Kapittel 5 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 20. Særlige tilfeller der rett og plikt til å delta i opplæring inntrer når krav settes frem

«Når en person ikke har kunnet starte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter hovedregelen i integreringsloven § 26 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, inntrer rett og plikt fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse i opplæringen. Tilsvarende inntrer retten til opplæring på det tidspunktet vedkommende setter fram krav om deltagelse når en person har fått innvilget fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven § 29 andre ledd på grunn av store omsorgsforpliktelser.

Personen må søke om oppstart og kunne dokumentere store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse mot sin vilje, jf. § 21 og § 22. Det kan bare innvilges utsatt oppstart dersom situasjonen med store omsorgsforpliktelser eller tilbakeholdelse vedvarer eller nylig har bortfalt.

En person kan bare få utsatt oppstart etter § 21 og § 22 i inntil ti år etter at rett og plikt etter integreringsloven § 26 andre ledd inntrådte.

Ved utsatt oppstart gjelder reglene om varighet og omfang av opplæringen i integreringsloven § 32 og § 33.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 8.3, om § 20?

Reglene som følger av forskriften til introduksjonsloven om hva som skal anses som særlige tilfeller som kan gi utsatt start av opplæringen videreføres. Etter departementets oppfatning er bestemmelsene om store omsorgsforpliktelser og tilbakeholdelse mot sin vilje dekkende for de situasjoner hvor det er behov for utsatt oppstart. Regelen om at rett og plikt til opplæring senest bortfaller ti år etter hovedregelen videreføres også. Det er behov for en utløpsdato, særlig av hensyn til kommunen, og departementet er av den oppfatning at ti år er en rimelig frist.

I integreringsloven inntrer rett og plikt til opplæring tidligst ved innvilgelse av den oppholdstillatelsen som gir rett og plikt. Dette i motsetning til ordningen etter introduksjonsloven, hvor rett og plikt inntrer ved innvilgelse av den første oppholdstillatelsen vedkommende får etter utlendingsloven. Se omtale av endringen i Prop. 89 L (2019–2020) punkt 10.1.4.2. Tiårsfristen etter bestemmelsene om utsatt oppstart regnes fra samme tidspunkt, slik at enkelte personer vil få noe lengre tid før retten og plikten bortfaller, sammenlignet med rettstilstanden etter introduksjonsloven.

Som følge av at kravet om antall gjennomførte timer opplæring erstattes med et krav om å oppnå et minimumsnivå i norsk, knyttes omfanget av opplæringen ved utsatt start til fristene på tre år og 18 måneder etter integreringsloven § 32. Altså gjelder retten og plikten ved utsatt start i enten tre år eller 18 måneder etter krav framsettes, avhengig av hvilken utdanningsbakgrunn deltageren har fra før.

§ 21. Store omsorgsforpliktelser

Forskrift til integreringsloven § 21

§ 22. Tilbakeholdelse

Forskrift til integreringsloven § 22

§ 23. Fritak fra plikt til opplæring i norsk på grunn av dokumenterte kunnskaper

Forskrift til integreringsloven § 23

Kunnskaper i norsk og om samfunnet kan dokumenteres på flere måter. Når det gjelder opplæring i norsk, er det adgang til å gi fritak dersom den enkelte har gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng og at det gis fritak dersom den enkelte fyller inntakskravene for norsk eller samisk for universitet eller høgskole.

Deltakere skal oppnå et minimumsnivå i norsk og at det veiledende minimumsnivået bør være B1 i alle delferdigheter. For å få fritak fra opplæring, må den enkelte ha oppnådd minimum nivå B1 på prøve i norsk, i hver av de fire delferdighetene leseforståelse, lytteforståelse, skriftlig fremstilling og muntlig kommunikasjon. Den enkelte kan også få fritak hvis hun eller han har bestått tidligere Norskprøve 3.

Karakternivået for å kunne få fritak fra plikt til opplæring er sluttvurdering 2 i norsk eller samisk i grunnskolen. Sluttvurdering omfatter både standpunktkarakter og eksamenskarakter, og fritaksgrunnen omfatter dermed både dem som har fått karakter 2 eller høyere som sluttvurdering i opplæringen og dem som har fått karakter 2 eller høyere på privatisteksamen.

Karakteren 2 indikerer at eleven stort sett kan uttrykke seg hensiktsmessig skriftlig og kommunisere og begrunne egne oppfatninger og meninger muntlig.

Fritak fra plikt til opplæring i norsk etter integreringsloven kan også gis hvis det er gitt halvårsvurdering med karakter eller satt standpunktkarakter i norsk eller samisk i videregående opplæring med karakterene 2 eller høyere. Videre gis det fritak for de som har fått karakter 2 eller høyere ved privatisteksamen. Vilkåret knyttes til sluttvurdering, ikke standpunktkarakter.

