1. Mål for ordningen

Integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting og gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene.

Integreringstilskuddsordningen skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv, samt delta aktivt i samfunnet.

Tilskuddet skal også bidra til rask bosetting av eldre og flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker.

1.2 Hvem kan søke tilskudd?

Kommuner som bosetter personer i målgruppen kan søke om integreringstilskudd, eldretilskudd og barnehagetilskudd. 

1.3 Hvem er i målgruppen?

  • Flyktninger/personer bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunene, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd. Tillatelsen må danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse og fornyelse for følgende grupper:

    • personer som har fått innvilget beskyttelse med flyktningstatus (asyl) i Norge
    • personer som har fått et oppholdsvedtak som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av asyl
    • personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon
    • overføringsflyktninger
  • Personer som innvilges familieinnvandring med gruppene nevnt i punktet ovenfor, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. For personer som kommer til landet i familieinnvandring med personer som har opphold på humanitært grunnlag, får kommunene utbetalt integreringstilskudd i tre år. Les mer om familieinnvandrede og hvem av disse som ikke utløser tilskudd under punkt 3.2.11 Presiseringer og definisjoner.
  • Enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, kan fra 2. februar 2017 bosettes etter førstegangs vedtak om oppholdstillatelse når de blir bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunen, jf. utlendingslovens § 38, 5. ledd og utlendingsforskriften § 8-12.
  • Enslige mindreårige som har begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, kom fra 16. juni 2018 inn i målgruppen for integreringstilskudd ved førstegangs tillatelse, ikke førstegangs fornyelse, dersom de er bosatt etter en avtale mellom IMDi og kommunene.
  • Barnefamilier med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet, kan fra 16. juni 2018 bosettes etter førstegangs fornyelse av oppholdstillatelsen, jf. utlendingslovens § 38, 5. ledd og utlendingsforskriften § 8-12. Personer i disse familiene omfattes av ordningen med integreringstilskudd dersom de er bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunen. Tilskuddet trer i kraft fra og med første gangs fornyelse av oppholdstillatelsen.
  • Personer som fra og med 1. juli 2011 har fått opphold på grunn av en eller flere av følgende forhold (gruppen omfattes av målgruppen for integreringstilskudd og har rett og plikt til introduksjonsprogram):
    • mishandling i samlivsforhold
    • fordi de ikke kan returnere til hjemlandet på grunn av sosiale eller kulturelle forhold,
    • fordi de har vært utsatt for tvangsekteskap
  • Barn som blir født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune, dersom mor er bosatt etter avtale mellom kommunen og IMDi.

I enkelte tilfeller og når særlige grunner tilsier det, kan integreringstilskudd utbetales for personer som bosettes fra mottak selv om de ikke har oppholdstillatelse på grunnlag av asyl, er overføringsflyktninger eller har fått innvilget kollektiv beskyttelse. En forutsetning for dette er at de blir bosatt etter avtale mellom kommunen og IMDi.

2. Vilkår for å få tilskudd

For å få utbetalt integreringstilskudd, må kommunen gjennomføre aktiviteter/tiltak som har som formål å bidra til rask bosetting og høy deltakelse blant innvandrere i arbeids- og samfunnsliv.

Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølgning, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

Integreringstilskuddet er ment å finansiere kommunens gjennomsnittlige merutgifter til blant annet: 

  • innvandrer- og flyktningkontortjenester
  • bolig- og boligadministrasjonstjenester
  • introduksjonsprogram/introduksjonsstønad
  • sysselsettingstiltak
  • yrkeskvalifisering og arbeidstrening
  • sosialkontor/sosialtjenester
  • barne- og ungdomsverntjenester
  • tolketjenester
  • barnehagetjenester
  • integreringstiltak i grunnskolen
  • kultur- og ungdomstiltak
  • utgifter til den kommunale helsetjenesten
  • omsorg for personer med rusproblem
  • støttekontakt

Integreringstilskuddet og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere finansierer introduksjonsprogrammet i kommunene.

3. Dette får kommunene i tilskudd

Alle kommuner som bosetter flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Det er ulike satser avhengig av hvilket år personen ble bosatt for første gang. Tilskuddet blir som regel utbetalt i fem år. 

Integreringstilskuddsordningen omfatter tilskudd for år 1 (bosettingsåret), tilskudd for år 2- 5, ekstra engangstilskudd for personer over 60 år (eldretilskudd), ekstra engangstilskudd for barn 0-5 år (barnehagetilskudd) og tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. Les mer om denne ordningen i rundskriv 05/2019.

Kommunene får et høyere tilskudd det første året for enslige voksne.

TABELL: SATSER FOR INTEGRERINGSTILSKUDD I 2019:
TilskuddBosettingsårBosettingsår
Integreringstilskudd  År 1 (2019) 237 000 kroner (enslige voksne)
Integreringstilskudd  År 1 (2019) 190 500 kroner (voksne)*
Integreringstilskudd  År 1 (2019) 187 000 kroner (enslige mindreårige)**
Integreringstilskudd  År 1 (2019) 190 500 kroner (barn)*
Integreringstilskudd  År 2 (2018) 242 000 kroner
Integreringstilskudd  År 3 (2017) 172 000 kroner
Integreringstilskudd  År 4 (2016) 85 500 kroner
Integreringstilskudd  År 5 (2015) 71 600 kroner
Barnehagetilskudd År 1 (2019) 26 000 kroner (engangstilskudd)
Eldretilskudd År 1 (2019) 171 800 kroner (engangstilskudd)

* Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år.

** Enslige mindreårige flyktninger utløser integreringstilskudd år 1 med sats for enslige mindreårige flyktninger. Dette gjelder også enslige mindreårige flyktninger som har fylt 18 år ved bosetting.

 

Med år 1 menes året for første bosetting av asylsøkere som har fått oppholdstillatelse:

  • Enkelte asylsøkere kan av spesielle grunner innvilges alternativ mottaksplass (AMOT) før oppholdstillatelse blir gitt. I slike tilfeller er det året for førstegangs oppholdstillatelse som regnes som år 1.
  • For personer som før de ankommer landet har fått innvilget familieinnvandring med person i Norge som har beskyttelse, er overføringsflyktning eller har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, vil dato for effektuering av oppholdsvedtak, eventuelt dato for ankomst til kommunen, legges til grunn for utbetaling av integreringstilskudd år 1.
  • Hovedregelen er at søknad om familieinnvandring skal innvilges før familien kommer til Norge. I enkelte tilfeller kommer familien til landet før søknaden om familieinnvandring er innvilget. I disse tilfellene er det året for innvilgelse som gjelder som år 1.
  • For personer som får innvilget opphold på humanitært grunnlag eller får beskyttelse, vil dato for førstegangsbosetting i en kommune legges til grunn for utbetaling av integreringstilskudd år 1. De som senere får innvilget familieinnvandring med disse gruppene, utløser integreringstilskudd år 1 ved førstegangs oppholdstillatelse ved ankomst til kommunen.

3.2 Integreringstilskudd år 2-5

Integreringstilskudd for år 2–5 omfatter personer som har utløst integreringstilskudd for år 1 i årene 2015–2018. Kommunen mottar ved hver utbetaling av integreringstilskudd år 2-5 et tilskuddsbrev vedlagt en personliste fra Det sentrale folkeregistret (DSF) som viser grunnlaget for utbetalingen. Tilskuddet for 2019 blir utbetalt i fire terminer. En fjerdedel av tilskuddet for personene på listen fra DSF blir utbetalt medio mars, medio juni, medio september og ultimo november.

Tilskuddet utbetales på grunnlag av samkjøring mellom Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF) og DSF. DUF viser hvem som er registrert bosatt i det enkelte år, mens DSF gir en oversikt over hvor disse personene er registrert per 1.1.2019. En viktig forutsetning for at integreringstilskuddet for en person skal bli utbetalt til riktig kommune, er at det er sendt melding til folkeregisteret (Skattekontoret) om at personen er bosatt i kommunen. Den kommunen hvor personen er registrert bosatt per 1.1.2019 vil få utbetalt integreringstilskudd for 2019.

DSF benytter både flyttedato og registreringsdato. Det kan derfor hende at en person har flyttet i 2018, men at flyttingen først blir registrert i 2019. I slike tilfeller vil fraflyttingskommunen få utbetalt beløpet i terminutbetalingene, siden flyttingen ennå ikke var registrert per 1.1.2019. I de tilfellene der det er klart av flyttingen skjedde før årsskiftet, skal fraflyttingskommunen overføre hele integreringstilskuddet for 2019 til tilflyttingskommunen.

