Kapittel 7 Fravær og permisjoner fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap
§ 29. Fravær fra opplæringen
«Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som ikke overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren rett til å ta igjen timene gratis innenfor fristen på tre år eller 18 måneder, jf. integreringsloven § 32.
Ved fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap som overstiger ti prosent av timetallet som følger av læreplanen, har deltageren ikke rett til å ta igjen timene gratis, med mindre fraværet er dokumentert med legeerklæring. Kommunen kan da kreve at deltageren betaler for resterende timer opplæring.
Ved fravær fra opplæringen i norsk vurderer kommunen omfanget av fraværet opp mot omfanget av opplæringen som fremgår av norskplanen. Ved omfattende fravær kan kommunen stanse opplæringen etter integreringsloven § 36.
Denne bestemmelsen gjelder ikke personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 9.3, om § 29?
Reglene om fravær og permisjoner fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er i all hovedsak videreføring av reglene om fravær og permisjoner i introduksjonsloven med tilhørende forskrift.
Det videreføres at disse reglene ikke gjelder for de som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogrammet, da det ikke vil være hensiktsmessig at deltagerne omfattes av to sett med fraværsregler.
Det foretas enkelte språklige justeringer i bestemmelsene. Når det i reglene om fravær og permisjon vises til «dager», menes virkedager. Det foretas også enkelte mindre endringer så bestemmelsene blir like som bestemmelsene om fravær og permisjon fra introduksjonsprogrammet der innholdet skal være likt.
Endringene i opplegget for opplæringen i norsk, se ovenfor, medfører at fraværsreglene som gjelder etter introduksjonsloven med forskrifter ikke kan gjøres gjeldende etter integreringsloven. For det første er det ikke noe totalt timeantall å knytte fraværsvurderingen opp mot og kommunen står friere i vurderingen av omfanget av opplæringen. For det andre vil ikke konsekvensen av fravær være den samme, ettersom det ikke er fastsatte timer opplæring å ta igjen gratis innenfor fristen på tre år. Som følge av dette forskriftsfestes det ikke detaljerte fraværsregler for opplæring i norsk.
Det er likevel fortsatt slik at omfattende fravær fra opplæringen kan danne grunnlag for stans, jf. integreringsloven § 36. Som følge av dette vil departementet skissere et alternativ for hvordan kommunene kan vurdere fravær fra opplæringen i norsk.
Det er kommunen som avgjør hvordan og hvor ofte det gis opplæring for at den enkelte kan oppnå sitt norskmål. Omfanget av opplæringen vil dermed variere både mellom kommuner og innad i hver enkelt kommune overfor ulike deltagere. Etter gjeldende rett utgjør ti prosent grensen for hvorvidt fraværet skal anses kortvarig eller langvarig. Departementet er av den oppfatning at fravær som overstiger ti prosent ofte bør anses som langvarig eller omfattende. Ettersom det ikke lenger er et totalt timetall å knytte fraværsvurderingen opp mot, bør kommunen vurdere fravær opp mot omfanget som fremgår av den enkeltes norskplan. Omfanget kan for eksempel være planlagt for tre måneder av gangen. Da vil fravær som overstiger ti prosent av det planlagte omfanget i perioden kunne anses som langvarig eller omfattende fravær.
Ved kortvarig, dokumentert fravær, bør kommunen sørge for at den planlagte opplæringen kan tas igjen i neste periode. Dersom fraværet blir langvarig eller det er klart at det vil bli langvarig, bør den enkelte søke om permisjon fra opplæringen. Etter integreringsloven § 32 legges godkjent permisjon til varigheten av norskopplæringen, slik at vedkommende da vil få lengre tid til å oppnå minimumsnivået.
Dersom den enkelte har omfattende fravær, kan dette begrunne stans i opplæringen etter integreringsloven § 36. Stans vil særlig være aktuelt dersom fraværet ikke er dokumentert.
Gjeldende rett når det gjelder fravær fra opplæringen i samfunnskunnskap videreføres. Dette innebærer at det fortsatt tas utgangspunkt i ti prosent av timetallet. Konsekvensen av kortvarig fravær er altså at deltageren har rett til å ta igjen timene gratis innenfor fristen på tre år eller 18 måneder. Langvarig fravær må dokumenteres med legeerklæring for å gi rett til å ta igjen timene gratis. Deltagere som har langvarig fravær som ikke er dokumentert ved legeerklæring har ikke rett til å ta igjen timene gratis, og kommunen kan da kreve betaling.
