Individuell plan er tema for statlig tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsloven.

Én plan per deltaker

Kommunen skal lage én individuell plan per deltaker. For personer som har rett til introduksjonsprogram skal opplæring i norsk og samfunnskunnskap inngå som en del av planen for introduksjonsprogrammet.

Ansvarlig for introduksjonsprogrammet skal samarbeide med ansvarlig for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap om den individuelle planen.

Hvem skal lage planen?

Å lage en individuell plan er ifølge introduksjonsloven en pålagt oppgave for kommunen. Kommunen skal lage planen i samråd med deltakeren, følge opp deltakeren, påse at den individuelle planen følges og revideres ved behov, og at det ikke oppstår ventetid mellom de ulike tiltakene i programmet/opplæringen.

Dette gjelder også i tilfeller hvor andre enn kommunen utfører tiltak i programmet/opplæringen, for eksempel privat norskopplæring, videregående opplæring i regi av fylkeskommunen eller praksisplass i arbeidslivet.

Den individuelle planen skal være utarbeidet senest innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse i introduksjonsprogrammet er fremsatt. Planen kan etterpå utfylles og revideres etter behov.

Tverrfaglig samarbeid

For å oppnå god kvalitet i tilbudet til deltakerne er man avhengig av godt tverrfaglig samarbeid med flere enheter/virksomheter. Det kan være aktuelt at programrådgiveren, norsklæreren og programdeltaker lager planen med ev. bistand fra NAV, helsepersonell osv.

Det tverrfaglige samarbeidet foregår i møter og ved å ha jevnlig kontakt. På den måten får man mulighet til å samarbeide og samordne når det er sammenfallende behov, og oppdage om det er behov for å justere planen underveis.

Det tverrfaglige samarbeidet vil gi felles kunnskap, slik at det satses på riktig tiltak til rett tid. Det vil på samme tid virke positivt for programdeltakeren å erfare at ulike samarbeidspartnere drar i samme retning til beste for deltakeren.

Les mer om samarbeid, roller og ansvar i introduksjonsprogrammet.

Planen er et enkeltvedtak

Individuell plan er et enkeltvedtak. Det betyr blant annet at den skal være skriftlig, at innholdet i planen skal være begrunnet, og at deltakeren skal få planen med opplysninger om rett til å klage og til å se sakens dokumenter.

Introduksjonsloven sier at den individuelle planen skal utarbeides i samråd med den enkelte deltaker. I de tilfeller hvor det er uenighet mellom deltaker og kommune, er det kommunen som treffer beslutningen om planens innhold. Kommunen må i så fall begrunne og dokumentere sin beslutning, og deltakeren har rett til å klage.

Les mer om vedtak og klager

Mål med deltakerens introduksjonsprogram og norskopplæring

Målet for, innholdet i og organisering av introduksjonsprogram og norskopplæring skal være tilpasset den enkelte deltaker. Planen skal derfor ta utgangspunkt i den enkelte deltakers forutsetninger, behov og framtidsplaner. Dette skal kommunen kartlegger sammen med deltakeren før man utarbeider en individuell plan.

Kommunen skal oppsummere hovedpunktene fra kartleggingen i den individuelle planen. Selv om man ikke behøver å ha hele kartleggingen i den individuelle planen, må man allikevel sørge for å ha dokumentasjon av kartleggingen som man kan henvise til planen.

Les mer om kartlegging av deltakere.

På bakgrunn av kartleggingen vil neste steg være å snakke om hvilke planer deltakeren har for sitt introduksjonsprogram, og hva han/hun skal bruke introduksjonsprogrammet og norskopplæringen til. Dette målet skal være en veiviser for både deltakeren og programrådgiveren i deres fremtidige arbeid, og det vil videre utgjøre en del av begrunnelsen for innholdet (tiltakene) i programmet.