Hvis en person har flyttet til en annen kommune, er hovedregelen at det ikke er nødvendig å melde fra om dette. Når tilflyttingskommunen sender inn korrigeringskrav for vedkommende, vil IMDi opplyse hvilken fraflyttingskommune som har mottatt beløpet. De berørte kommunene er deretter ansvarlig for å dele tilskuddet seg imellom, se pkt. 3.2.6 Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting.

3.2.1 Barnehagetilskudd, engangstilskudd for barn 0-5 år 

Tilskuddet er et engangstilskudd per barn i aldersgruppen 0-5 år som omfattes av integreringstilskuddsordningen. For 2019 vil barn født 1.1.2014 eller senere utløse tilskuddet. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd år 1.

Tilskuddet skal bidra til særskilt tilrettelegging i barnehage for nyankomne flyktninger, for eksempel med tospråklige assistenter. Engangstilskuddet omfatter også barn født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune.

3.2.2. Ekstra engangstilskudd for personer over 60 år 

Tilskuddet er et engangstilskudd for personer som har fylt 60 år ved bosetting i 2019. Tilskuddet utbetales samtidig med integreringstilskudd år 1.

3.2.3 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger 

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet et særskilt tilskudd for enslige mindreårige.

Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger differensieres etter bosettingstidspunktet i bosettingsåret (år 1). Tilskudd for etterfølgende år utbetales i sin helhet ut det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Enslige mindreårige flyktninger som fyller 18 år ved bosetting utløser integreringstilskudd med sats for enslige mindreårige. 

Les mer om denne ordningen i rundskriv 02/2019.

3.2.4 Tilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker 

Ved bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker, kan kommunene søke om tilskudd fra IMDi for å dekke ekstraordinære utgifter de har som følge av bosettingen.

Les mer om denne ordningen i rundskriv 05/2019.

3.2.5 Integreringstilskudd for barn etter omsorgsovertakelse 

Barneverntjenesten kan i noen tilfeller plassere barn institusjon eller fosterhjem etter barnevernloven i en annen kommune enn der barnet ble bosatt. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket, vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få hele integreringstilskuddet. I slike situasjoner må:

  • Bosettingskommunen må informere IMDi om hvilken kommune som har kostnadene og den automatiske utbetalingen av tilskuddene til bostedskommunen stoppes.
  • Kommunene det gjelder inngå en skriftlig avtale om hvilken kommune som har kostnadene og skal motta tilskuddet.
  • Kommunen som har kostnadene hvert år søke IMDi om tilskuddet innen utgangen av februar, og kopi av avtalen mellom kommunene må legges ved søknaden.

Hvis tilskuddene er utbetalt til bostedskommunen, kan kommunen som har omsorgen og kostnadene kreve å få hele tilskuddet overført fra bostedskommunen.

3.2.6 Deling av tilskudd mellom kommuner ved flytting

Dersom en person i målgruppen for tilskuddet flytter mellom kommuner i tilskuddsåret, må personen melde fra om flytting til Skattekontoret for at adressen skal oppdateres i DSF. Personer er pliktig å melde adresseendringen innen åtte dager etter flytting, jf. folkeregisterloven § 6-1.

Følgende firedelte ordning gjelder for deling av integreringstilskudd og barnehagetilskuddet i flytteåret:

TABELL: DELING AV INTEGRERINGSTILSKUDD OG barnehagetilskudd i flytteåret
Flytting i periodenAndel til fraflyttingskommune Andel til tilflyttingskommune
01.01.-31.03. 1/8 7/8
01.04.-30.06. 3/8 5/8
01.07.-30.09. 5/8 3/8
01.10.-31.12. 7/8 1/8

Unntak fra ovennevnte regel om firedeling: Hvis en person blir førstegangsbosatt i en kommune i annet halvår 2019 og flytter videre til en ny kommune innen årsskiftet, skal de to kommunene dele integreringstilskuddet og barnehagetilskuddet likt mellom seg.

