Kjøp av tolketjenester

Mange virksomheter og kommuner velger å kjøpe tolketjenester på anbud. Selv om din virksomhet har rammeavtale med en leverandør av tolketjenester, har dere fortsatt ansvar for å be om høyest kvalifisert tolk og sjekke tolkers kvalifikasjoner ved bestilling.

Tolking som tjeneste

Tolking er en tjeneste som skiller seg fra andre tjenester blant annet ved at kunden selv vanskelig kan kontrollere tjenestens kvalitet. Ved kjøp av tolketjenester er det derfor viktig å bruke kvalifisert tolk.

Kvalifiserte tolker finner du i Nasjonalt tolkeregister. De fleste tolkene i registeret har tolkeutdanning eller statsautorisasjon i tolking, eller begge deler. Andre har bestått språktester og fått opplæring som gjør dem i stand til å tolke i offentlig sektor.  

Nasjonalt tolkeregisteret kan enten brukes for å sjekke kvalifikasjonene til en tolk som allerede er bestilt, eller for å kontakte tolker til et oppdrag. 

Hvis en tolk ikke er oppført i registeret, er tolken mest sannsynlig ufaglært og bør ikke brukes.

Reglene om offentlig anskaffelse

Regelverket om offentlige anskaffelser pålegger offentlige oppdragsgivere å basere anskaffelse av tjenester så langt som mulig på konkurranse.

Hvert språk er et marked

Når anbud på tolketjenester skal lyses ut, kan det være hensiktsmessig å dele opp anskaffelsen etter språk. Dette fordi hvert språk i utgangspunktet har ulike tilbydere og derfor må anses som ulike markeder. Det betyr at din virksomhet kun trenger å lyse ut språk som dere antar vil overstige terskelverdiene, mens på "små" språk kan tjenestene kjøpes direkte. 

Det er også mulig å lyse ut flere språk under ett. Dersom en velger dette, er det viktig at hvert språk vurderes separat under gjennomgangen av tilbudene.

Formelle kvalifikasjoner – et kvalitetskrav

Bruk av ufaglærte tolker kan få store rettssikkerhetsmessige konsekvenser. Ved kjøp av tolketjenester bør man derfor alltid etterspørre formelle tolkefaglige kvalifikasjoner.

Erfaring som tolk kan aldri erstatte kravet om dokumenterte kvalifikasjoner.

Kjøp tjenesten direkte fra tolken

Tolken er primærleverandør av tolketjenester. Kjøper man tjenesten direkte fra tolken, er det enklere å kontrollere at tolken har de kvalifikasjonene man etterspør. Flere høyt kvalifiserte tolker er dessuten ikke tilknyttet noen formidler. For å etterkomme kravet om tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon i tolking, vil det derfor i mange tilfeller være nødvendig å inngå kontrakt med tolken utenom tolkefirmaer.

Kjøp tjenesten fra tolkefirma

Et formidlingsfirma kan bistå tolkebrukere med den praktiske delen ved kjøp av tolketjenester, finne fram til tilgjengelig tolk, lage avtale med tolken, administrere lønn osv. Det finnes flere private og offentlige tolkefirmaer i Norge.

Det stilles imidlertid ingen tolkefaglige krav ved registrering av et tolkefirma, og erfaringene viser at kvalitetskontrollen i formidlerleddet varierer. IMDi anbefaler derfor tolkebrukere å alltid etterspørre kvalifiserte tolker – også ved kjøp gjennom tolkeformidler. En måte tolkefirmaene kan dokumentere at tolkene de formidler er kvalifiserte, er ved å oppgi navn på sine tilknyttede tolker i tilbudet og å vise at de er oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Tolketjenester og personvernregler

EUs nye personvernregler (GDPR) stiller strenge krav til behandling av personopplysninger. For å sikre at kommunens kjøp av tolketjenester er i tråd med GDPR, bør kommunen eller virksomheten alltid bruke kvalifiserte tolker, og som en ekstra forsikring, sørge for at de har undertegnet generell taushetsplikt.

Forvaltningslovens generelle taushetsplikt, og taushetsplikten i særlovgivning der den gjelder, omfatter for øvrig alle, også tolker og oversettere, som utfører arbeid på vegne av det offentlige.

Tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister har samtykket til at de skal utføre sin profesjon i tråd med de yrkesetiske retningslinjene. Taushetsplikten er nøye omtalt i yrkesetikken, og er ekstra streng for tolker. 

Egen tolkeavdeling for storbrukere

Hensynet til kvalitet kan best ivaretas ved at det offentlige selv har egenregi på arbeidet med å finne tolker til tolkeoppdragene.

Store tolkebrukere som kjøper tolketjenester direkte fra tolken har gjerne en egen avdeling som tar seg av dette. Denne avdelingen tar seg av booking, administrasjon av lønn, rekruttering, opplæring osv.

Oslo Universitetssykehus og Utlendingsdirektoratet er eksempler på virksomheter som har enheter som leverer tolketjenester internt.

Pris

Generelt finnes det ikke standardiserte satser for tolkeoppdrag i Norge. Unntaket er oppdrag hos rettsvesen, påtalemyndighet, fylkesnemnda for barnevernssaker og i enkelte tilfeller politiet der timesatsen er fastsatt til 4/5 deler av den offentlige salærsatsen. Offentlig sektor for øvrig er ikke bundet av samme regelverk. Generelt er det stor spredning i minstesatsen for et tolkeoppdrag, alt fra under 100 kroner opp til 850 kroner.

For å kunne konkurrere om de høyt kvalifiserte tolkene er det nødvendig med konkurransedyktige priser. I dag er det noen tolkebrukere som betaler lønn etter tolkens formelle kvalifikasjoner. Jo høyere kvalifisert, jo høyere timelønn. Dette er en modell IMDi anbefaler tolkebrukere å benytte.

Ved kjøp av tolketjenester via en formidler, bør det gå fram av pristilbudet hvor stor andel som tilfaller tolken og hvor stor andel som tilfaller formidlerleddet.

Tolketjenester på budsjettet

Praksis for bestilling av tolketjenester bør være forankret i virksomhetens budsjett og planarbeid, og alle virksomheter bør gjøres kjent med rutiner rundt bestilling og betaling av tolketjenester.

 

Se også: