Bestemmelser i særlovgivningen

I forvaltningsloven, domstolloven, utlendingsloven, krisesenterloven, pasient- og brukerrettighetsloven og straffeprosessloven finnes det bestemmelser som kan medføre en rett eller plikt til bruk av tolk.

Nedenfor finner du en kort oppsummering av disse lovbestemmelsene. Noen sektorer har mer genrelle anbefalinger. Disse finner du også her.

Generell forvaltning

Forvaltningslovens § 11 e gir et forbud mot å bruke barn som tolk.

Forvaltningsloven inneholder også bestemmelser som kan medføre en plikt til å bruke tolk. Det følger av forvaltningsloven § 17 at offentlige tjenestemenn og fagpersoner har plikt til å informere, veilede og høre partene før det fattes vedtak i en sak. Når et forvaltningsorgan skal avgjøre en sak som gjelder en eller flere bestemte personers rettigheter eller plikter, skal det sørges for at saken er så godt opplyst som mulig før beslutningen tas. Forvaltningsorganer har også en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, i henhold til § 11. Dette innebærer at de skal gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sine interesser på best mulig måte gjennom informasjon og råd om prosessen. Plikten innebærer også at forvaltningsorganet skal vurdere partens behov for veiledning. For at forvaltningen skal kunne sies å ha oppfylt veiledningsplikten vil det dermed kunne innebære å bruke tolk.

Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

NAV skriver på sine nettsider at alle har rett til å få vurdert om de trenger tolk i en veiledningssamtale med NAV. Dette gjelder også arbeidsinnvandrere fra EØS. Det er NAV som har ansvar for å vurdere tolkebehovet og bestille tolken.

Justissektoren

Domstolloven § 135 gir rett til tolk til personer som ikke kan norsk. Det er retten som skal oppnevne eller godkjenne tolken.

Straffeprosessloven § 304 oppstiller et krav om at tiltalte som ikke forstår norsk i det minste skal få kunnskap om påstandene som er nedlagt av aktor og forsvarer.

Norge har forpliktet seg til å følge Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som blant annet regulerer behandlingen av siktede i straffesaker. EMK gjelder også under politiets arbeid, og gir den siktede i en straffesak rett til en rettferdig rettergang. Dette innebærer rett til informasjonsutveksling og mulighet til å forsvare seg. EMK artikkel 6.3 bokstav e gir den siktede rett til gratis bistand fra tolk under rettergangen, dersom personen ikke forstår språket.

Helsesektoren

I pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 står det at en pasient har rett til å få informasjonen om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også få informasjon om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle kultur- og språkbakgrunn. Det følger videre av § 3-5 at personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.

Ifølge helsepersonelloven § 10 skal den som yter helse- og omsorgstjenester gi informasjon til den som har krav på det, etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4.

Utlendingsforvaltningen

Utlendingsloven § 81 forplikter utlendingsmyndighetene til å sørge for at en utlending får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk han eller hun kan kommunisere forsvarlig på. Denne bestemmelsen gjelder i saker om beskyttelse (asyl), absolutt vern mot utsendelse, bortvisning, utvisning eller tilbakekall av oppholdstillatelse eller oppholdsdokument. Loven og tilhørende forskrift har også flere andre bestemmelser som direkte omhandler bruk av tolk.

Krisesentre

Krisesenterloven § 3 pålegger kommunene å sørge for at brukere av bo- og dagtilbud får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal videre sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.

Barnehager og skoler

Utdanningsdirektoratet anbefaler at barnehageeiere og skoleeiere legger til rette for bruk av tolk. I foreldrenes møte med barnehage og skole er god kommunikasjon viktig både for å ivareta rettighetene til barn og unge, men også for å få til en forsvarlig kommunikasjon som kan forebygge misforståelser mellom hjemmet og barnehagen eller skolen. Du kan lese mer om bruk av tolk i skole og barnehage på Utdanningsdirektoratets nettside.

Nordisk språkkonvensjon

Den nordiske språkkonvensjonen sikrer at en nordisk statsborger ved behov skal kunne bruke sitt morsmål i kontakt med myndigheter i et annet nordisk land. 

Konvensjonen trådte i kraft i 1987. I konvensjonen har Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige blitt enige om å gjøre sitt beste for å tilby nordiske statsborgere språktjenester når det er behov for det. Konvensjonen omfatter språkene dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk. Det pågår arbeid med sikte på at konvensjonen også skal omfatte samisk, færøysk og grønlandsk.

Konvensjonen gjelder både tolking ved personlig kontakt og oversetting av skriftlige dokumenter. Behovet for språktjenesten skal avgjøres av myndigheten. Konvensjonen gjelder i første rekke ved kontakt med sosial- og helsevesenet, skolemyndigheter, arbeidsformidlingen, likningskontoret eller politi og domstoler.

Kostnadene ved tolking eller oversettelse bør dekkes av det offentlige. I straffesaker skal det offentlige dekke utgiftene.

Konvensjonen gjelder ikke på utdanningsområdet. Man har derfor ikke rett til undervisning, eller å avlegge eksamen, på sitt eget språk. Det er opp til de enkelte utdanningsinstitusjonene å avgjøre nordiske studenters muligheter til å bruke sitt eget språk.

Ved behov for tolking og oversettelser er det viktig at det benyttes tolker og oversettere med nødvendige kvalifikasjoner. I Nasjonalt tolkeregister finner du kvalifiserte tolker, og i translatørportalen finner du statsautoriserte translatører.

Hvert nordisk land har utpekt en myndighet som skal følge med i gjennomføringen av språkkonvensjonen. I Norge er denne myndigheten IMDi. Spørsmål knyttet til konvensjonen kan rettes til leder for tolkeseksjonen, Morten Sonniks: moso@imdi.no .

Egen tolkelov under utarbeidelse

Lovverket som gjelder bruk av tolk er fragmentert og oppfattes ulikt. Derfor har regjeringen igangsatt arbeid med en tolkelov. Loven skal tydeliggjøre offentlige tjenesteyteres plikt til å sikre god og riktig kommunikasjon, og skal sikre at rettsikkerhet og likeverd er ivaretatt i saker som gjelder liv og helse. Lovarbeidet tar utgangspunkt i anbefaling fra NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettsikkerhet og likeverd.