Dersom flytting skjer innen ett år etter at en person ble førstegangsbosatt og det er utbetalt barnehagetilskudd og/eller ekstra engangstilskudd på grunn av at personen er over 60 år, skal fraflyttingskommunen og tilflyttingskommunen dele tilskuddet mellom seg etter følgende delingsnøkkel: 

TABELL: DELING BARNEHAGETILSKUDD/ELDRETILSKUDD VED FLYTTING ETTER FØRSTEGANGSBOSETTING
Flytting etter førstegangsbosettingAndel til fraflyttingskommune Andel til tilflyttingskommune
Innen 3 mnd. 1/8 7/8
Etter 3 mnd., innen 6 mnd. 3/8 5/8
Etter 6 mnd., innen 9 mnd. 5/8 3/8
Etter 9 mnd., innen 12 mnd. 7/8 1/8

3.2.7 Tvist om deling av tilskudd ved flytting

Hvis det oppstår tvister om deling av tilskudd mellom kommuner, er det IMDi som avgjør disse. I de tilfellene det er uenighet mellom fraflyttingskommune og tilflyttingskommune om hvilken kommune som er ansvarlig bostedskommune i et tidsrom, er det Fylkesmannen som avgjør dette etter Lov om sosiale tjenester. IMDi vil legge denne avgjørelsen til grunn for deling av tilskuddet. 

3.2.8 Tilskudd ved dødsfall, tilbakevending eller reise fra landet av andre grunner

Ved død, tilbakevending til hjemlandet eller reise fra landet av andre grunner, utbetales tilskudd til bosettingskommunen til og med påfølgende termin. Kommunen har plikt til å melde fra til IMDi når den får kjennskap til at personer som utløser integreringstilskudd har forlatt landet slik at IMDi kan stoppe automatisk utbetaling av tilskudd.

3.2.9 Tilskudd for tilbakevendte som gjeninnvandrer til landet

Dersom en flyktning eller en person med opphold på humanitært grunnlag vender tilbake til hjemlandet, og så kommer tilbake til Norge, vil kommunen få integreringstilskudd dersom personen fortsatt er i målgruppen. Hovedprinsippet er at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år. 

3.2.10 Tilskudd for personer som flytter inn i mottak etter å ha vært bosatt i en kommune

Dersom en person flytter inn i mottak igjen etter å ha vært bosatt i en kommune, stanses integreringstilskuddet fra og med kvartalet etter at personen flyttet inn i mottak. Hvis personen bosettes på nytt, blir tilskuddet reaktivert fra der det ble stoppet, og gjeldende beløp for året blir utbetalt til den kommunen som bosetter personen på nytt. Hovedprinsippet er at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år.

3.2.11 Presiseringer og definisjoner

Enslige voksne 

Med enslige voksne menes personer uten familie som bosettes alene i egen boenhet. Voksne personer som bosettes sammen med andre familiemedlemmer i én og samme boenhet, er ikke å anse som enslige voksne når det gjelder utbetaling av integreringstilskudd. Dette gjelder også enslige voksne søsken som blir bosatt i samme bokollektiv samt samboere/partnere som bosettes i samme boenhet.

Familieinnvandring 

En forutsetning for at familieinnvandrede skal utløse integreringstilskudd er at herboende (den som bor her) har flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag. Ved familieinnvandring må herboende ikke ha lengre botid enn at personen fortsatt omfattes av integreringstilskuddsordningen, vanligvis fem år etter herboendes førstegangsbosetting, for at familieinnvandring skal omfattes av integreringstilskuddsordningen. Det er søknadstidspunktet for den saken hvor familieinnvandring innvilges, som legges til grunn ved beregning av tidsfristen.

Personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag, utløser integreringstilskudd i tre år. Ordningen med integreringstilskudd i tre år omfatter bare personer som det søkes familieinnvandring for, etter at hovedpersonen har fått innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse på humanitært grunnlag. Regelen har således ikke betydning for situasjoner der familien ankommer landet samtidig, eller i perioden før hovedpersonen har fått innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse, og familieinnvandring innvilges samtidig med hovedpersonens oppholds- eller arbeidstillatelse. 

Det utbetales ikke integreringstilskudd for familieinnvandring: 

  • hvis herboende er norsk eller nordisk statsborger når det søkes om familieinnvandring 
  • hvis herboende er norsk eller nordisk statsborger på vedtakstidspunktet for familieinnvandring 
  • for personer som får vedtak om familieinnvandring med person som selv kom til Norge på grunnlag av familieinnvandring 
  • hvis personen har fått midlertidig oppholdstillatelse som ikke kan fornyes, og som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse

I de tilfellene familieinnvandrede personer senere får en oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse, kan integreringstilskudd utløses.

