1. Kartlegg deltakeren

Introduksjonsprogram og norskopplæring skal være tilpasset den enkelte deltaker. Den individuelle planen skal derfor ta utgangspunkt i den enkelte deltakers forutsetninger, behov og framtidsplaner. Disse skal du kartlegge sammen med deltakeren før dere utarbeider en individuell plan.

I den individuelle planen skal du oppsummere hovedpunktene fra kartleggingen. Du må også sørge for å ha dokumentasjon av kartleggingen som man kan henvise til i planen.

Les mer om kartlegging av deltakere.

2. Involver deltakeren

Deltakeren skal få mulighet til å planlegge sin egen opplæring. Som programrådgiver må du gi relevant informasjon og veiledning, slik at deltakeren kan ta informerte valg. Både du og deltakeren må være innstilt på at planen er fleksibel og at den kan justeres.

Du vil kanskje ikke alltid være enig i deltakernes valg, men deltakeren må få prøve og feile. I startfasen kan det være lurt å dele kunnskaper og erfaringer på en måte som gjør at deltakeren selv tar ansvaret og valgene, framfor at du gir direkte råd om hva hun eller han bør gjøre. Etter hvert som programtiden forløper, vil deltakeren tilegne seg ny kunnskap og blir stadig mer kompetent til å revurdere sine valg.

Ta også hensyn til språkferdighetene til de som skulle eie planen. For at deltakeren skal ha en reell medvirkning i planen sin, vil det ofte være nødvendig med bruk av tolk

Skal deltakere ha et forhold til planen, bør innholdet formidles på en annen måte enn kun ved tekst. 

Kartlegging av deltaker - eksempel fra Ringsaker kommune

I Ringsaker jobber programrådgiverne sammen med deltakere for å sikre brukermedvirkning gjennom visualisering av deltakernes plan for introduksjonsprogrammet. Deltakerne er selv med på å tegne og sette opp aktiviteter og mål, og får da bedre forståelse og tar større ansvar for sin egen deltakelse i program.

Her finner du et eksempel på hvordan en deltakerplan kan visualiseres og utformes sammen med deltaker.

 For at dette skal bli en individuell plan som oppfyller lovens krav, må den utdypes. Dette kan gjøres ved å ha et vedlegg til denne modellen, med:

  • tidspunkt for oppstart
  • mer nøyaktig angivelse av hva som skal skje når
  • konkretisering av hovedmål og delmål med tilhørende tidsrammer,
  • hvem som skal gjøre hva og når
  • begrunnelser for valg av tiltak og aktiviteter

3. Sett realistiske mål 

Du og deltakeren skal sammen definere hovedmål og delmål med introduksjonsprogrammet og norskopplæringen.

  • Hovedmålet med introduksjonsprogrammet bør være så konkret som mulig: et spesifikt yrke eller studie. Videre utdanning kan være en målsetning som et trinn på veien mot arbeid. Les mer om mål for introduksjonsprogram i rundskriv til introduksjonsloven del II kapittel 2. 
  • Hovedmålet for norskopplæring skal inneholde både deltakerens langsiktige mål for arbeid eller utdanning, og sluttmål for norskopplæring. Sluttmål for norskopplæring er norskferdigheter på nivået A1, A2, B1, B2 eller høyere. Delmålene for norskopplæring og for opplæring i samfunnskunnskap skal utformes i samsvar med målene i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Som programrådgiver må du veilede deltakeren fram til realistiske mål, uten å frata deltakeren sine planer og drømmer. 

Hvis deltakeren har hovedmål som ligger langt fram i tid, kan dere konkretisere hvilke delmål som skal til for å nå hovedmålet. Da kan deltakeren få en tydeligere forståelse for om et mål, eller tidsrammen for å nå målet, er realistisk eller ikke. Dere kan også spesifisere hvilke mål man ønsker å oppnå innenfor introduksjonsprogrammet, og hvilke som kan realiseres etter fullført introduksjonsprogram.

  • Eksempel på mål som ligger lengre frem i tid: å bli sykepleier, sosionom eller helse- og omsorgsarbeider
  • Eksempel på mål som ligger innenfor rammen av introduksjonsprogrammet: å kvalifisere seg til inntak til sykepleiestudier.
  • Eksempler på delmål for introduksjonsprogrammet: 
    • få erfaring/tilegne seg ferdigheter innenfor en bestemt bransje
    • få arbeidserfaring
    • bestå fag fra grunnskoleopplæring
    • bestå fag/opplæring på videregående nivå
    • få vurdert medbrakte kompetanse
    • gjennomføre komplementerende høyere utdanning
    • få etablert nettverk i en frivillig organisasjon, nettverk 

Individuell plan kan gjerne inneholde en "Plan A" og en "Plan B". Dette er særlig aktuelt for deltakere som trenger ytterligere kvalifisering, opplæring evt. utdanning etter endt introduksjonsprogram for å nå sitt hovedmål. Det kan være usikkert om det er mulig å nå målet, f.eks. om deltaker får tilbud om opptak til videre opplæring og/eller utdanning. Det vil derfor være nødvendig med alternative hovedmål.