Disse reglene innebærer at undervisning etter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, hvor det ikke gis en sluttvurdering i form av karakter, fortsatt ikke gir fritak fra plikt til opplæring etter integreringsloven. Hensikten med plikten til å delta i opplæring i norsk etter integreringsloven er å bidra til bedre norskkunnskaper for de som er i målgruppen. Det kreves derfor dokumentasjon av kunnskapene i form av en sluttvurdering med karakter for at det skal kunne gis fritak.

Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som fremgår av forskriften er oppfylt og søke om fritak.

På de samme grunnlagene som nevnt i dette punktet, kan det søkes om fritak fra plikten til å gå opp til prøver.

§ 24. Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap på grunn av dokumenterte kunnskaper

Forskrift til integreringsloven § 24

Kravet til karakternivå for fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i samfunnsfag i grunnskolen er karakteren 2 eller høyere. Deltagere som har bestått prøve i samfunnskunnskap etter integreringsloven skal fortsatt gis fritak fra opplæringen i samfunnskunnskap.

For å få fritak på grunnlag av gjennomført opplæring i samfunnskunnskap i videregående opplæring er det tilstrekkelig med halvårsvurdering med karakter i faget. Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap kan dermed gis hvis det er gitt halvårsvurdering med karakter eller satt standpunktkarakter i samfunnskunnskap i videregående opplæring med karakterene 2 eller høyere. Det er adgang til fritak for de som har fått karakter 2 eller høyere ved privatisteksamen. Vilkåret knyttes til sluttvurdering, ikke standpunktkarakter. I forskriften brukes «samfunnskunnskap», som er navnet på fellesfaget i videregående opplæring etter fagfornyelsen. Fritaksgrunnen gjelder også ved gjennomført samfunnsfag i videregående opplæring etter tidligere læreplaner.

Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som fremgår av forskriften er oppfylt og søke om fritak. Kommunen kan i vedtaket beslutte at fritaket fra plikten også innebærer bortfall av retten til opplæring.

På de samme grunnlagene som nevnt i dette punktet, foreslås det at det også kan søkes om fritak fra plikten til å gå opp til prøver.

§ 25. Fritak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker

«Ved fritak fra plikten til å delta i opplæring på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker etter integreringsloven § 29 andre ledd, beholder den enkelte retten til opplæring.

Søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker skal dokumenteres med medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog.»

Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 10.3.2, om § 25?

I tråd med integreringsloven § 29 andre ledd, videreføres adgangen til å søke om fritak fra plikten til opplæringen på grunn av helsemessige utfordringer eller andre tungtveiende årsaker. De som får fritak fra plikten til opplæring på dette grunnlaget, beholder likevel retten til opplæring.

Departementet gjentar fra Prop. 89 L (2019–2020) om hva som menes med "særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker":

"Fritak på grunn av helsemessige utfordringer forutsetter en sykdom eller skade. Relevante momenter i vurderingen av om vilkåret er oppfylt er blant annet sykdommens eller skadens art, varighet og omfang. Personer som er alvorlig eller kronisk syke kan være aktuelle for fritak. Sykdommen eller lidelsen kan være av fysisk eller psykisk art. Det er ikke tilstrekkelig at vedkommende er varig arbeidsufør. Som et minimum må det oppstilles vilkår om at sykdommen eller tilstanden er av langvarig og/eller stadig tilbakevendende karakter, og ikke en akutt (plutselig) sykdom eller lidelse av forbigående karakter. Følgelig skal vilkåret om særlige helsemessige årsaker tolkes strengt.

Vilkåret andre tungtveiende årsaker er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller som ikke dekkes av særlige helsemessige årsaker. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Vilkåret er ment å fange opp tilfeller som ikke skyldes sykdom eller skade, men som har samme alvorlighetsgrad og gjør deltagelse i opplæring like vanskelig som ved alvorlig eller kronisk sykdom. Fritak skal bare innvilges når det er urimelig å pålegge vedkommende et krav om å gjennomføre opplæring. Tungtveiende årsaker kan for eksempel foreligge hvis personen sikkerhetssituasjon tilsier at vedkommende ikke kan delta i opplæringen. Dette kan for eksempel være i tilfeller der personen frykter represalier etter brudd med familie og bor på fortrolig adresse.

For å få fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker eller på grunn av tungtveiende årsaker må sykdommen/skaden eller det som hindrer deltagelse være av en viss varighet slik at opplæringen ikke kan gjennomføres i løpet av fristen for gjennomføring på tre år.

Det er den enkelte selv som må dokumentere at ett av grunnlagene for fritak som vil fremgå av forskrift er oppfylt og søke om fritak. Etter introduksjonsloven med forskrifter følger det ikke et eksplisitt krav om at den enkelte må dokumentere søknad om fritak på grunn av særlige helsemessige årsaker. Et slikt krav fremgår imidlertid av rundskrivet til introduksjonsloven."

Kravet om dokumentasjon forskriftsfestes og medisinsk vurdering eller uttalelse fra lege eller psykolog anses som tilstrekkelig dokumentasjon. Det kreves ikke tilsvarende dokumentasjon for fritak på grunn av andre tungtveiende årsaker, men dokumentasjon gir kommunen et bedre grunnlag for å vurdere søknaden.