Hvem har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personer mellom 16 og 67 år har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom de har fått opphold:

  • etter søknad om asyl (utlendingsloven § 28)
  • som overføringsflyktning(utlendingsloven § 35)
  • på grunnlag av sterke menneskelige hensyn (utlendingsloven § 38)
  • på selvstendig grunnlag (utlendingsloven § 53)
  • som familiemedlemmer til personer som nevnt ovenfor
  • som familiemedlemmer til personer som har permanent oppholdstillatelse
  • som familiemedlemmer til norske eller andre nordiske borgere (med unntak av de som har oppholdsrett som familiemedlem etter EØS-regelverket)
  • midlertidig på grunnlag av reglene om kollektiv beskyttelse (utlendingsloven § 34) og deres familiegjenforente dersom den førstnevntes tillatelse danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse

Arbeidsinnvandrere mellom 16 og 67 år som er fra land utenfor EØS-/EFTA-regelverket og familiegjenforente til disse, har plikt, men ikke rett til opplæring.

Introduksjonsloven oppstiller et minstekrav om opplæring i norsk og samfunnskunnskap kommunene plikter å tilby. Kommunene står derimot fritt til å tilby opplæring utover det loven krever, for eksempel til personer som ikke er omfattet av ordningen.

Hva betyr rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap?

Rett betyr at man har rett på gratis opplæring etter læreplanen fastsatt av Kompetanse Norge. Denne retten faller bort dersom man ikke har gjennomført opplæringen innen tre år. Etter det må man betale selv.

Plikt betyr at man må ha gjennomført opplæringen for å få innvilget permanent opphold eller statsborgerskap senere. 

Hvem kan delta i introduksjonsprogram

Personer mellom 18 og 55 år har rett og plikt til introduksjonsprogram (introduksjonsloven §2) dersom de:

  • er nyankommet, det vil si ikke har bodd i en norsk kommune mer enn 2 år
  • er bosatt i kommunen etter avtale med IMDi (gjelder ikke dersom man er familiegjenforent eller har fått opphold på selvstendig grunnlag)
  • har behov for grunnleggende kvalifisering

Hva er grunnleggende kvalifisering?

Med grunnleggende kvalifisering menes informasjon, kunnskaper og ferdigheter som gjør at nyankomne innvandrere kan fungere i ordinært arbeid og samfunnsliv, eller kan benytte seg av det ordinære utdannings- og opplæringstilbudet. Grunnleggende kvalifisering er omtalt i rundskrivet til introduksjonsloven kapittel 2, § 2.1.

Personer som kommunen ikke tilby introduksjonsprogram, men som de etter eget skjønn kan velge å tilby program (introduksjonsloven §3):

  • Personer som var over 55 år da de fikk oppholdstillatelse, men som ellers oppfyller alle kravene.
  • Familiemedlemmer til andre personer enn de som har rett og plikt til introduksjonsprogram.
  • Personer som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen, men som ellers oppfyller alle kravene.
  • Personer som oppfyller kravene, men som har avvist eller avbrutt deltakelse i programmet tidligere.

Hvilke typer oppholdstillatelse gir rett til introduksjonsprogram?

  • Flyktninger, dvs. personer som har fått innvilget asyl, jf. utlendingsloven § 28, og personer som har oppholdstillatelse som overføringsflyktninger, jf. utlendingsloven § 35
  • Personer som har oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 38
  • Personer som har fått oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt ovenfor
  • Personer som har fått midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av reglene om kollektiv beskyttelse, jf. utlendingsloven § 34, og deres familiegjenforente dersom den førstnevntes tillatelse danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse
  • Personer som har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag

Hva er konsekvensen av å takke nei til introduksjonsprogram

Personer som har rett på introduksjonsprogram som takker nei til programmet eller avbryter programmet på egen hånd, kan ikke regne med å motta sosialhjelp til livsopphold.

De mister også retten til å få introduksjonsprogram, men kommunen kan likevel velge å tilby dem programmet senere.

Rett og plikt til norskopplæring vil fortsatt gjelde.

Rettigheter i henhold til opplæringsloven

Retten til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring etter opplæringsloven må ikke blandes sammen med rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Dette er separate ordninger som eksisterer uavhengig av hverandre. Personer som har rett til introduksjonsprogram, kan få grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som en del av programmet.

Rett til grunnskoleopplæring

Voksne som mangler grunnskoleopplæring eller har for svake grunnleggende ferdigheter til at de kan klare seg i utdanningssystemet eller i arbeidslivet, har rett på grunnskoleopplæring (opplæringsloven §4-1A). Det er kommunene som er ansvarlig for opplæringen, og den skal være tilpasset den enkeltes behov og være gratis. 

Les mer om regelverket rundt grunnskoleopplæring for voksne

Mer grunnskoleopplæring til ungdom

Kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som ikke har et godt nok faglig grunnlag til å starte eller gjennomføre videregående opplæring. Les mer om dette i en veileder fra Utdanningsdirektoratet.  

Rett til videregående opplæring

Voksne som har fullført grunnskole eller lignende men ikke videregående opplæring, har rett til videregående opplæring for voksne (opplæringsloven § 4A-3). Retten inntrer fra og med det året de fyller 25 år.

Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte, noe som i praksis bety kveldsundervisning, fjernundervisning eller mulighet til å ta opplæringen på kortere tid.

Unge asylsøkere og personer med oppholdsvedtak som deltar i grunnskoleopplæring

Mange unge og unge voksne begynner i et grunnskoletilbud. Hvis de har fått et vedtak om opphold vil de som er, eller blir 16 år de første tre årene etter innvilget opphold, også bli omfattet av introduksjonsloven.

Det betyr at de må ha gjennomført norskopplæring etter læreplanen i introduksjonsloven eller få innvilget et fritak. Hvis de følger en grunnskoleopplæring i norsk der de gis karakter, og de består, kan dette gi fritak. 

Kommunen mottar norsktilskudd for disse personene etter fylte 16 år.

Det er viktig at denne gruppen fanges opp og at skolene samarbeider i kommunen. Samarbeidet kan dreie seg om opplæring, trening til norskprøver eller andre løsninger som gjør at personene innfrir sin plikt etter introduksjonsloven. På denne måten kan de unge senere søke om permanent opphold eller statsborgerskap.

Regelverk