Nøkkeltall

Dette er nøkkeltall for sysselsetting og arbeidsledighet blant innvandrere i Norge: 

  • Over 410 000 innvandrere var sysselsatt per 4. kvartal 2017. Dette utgjør 16 prosent av sysselsatte totalt, og 61,1 prosent av alle innvandrere i alderen 15-74 år. I befolkningen unntatt innvandrere var andelen sysselsatte 67 prosent. 
  • Om lag 20 000 flere innvandrere var i arbeid i 2017 enn i 2016. I den øvrige befolkningen var 16 000 flere sysselsatte.
  • 6,1 prosent av innvandrere var registrert som arbeidsledige per 1. kvartal 2018. Denne andelen er tre ganger så høy som for resten av befolkningen, og forskjellen har vært relativt uendret over tid.

Variasjoner i sysselsettingen

Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom personer med ulik landbakgrunn, botid i Norge, innvandringsgrunn, og mellom kvinner og menn. De som har kommet til Norge som flyktninger, som har lavt utdanningsnivå og kort botid i Norge, har lavere sysselsetting enn snittet blant innvandrere[1]. 

I den andre enden av skalaen finner man innvandrere fra EØS-land, som har høyere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Dette henger sammen med at de i stor grad kommer til Norge på grunn av arbeid.

Henter figur...

Det norske arbeidslivet stiller store krav til formell utdanning. I de fleste jobber kreves det at en minst har utdanning på videregående skolenivå, og et visst nivå av norskkunnskaper. Innvandrere er overrepresentert i yrker uten krav til utdanning. De jobber oftere ufrivillig deltid og har oftere korttidsengasjementer enn andre[1].

Samtidig er innvandrere oftere overkvalifisert for den jobben de har enn befolkningen for øvrig. En studie av overkvalifisering blant innvandrere mellom 2007 og 2012 viste at blant innvandrere fra ikke-vestlige land som hadde høyere utdanning, var 43 prosent ansatt i yrker som ikke krevde høyere utdanning. Tilsvarende andel blant befolkningen for øvrig med høyere utdanning, var 11 prosent. I en spørreundersøkelse fra 2016 oppgir 23 prosent av innvandrere å være overkvalifiserte, mot 13 prosent i øvrig befolkning[2].

Sysselsetting blant flyktninger

I 4. kvartal 2016 var det registrert 89 185 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør 47 prosent av alle flyktninger[3].

  • Botid har stor betydning for sysselsettingen. Flyktninger med under fire års botid deltar gjerne i introduksjonsprogrammet, og sysselsettingsandelen i denne gruppa er derfor svært lav. Flyktninger med lengre botid ser ut til å ha høyere sysselsetting[3].
  • Mer omfattende studier har funnet at for flyktninger stiger sysselsettingsandelen raskt etter bosetting, men veksten stopper opp etter noen år. Etter 7 til 10 års botid faller sysselsettingsandelene, særlig for menn[4].
  • Flyktninger som var unge når de innvandret har høyere sysselsetting enn de som var eldre[3].
  • Flyktninger med kun fullført grunnskole har lavere sysselsetting enn de med fullført videregående og høyere utdanning[3].

Arbeidsledighet

SSB publiserer statistikk over hvor mange som er registrert som arbeidsledige hos NAV. Tall for 1. kvartal 2018 viste at om lag 27 550 innvandrere var registrert som helt arbeidsledige. Dette tilsvarer 6,1 prosent av innvandrere i Norge, noe som er en nedgang på 1,0 prosentpoeng fra året før. I befolkningen for øvrig var andelen arbeidsledige på 1,8 prosent, en nedgang på 0,5 prosentpoeng. 9 300 personer var registrert som deltakere på arbeidsmarkedstiltak[5].

Arbeidsledigheten er altså om lag tre ganger så høy blant for innvandrere som blant befolkningen for øvrig. Dette gapet har vært nokså stabilt over tid. 

Blant innvandrere er arbeidsledigheten lavest blant innvandrere fra Norden, Nord-Amerika og Oseania samt Vest-Europa ellers. Ledigheten er med 10,2 prosent høyest blant innvandrere fra Afrika. Dette må ses i sammenheng med den store andelen flyktninger i denne gruppen.

Arbeidsledigheten varierer en del mellom fylkene (tall for 2017).

Henter figur...

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en nokså liten andel av befolkningen, og flertallet av dem er under 30 år. I aldersgruppen 15-29 år var 3 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre registrert som arbeidsledige i 2017. Til sammenligning er den registrerte ledigheten i denne aldersgruppen 5,4 prosent blant innvandrere og 2,1 prosent blant befolkningen ellers[5].

Kilder

[1] Bjørn Olsen (2017). Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet.

[2] Marit Getz Wold og Inger Håland (2016). Hver fjerde innvandrer overkvalifisert i jobben? Samfunnsspeilet 2/2016

[3] Bjørn Olsen (2018). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016.

[4] Bernt Bratsberg m.fl. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet 03/2016.

[5] Arbeidsledighet blant innvandrere, registerbasert

Andre temaer