Den individuelle planen skal angi både hovedmål og delmål med programmet/opplæringen, og vise hvilken fremdrift som er forventet for de ulike målene. Ansvaret for å følge opp måloppnåelsen skal være tydelig plassert for å synliggjøre for alle parter hva som er forventet og hva som oppnås.

Mål for introduksjonsprogram

Målet med deltakerens introduksjonsprogram skal være i samsvar med introduksjonslovens formål: ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberedelse for deltakelse i yrkeslivet. Videre utdanning kan være en målsetning som et trinn på veien mot arbeid.

Målet bør være så konkret som mulig: et spesifikt yrke eller studie. For deltakere med langsiktige planer som går utover introduksjonsprogrammets varighet, bør det spesifiseres hvilke mål man ønsker å oppnå innenfor introduksjonsprogrammet, og hvilke som ønskes realisert etter fullført introduksjonsprogram. Dette er en viktig bevisstgjøring med tanke med hvor tidkrevende hovedmålet er.

Individuell plan kan gjerne inneholde en "Plan A" og en "Plan B". Dette er særlig aktuelt for deltakere som trenger ytterligere kvalifisering, opplæring evt. utdanning etter endt introduksjonsprogram for å nå sitt hovedmål. Det kan være usikkert om det er mulig å nå målet, f.eks. om deltaker får tilbud om opptak til videre opplæring og/eller utdanning. Det vil derfor være nødvendig med alternative hovedmål.

  • Eksempel på mål som ligger lengre frem i tid: å bli sykepleier, sosionom eller helse- og omsorgsarbeider
  • Eksempel på mål som ligger innenfor rammen av introduksjonsprogrammet: å kvalifisere seg til inntak til sykepleiestudier.
  • Eksempler på delmål for introduksjonsprogrammet: Få erfaring/tilegne seg ferdigheter innenfor en bestemt bransje, få arbeidserfaring, bestå fag fra grunnskoleopplæring, bestå fag/opplæring på videregående nivå, få vurdert medbrakte kompetanse, gjennomføre komplementerende høyere utdanning, få etablert nettverk i en frivillig organisasjon, nettverk, etc.

Mål med opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Hovedmålet for norskopplæringen skal inneholde både deltakerens langsiktige mål for arbeid eller utdanning, og sluttmål for norskopplæring. Sluttmålet vil være norskferdigheter på nivået A1, A2, B1, B2 eller høyere.

Kommunen skal tilby norskopplæring til nivå B2 hvis dette nivået kan oppnås innenfor de pliktfestede 600 timene, og opp til nivå B1 hvis dette nivået kan nås innenfor rammen på ytterligere 2 400 timer opplæring.

Delmålene for norskopplæring og for opplæring i samfunnskunnskap skal utformes i samsvar med målene i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Deltakeren skal avslutte opplæringen med avsluttende prøve i norsk og i samfunnskunnskap.

Les mer om mål for introduksjonsprogram i rundskriv til introduksjonsloven del II kapittel 2.

Tiltak og plan for gjennomføring

Hvordan skal deltakeren oppnå mål med sitt introduksjonsprogram og sin norskopplæring?
Tiltakene i den individuelle planen skal være tilpasset deltakerens bakgrunn, forutsetninger, kvalifiseringsbehov og målsettinger. Dette innebærer både en faglig og pedagogisk tilrettelegging, og en praktisk tilrettelegging ut fra for eksempel deltakerens helse eller omsorgssituasjon.

For deltakere som skal gjennom et introduksjonsprogram, skal planen inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Les mer om:

Introduksjonsloven gir kommunen stor fleksibilitet for å tilpasse form og omfang av slike tiltak til den enkelte deltaker. Planen kan eventuelt inneholde tiltak som forbereder til samfunnsdeltakelse, men disse tiltakene kan ikke utgjøre hoveddelen av programmet.

