].

En årsak til at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert, er at disse gruppene består av flere unge menn. Hvis disse gruppene hadde hatt samme alders- og kjønnssammensetning og øvrig befolkning, ville andelene gjerningspersoner gått ned til 5,8 prosent blant innvandrere og 6,8 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen blir altså langt mindre, men er fortsatt tilstede[6].

Innvandrere oppgir også i større grad å bli utsatt for kriminalitet: 6 prosent av innvandrerne i levekårsundersøkelsen oppgir at de har blitt utsatt for vold og trusler siste 12 måneder, mot 4 prosent i befolkningen som helhet. Unge gutter mellom 16 og 24 år er spesielt utsatt[7].

Bolig og nærmiljø

  • 60 prosent av innvandrerne fra Asia, Afrika etc. og 58 prosent av innvandrere fra EU/EØS bodde i 2015 i en bolig som husholdningen eier. Dette er betydelig lavere enn for befolkningen for øvrig, hvor 86 prosent eier boligen selv[8].
  • Tre av ti personer som har innvandret fra Asia, Afrika etc., bor trangt. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er andelen om lag to av ti. I den øvrige befolkningen bor om lag en av ti trangt[8]. 

Barnevern

Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder mottak av barnevernstjenester.

  • Blant de 54 620 barn og unge (0-22 år) som fikk tiltak fra barnevernet i 2016, var 8 388 innvandrere og 6 471 norskfødte med innvandrerforeldre. Dette tilsvarer en andel på 27 prosent[9]. 
  • Det er særlig barn og unge som er født utenfor Norge som er overrepresentert. I denne gruppen fikk 49 per 1000 barn og unge tiltak i 2015. 32 per 1000 norskfødte med innvandrerforeldre fikk tiltak i 2015, mens det tilsvarende tallet for den øvrige befolkningen var 22 per 1000[10]. 

Kilder

 

[1] Frøydis Strøm og Knut Bye (2017). Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekter enn sine foreldre.

[2] Stein Langeland m.fl. (2017). Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk 2017. NAV-rapport nr. 4-2017.

[3] Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (2017). Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt

[4] Folkehelseinstituttet (2018). Folkehelserapporten (nettutgaven) - Helsetilstanden i Norge. Versjon hentet 31. januar 2018.

[5] Svein Blom (2017). Helse, i Vrålstad og Wiggen (red). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. SSB-rapport 2017/13.

[6] Synøve N. Andersen m.fl. (2017). Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. En analyse av registerdata for perioden 1992-2015. SSB-rapport 2017/36.

[7] Kristin Egge-Hoveid (2017). Utsatthet for lovbrudd, i Vrålstad og Wiggen (red). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. SSB-rapport 2017/13.

[8] Mathias Killengreen Revold (2017). En av ti bor trangt.

[9] Barnevern

[10] Tone Dyrhaug (2016). Barn og unge med innvandrarbakgrunn i barnevernet: Kvart fjerde barn i barnevernet har innvandrarbakgrunn. 

Andre temaer