§ 30. Permisjon
«Kommunen skal tilrettelegge opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte når det oppstår forhold som gjør at deltageren ikke kan følge opplæringstilbudet. Permisjon etter integreringsloven § 35 og denne forskriften kan kun innvilges i de tilfeller der individuell tilpasning ikke er mulig.
Søknad om permisjon skal være skriftlig, og årsaken til at det søkes permisjon skal dokumenteres. Omfanget av permisjonen skal vurderes individuelt.
Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i tilfellene som faller inn under § 31 til § 33 i denne forskriften.
Reglene om permisjon i dette kapitlet gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som del av introduksjonsprogram etter integreringsloven kapittel 4.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 9.3, om § 30?
Dagens permisjonsregler videreføres. Velferdspermisjoner, permisjon ved egen eller barns sykdom og permisjon ved fødsel og adopsjon anses dekkende for de situasjonene det er behov for permisjoner fra opplæringen. I tråd med integreringsloven § 32, legges det til grunn at godkjente permisjoner legges til opplæringens varighet.
§ 31. Velferdspermisjoner
«Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon fra opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i inntil ti virkedager for hvert kalenderår.
Kommunen kan innvilge velferdspermisjon i blant annet følgende tilfeller:
a. inntil tre dager tilvenning av barn i barnehage og lignende
b. én dag for å følge barn på skolen den dagen barnet begynner på skolen
c. den dagen deltageren gifter seg eller inngår partnerskap
d. inntil tre dager i forbindelse med dødsfall i nær familie eller vennekrets
e. i forbindelse med jobbintervju, opptak ved skole eller avtalt time hos lege eller tannlege
f. når en deltager i hjemmet pleier en nær pårørende
g. for å feire religiøse høytidsdager i inntil to dager.
Etter andre ledd bokstav d likestilles samboer og samboers familie med ektefelle og ektefelles familie. Det kan i tillegg gis permisjon på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse, bisettelse eller urnenedsettelse finner sted.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 9.3, om § 31?
Dagens permisjonsregler videreføres. Velferdspermisjoner, permisjon ved egen eller barns sykdom og permisjon ved fødsel og adopsjon anses dekkende for de situasjonene det er behov for permisjoner fra opplæringen. I tråd med integreringsloven § 32, legges det til grunn at godkjente permisjoner legges til opplæringens varighet.
Det er gjort enkelte språklige justeringer. Når det i reglene om fravær og permisjon vises til «dager», menes virkedager.
§ 31a. Permisjon for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå
"Kommunen kan innvilge søknad om permisjon i inntil ti dager for hvert kalenderår for fred- og forsoningsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå."
§ 32. Permisjon ved egen eller barns sykdom eller skade
«På grunnlag av legeerklæring har en deltager som ved langvarig egen eller barns sykdom eller skade er forhindret fra å delta i tilrettelagt opplæring, rett til permisjon fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap i opptil ett år.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 9.3, om § 32?
Dagens permisjonsregler videreføres. Velferdspermisjoner, permisjon ved egen eller barns sykdom og permisjon ved fødsel og adopsjon anses dekkende for de situasjonene det er behov for permisjoner fra opplæringen. I tråd med integreringsloven § 32, legges det til grunn at godkjente permisjoner legges til opplæringens varighet.
§ 33. Permisjon ved fødsel og adopsjon
«Etter fødsel har foreldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder i barnets første leveår. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til omsorgspermisjon utøves av en annen som tar omsorgen for barnet dersom vedkommende selv er deltager i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven kapittel 6.
Kommunen skal tilby oppfølging og norskopplæring eller språktrening til deltagere som er i omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon. Tilbudet skal gis fra og med den fjerde måneden av permisjonstiden og tilpasses den enkelte deltager.
Ved adopsjon har adoptivforeldre som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil ti måneder, dersom barnet er under 15 år.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 9.3, om § 33?
Dagens permisjonsregler videreføres. Velferdspermisjoner, permisjon ved egen eller barns sykdom og permisjon ved fødsel og adopsjon anses dekkende for de situasjonene det er behov for permisjoner fra opplæringen. I tråd med integreringsloven § 32, legges det til grunn at godkjente permisjoner legges til opplæringens varighet.