Rundt 80 prosent av landets kommuner løser sitt tolkebehov ved å kjøpe tjenester av private tolkeformidlere, enten direkte, men i hovedsak og i stadig større grad gjennom rammeavtaler. Kun 10 kommuner har en egen kommunal tolketjeneste.

Ufaglærte tolker får flere oppdrag enn kvalifiserte tolker

Gode tolketjenester er viktig for å ivareta rettssikkerheten og likebehandling for mange minoritetsspråklige i møte med det offentlige. Kvaliteten på tolketjenesten påvirker kvaliteten på tjenesten kommunen gir. Bruk av kvalifisert tolk er derfor helt nødvendig for å sikre god kommunikasjon og en likeverdig tjeneste.

Likevel utføres mesteparten av tolkingen i offentlig sektor, nærmere 70 prosent, av ufaglærte. Årsakene til dette er mange og sammensatte, men mangel på kvalifiserte tolker, dårlige lønns- og arbeidsvilkår for tolker og lite kunnskap blant offentlig ansatte om tolkebruk og tolkemarkedet er noen forklaringer.

Hvordan kan rammeavtaler på tolketjenester sikre gode tolketjenester og bidra til økt bruk av kvalifisert tolk? Disse spørsmålene søker nå IMDi svar på.

Mange utfordringer med anskaffelser av tolketjenester

Gjennom møter med flere kommuner, både innkjøpere og tolkebrukere, har IMDi blitt kjent med mange av utfordringene kommunene opplever i anskaffelsen av tolketjenester. Det er generelt stor variasjon blant kommuners erfaringer, kompetanse og ressurser på både på tolking og anskaffelser. Dette fører bl.a. til svært stor variasjon i anbudene, ofte uoppnåelige og unødvendig mange krav til leverandørene, og gjerne lite oppfølging av kontrakter og kontroll på om det leveres i tråd med avtalen. Mange savner god og tilgjengelig informasjon om markedet og anbefalinger og veiledning til gjennomføring av konkurranser.

Noen kommuner har funnet løsninger

Enkelte større kommuner har opparbeidet seg mer erfaring, kjenner tolkemarkedet bedre og har funnet løsninger på noen av problemene. Mange er opptatt av å ivareta sitt ansvar med å forebygge sosial dumping og å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for tolkene. I stedet for at leverandørene konkurrerer om laveste pris, har kommunen selv satt nivå på timelønnen. Noen stiller også krav om at tolken skal ha feriepenger, pensjon og forsikring. Stavanger er blant kommunene som har gjort dette og begrunner med følgende:

«Vi mener styrking av lønns- og arbeidsvilkår for tolkene vil være et gode for både kunden og bransjen som helhet. Dette fordi disse kravene er egnet til å gjøre bransjen mer attraktiv for godt kvalifiserte tolker – noe som igjen kan styrke kvaliteten på tjenestene vi mottar.»

Har du spørsmål eller innspill?

IMDi vil jobbe videre med å innhente erfaringer fra kommuner, og vil i samarbeid med aktører på både tolkefeltet og anskaffelsesfeltet, komme med anbefalinger. Disse blir publisert i en rapport i løpet av året.

Har du spørsmål eller erfaringer med anskaffelser av tolketjenester – eller bruk av kommunens rammeavtale som du ønsker å dele? Ta gjerne kontakt med seniorrådgiver Mona Myran, mmy@imdi.no, tlf. 92047675

Her finner du mer informasjon om tolkebruk og regelverk.