Vedtak som gjelder enkeltpersoner kalles som regel enkeltvedtak, og forvaltningsloven sier noe om hvordan enkeltvedtak skal fattes. De vanligste enkeltvedtakene etter introduksjonsloven finner du i § 21. Rundskriv til introduksjonsloven inneholder også mye informasjon om enkeltvedtakene.

Viktig når enkeltvedtak skal fattes

  • Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
  • I noen saker skal kommunen gi forhåndsvarsel til den vedtaket retter seg mot, slik at vedkommende får mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysninger kommer frem. Det gjelder for eksempel stans av introduksjonsprogrammet eller trekk i introduksjonsstønad. 
  • Den det gjelder har rett til å se sakens dokumenter i løpet av prosessen. Kommunen skal som hovedregel fatte et skriftlig vedtak. Unntak fra det krever svært spesielle omstendigheter.
  • Vedtaket skal være så klart og utvetydig som mulig, slik at man unngår tolkningsproblemer i etterkant.
  • Kommunen skal som hovedregel begrunne vedtaket, spesielt ved avslag, klagesaker eller andre vedtak der vedkommende kan ha grunn til å være misfornøyd med vedtaket. Begrunnelsen skal vise hvordan kommunen har tolket regelverket, og hvilke fakta som har blitt lagt til grunn.
  • Etter god forvaltningsskikk og arkivloven skal vedtaket arkiveres for ettertiden.

Vedtak kan påklages

Dersom man vil klage på vedtak, sender vedkommende klagen til kommunen. Dersom kommunen ikke er enig med klageren, vil kommunen sende klagen videre til fylkesmannen.

Hvis fylkesmannen mener at kommunens vedtak ikke bør forandres, vil vedtaket stå som det er.

Skulle fylkesmannen derimot komme til at vedtaket bør endres, kan fylkesmannen treffe nytt vedtak, oppheve kommunens vedtak, eller sende det tilbake for ny behandling i kommunen. Fylkesmannen kan også avgjøre at vedtaket er ugyldig dersom forvaltningsloven har blitt brutt.

Les mer om Fylkesmannens prøvingsrett.

I siste instans kan klageren også påklage vedtaket til domstolene.

Dersom kommunen ser at vedtak de har fattet er ugyldig, kan de omgjøre det på eget initiativ (se forvaltningsloven § 35).

Hva gjelder klagene?

I perioden 20122016 mottok fylkesmennene 475 klager på introduksjonslovens område. Drøye 90 prosent av sakene gjaldt introduksjonsprogram, og resten av sakene gjaldt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Sentrale temaer som går igjen i klagene er: 

Antall klager i 2016 har økt sammenlignet med de foregående år. Det er vanskelig å si om om økningen er tilfeldig, et resultat av målrettet arbeid eller om det foreligger noen annen grunn for økningen.

Antall klager20122013201420152016Totalt
Totalt antall klager 76 77 102 98 122 475
Utfall
Medhold/omgjort 5 9 10 5 7 36
Ikke medhold 61 57 81 76 91 366
Opphevet 5 9 8 12 22 56
Avvist 5 2 3 5 2 17
Innhold
Deltakelse i introduksjonsprogram 15 12 21 14 22 84
Forlengelse av program/varighet 25 27 30 39 34 155
Stans av program 16 25 29 30 32 132
Innhold i program 4 3 1 0 9 17
Introduksjonsstønad 7 4 4 3 1 19
Permisjon 3 3 6 7 6 25
Annet 6 3 11 5 18 43

Regelverk