4. Slik får kommunen tilskudd

Søknad om integreringstilskudd må inneholde følgende opplysninger:

  • Kommunens navn, kommunenummer og postadresse
  • Telefonnummer og e-postadresse til saksbehandler
  • Kontonummer for utbetaling av tilskudd
  • DUF-nummer, navn og fødselsdato for hver person det søkes tilskudd for

Søknaden signeres av kommunen og sendes på papir per post eller elektronisk via Altinn.

Tildeling av tilskudd skjer fortløpende etter mottak av søknad. Søknader blir bekreftet med tilskuddsbrev fra IMDi.

4.1 Integreringstilskudd i bosettingsåret

Kommunen må sende inn søknadskjema for krav år 1 for å få integreringstilskudd for personer i målgruppen som de bosetter.  Søknaden kan ikke sendes som faktura.

Ved søknad om integreringstilskudd år 1 for familieinnvandrede med overføringsflyktninger, personer som har fått beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, er det viktig å opplyse om hvem de nyankomne gjenforenes med. Dette gjøres ved at herboende føres på søknadskjemaet med 0 i beløpsfeltet.

4.2 Integreringstilskudd i etterfølgende år

Kommunen vil ved hver terminutbetaling motta et brev med et DSF-vedlegg som viser hvilke personer som har utløst integreringstilskuddet for år 2–5. DSF-listene er utgangspunkt for beregning av integreringstilskudd for personer som ble bosatt i 2015, 2016, 2017 og 2018.

Kommunen må gjennomgå DSF-listene og sende eventuelle korrigeringskrav på skjemaet «Korrigeringskrav år 2-5». Korrigeringskravet skal inneholde krav for personer som faktisk er bosatt i kommunen, men som ikke står oppført på DSF-listen. Kommunen skal også rapportere personer som står på DSF-listen, og som kommunen dermed får utbetalt tilskudd for, men som ikke oppholder seg i kommunen per 1.1.2019. Dette fordi de enten kan ha reist ut av landet, er døde eller ukjente for kommunen.  

Kommunen skal kontrollere DSF-listene og sende inn korrigeringsskjema så snart som mulig. Korrigeringskrav vil bli behandlet fortløpende. Kommunen kan ikke regne med å få ferdigbehandlet sine korrigeringskrav i 2019 hvis IMDi mottar dem etter 1. oktober.

5. Utbetaling av tilskudd til kommunen

Utbetalingen av tilskuddet skal skjer i henhold til IMDis interninstruks for økonomiforvaltning, og på det tidspunkt som er angitt i tilskuddsbrevet til kommunen.

Integreringstilskudd år 1 utbetales i sin helhet for det bosettingsåret tilskuddet innvilges for. Integreringstilskudd fra og med år 2 skal som hovedregel utbetales i fire terminer. Utbetalingstidspunktene er medio mars, medio juni, medio september og ultimo november.  

6. Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap og rapport for bruk av integreringstilskudd.

Kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger gjennomføres årlig av et beregningsutvalg hvor både staten og kommunesektoren er representert.

IMDi og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningen, jf. Bevilgningsreglementets § 10 annet ledd og Riksrevisjonlovens § 12 tredje ledd.

7. Foreldelsesfrist

Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år regnet fra den dag da fordringshaver tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, eller for utbetaling av integreringstilskudd, fra det tidspunkt kommunen tidligst har rett til å kreve tilskuddet utbetalt, jf. foreldelsesloven § § 2 og 3.

8. Klageregler

Tildelingen av tilskudd og krav om tilbakebetaling av integreringstilskudd, er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven (fvl) § 2 første ledd bokstav b. Kommunene har derfor ikke klageadgang på verken tildeling av tilskudd eller krav om tilbakebetaling av tilskudd jf. fvl § § 3 første ledd og 28. Utover det gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

9. Kontaktpersoner

Spørsmål om integreringstilskudd kan rettes til:

  • Veslemøy Standnes, vst@imdi.no, tlf. 97 00 29 40
  • Karoline Opsal Marøy, karm@imdi.no, tlf. 46 74 78 27
  • Emilie Kristine Christoffersen, ech@imdi.no, tlf. 41 26 57 88
  • Pauliina T. Brynhildsen, ptb@imdi.no, tlf. 40 60 07 14