4. Definer og begrunn tiltak

Hva må introduksjonsprogrammet og norskopplæringen inneholde for at deltakeren skal oppnå sine mål?

Et introduksjonsprogram består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Programmet kan også inneholde tiltak som forbereder til samfunnsdeltakelse, men disse kan ikke utgjøre hoveddelen av programmet.

Introduksjonsloven gir deg stor fleksibilitet for å tilpasse form og omfang av tiltak til den enkelte deltaker. Dette innebærer både en faglig og pedagogisk tilrettelegging, og en praktisk tilrettelegging ut fra for eksempel deltakerens helse- eller omsorgssituasjon.

Les mer om tiltak du kan bruke i introduksjonsprogrammet.

Videre må du begrunne innholdet i introduksjonsprogrammet og norskopplæringen. Står tiltakene planen i forhold til hovedmålet og delmål? På hvilken måte vil tiltakene bidra til at deltakeren når sine mål? Begrunnelsen skal inneholde de regler vedtaket bygger på, og de faktiske forhold vedtaket bygger på (kartleggingen av deltakeren og deltakerens mål).

Dersom det ikke er en klar sammenheng mellom kartlegging, mål og tiltak, må du begrunne valg av tiltak nærmere. Det samme gjelder situasjoner hvor du og deltakeren ikke er enig i innholdet i den individuelle planen.

Hvis det er noen forhold som har betydning for innholdet eller gjennomføringen, for eksempel helseforhold eller deltakerens omsorgssituasjon, kan disse også tas med.

5. Lag gjennomføringsplan og følg med på progresjonen

I den individuelle planen skal du definere:

  • når det enkelte tiltak skal gjennomføres
  • hvem som har ansvar for tiltaket (for eksempel flyktningtjenesten, voksenopplæringen, NAV)
  • hvilken fremdrift som er forventet for de ulike målene

Husk at introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid. Det skal ikke være ventetid mellom de ulike tiltakene i programmet.

Som programrådgiver og/eller lærer i voksenopplæring må du følge med på progresjonen i programmet. Dette gjelder også i tilfeller hvor andre enn kommunen utfører tiltak i programmet/opplæringen, for eksempel privat norskopplæring, videregående opplæring i regi av fylkeskommunen eller praksisplass i arbeidslivet.

Som regel vil flere etater eller aktorer være involvert i deltakeren introduksjonsprogram. Et godt tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for vellykket introduksjonsprogram. Sørg derfor for at ha kontakt og møter jevnlig. På den måten får dere mulighet til å samarbeide og samordne når det er sammenfallende behov, og oppdage om det er behov for å justere planen underveis.

Les mer om samarbeid om introduksjonsprogram.

6. Definer kontaktpersoner

Hver deltaker i introduksjonsprogrammet skal ha en fast kontaktperson. Kontaktperson kan være programrådgiver eller lærer. Kontaktpersonens oppgaver er blant annet å følge opp den enkelte deltaker, koordinere tiltak som iverksettes av ulike instanser, og revidere planen.

Deltakeren vil som regel forholde seg til flere fagpersoner i sitt introduksjonsprogram. Derfor er det lurt å avklare med deltakere hvem som kan svare på ulike type spørsmål, og ha gode rutiner for å utveksle informasjon og gjennomføre møte med flere fagpersoner ved behov.

7. Evaluer planen regelmessig – og endre den ved behov

For noen kan det være vanskelig å sette gode og realistiske mål for den grunnleggende kvalifiseringen kort tid etter bosetting i kommunen. Det kan også forekomme endringer i deltakernes livssituasjon som kan forsinke fremdriften eller kreve ekstra innsats fra deltakeren. Slike endringer kan for eksempel være sykdom, svangerskap eller gjenforening med familie fra utlandet.

Derfor må du vurdere planen med jevne mellomrom – minimum hvert halvår, men gjerne oftere. Du må også ta planen opp til ny vurdering hvis deltakerens livssituasjon har endret seg vesentlig.

Hvis du og deltakeren ser at målene ikke blir nådd, forsøk å identifisere årsaker til det. Dere må også se om det er behov for å korrigere eller endre planen, både med hensyn til mål og innhold (tiltak).

Husk også å dokumentere evaluering av planen. Dette kan du for eksempel gjøre gjennom journalnotater/referater fra oppfølgingssamtaler med deltakeren og ved å føre tidspunktene for gjennomført revidering inn i den individuelle planen.

Dersom planen endres, sørg for at hvert eksemplar blir arkivert slik at de ulike versjonene kan dokumenteres. Ved en vesentlig endring av den individuelle planen, må du fatte et nytt vedtak om den individuelle planen.