Begrunnelse for innholdet i introduksjonsprogram og norskopplæring

Står tiltakene planen i forhold til hovedmålet og delmål? Er tiltakene nødvendige, og på hvilken måte vil tiltakene bidra til at hovedmålet for introduksjonsprogrammet nås? Dette skal kommunen begrunne i den individuelle planen.

Begrunnelsen skal inneholde de regler vedtaket bygger på og de faktiske forhold vedtaket bygger på (kartleggingen av deltakeren og deltakerens mål).

Dersom det ikke er en klar sammenheng mellom kartlegging, mål og tiltak, må kommunen begrunne valg av tiltak nærmere. Det samme gjelder situasjoner hvor kommunen og deltakeren ikke er enig i innholdet i den individuelle planen.

Eventuelle særskilte forhold som har fått betydning for innholdet eller gjennomføringen, for eksempel helseforhold eller deltakerens omsorgssituasjon, kan også tas med.

Plan for gjennomføring av introduksjonsprogram og norskopplæring

Den individuelle planen skal inneholde informasjon om når det enkelte tiltak skal gjennomføres og hvem som har ansvar for tiltaket. Antall tildelte timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal også fremgå av planen. Programrådgiver/lærer skal følge opp den forventede framdriften.

For å sikre at det er fremgang i deltakernes kvalifisering, skal kommunen evaluere planen med jevne mellomrom – minimum hvert halvår. Måloppnåelse markeres for eksempel med å notere i planen resultat på delmålene, for å synliggjøre utviklingen for alle parter. Hvis målene ikke blir nådd, må man forsøke å identifisere årsaker til manglende måloppnåelse og eventuelt justere planen.

Oppfølging av deltakeren og revidering av planen

Hver deltaker i introduksjonsprogrammet skal ha en fast kontaktperson. Kontaktperson kan være programrådgiver eller lærer. Kontaktpersonens oppgaver er blant annet oppfølging av den enkelte deltaker, koordinering av tiltak som iverksettes av ulike instanser, og revidering av planen.

Samtidig vil deltakeren forholde seg til flere fagpersoner i sitt kvalifiseringsløp. Derfor er det lurt å avklare med deltakere hvem som kan svare på ulike type spørsmål, og ha gode rutiner for å utveksle informasjon og gjennomføre møte med flere fagpersoner ved behov.

Hvorfor skal planen revideres?

Den individuelle planen skal være et verktøy for utarbeiding og tilpasning av et målrettet program. For noen kan det være vanskelig å sette gode og realistiske mål for den grunnleggende kvalifiseringen kort tid etter bosetting i kommunen. Både kommunen og den enkelte deltaker vil etter en tid opparbeide seg kunnskap, forståelse og innblikk i hvordan kvalifiseringen forløper.

På bakgrunn av dette, vurdering av progresjonen i programmet og eventuelle endringer i deltakerens livssituasjon, kan det oppstå behov for å korrigere eller endre den individuelle planen. Da kan det kan bli nødvendig å justere planen både med hensyn til mål og innhold (tiltak).

Regelmessig oppfølging gjør også at eventuelle problemer som oppstår underveis fanges opp på et tidlig tidspunkt.

Hvor ofte skal planen revideres?

Den individuelle planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom, det vil si minst en gang i halvåret, og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon som i en periode kan forsinke fremdriften eller kreve ekstra innsats fra deltakeren. Slike endringer kan for eksempel være sykdom, svangerskap eller gjenforening med familie fra utlandet. Dette sikrer at kommunen får oversikt over at fremdriften er som den skal, og at målene og tiltakene fremdeles er relevante.

Kommunen skal dokumentere revideringer

Kommunen må kunne dokumentere at planen tas opp til ny vurdering. Dette kan for eksempel gjøres gjennom journalnotater/referater fra oppfølgingssamtaler med deltakeren og at tidspunktene for gjennomført revidering føres inn i den individuelle planen.

Dersom det gjøres endringer i planen, må kommunen sørge for at hvert eksemplar blir arkivert slik at de ulike versjonene kan dokumenteres.