Kapittel 9 Behandling av personopplysninger
§ 44. Innhenting av personopplysninger
«Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kompetanse Norge kan innhente nødvendige personopplysninger til de etablerte personregistrene etter integreringsloven § 43 første ledd fra følgende aktører:
a. Utlendingsdirektoratet (UDI)
b. Utlendingsnemnda (UNE)
c. Folkeregisteret
d. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
e. Barne-, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat)
f. Kompetanse Norge
g. kommunene
h. fylkeskommunene
i. omsorgssentrene
j. offentlige karrieresentre
k. Arbeids- og velferdsetaten.I saker der hensynet til barnets beste gjør det nødvendig, kan IMDi innhente opplysninger fra den kommunale barnevernstjenesten og krisesentre uten hinder av disse organenes taushetsplikt.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.1, om § 44?
Det besluttes å inkludere fylkeskommunen i bestemmelsene som gir grunnlag for behandling av personopplysninger. Dette innebærer at fylkeskommunen legges inn i listen over hvem IMDi og Kompetanse Norge kan innhente opplysninger fra til registrene.
§ 45. Krav til personopplysningene og behandlingen av dem
«Offentlige organer som behandler personopplysninger etter forskriften skal sørge for tilstrekkelig personopplysningssikkerhet, jf. personvernforordningen artikkel 32, herunder sørge for tilgangsstyring.»
§ 46. Personopplysninger som kan behandles for alle formålene
«Følgende personopplysninger om asylsøkere og nyankomne innvandrere anses nødvendige for alle formålene som nevnt i integreringsloven § 41:
a. navn, kjønn og fødselsdato
b. fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer i form av DUF-nummer, registreringsnummer i mottak, D-nummer eller passnummer
c. kontaktinformasjon, herunder adresse, telefonnummer og e-postadresse
d. sivilstatus
e. familierelasjoner og andre nære relasjoner
f. statsborgerskap og opprinnelsesland
g. om personen er enslig mindreårig
h. boform
i. opplysninger om personens oppholdstillatelse, herunder søknads- og vedtaksdato for innvilgelse eller avslag, oppholdsgrunnlag, varighet på oppholdstillatelsen, tidligere oppholdstillatelser, saker om tilbakekall av tillatelsen og utvisning og om det er søkt om fornyet oppholdstillatelse
j. særskilte opplysninger om overføringsflyktninger
k. reservasjon mot behandling av personopplysninger til forskningsformål.
Personopplysningene innhentes fra den enkelte person, utlendingsmyndighetenes registre eller Folkeregisteret. Opplysningene kan i registrene knyttes til fødselsnummer eller annet identifikasjonsnummer.»
§ 47. Opplysninger om personer som gjennomfører kompetansekartlegging og karriereveiledning
«Følgende opplysninger om en persons kompetanse kan behandles:
a. morsmål, foretrukket tolkespråk og landbakgrunn
b. utdanning og realkompetanse
c. språk den enkelte behersker og med hvilket ferdighetsnivå
d. digitale ferdigheter
e. sertifikat for kjøretøy
f. arbeidserfaring
g. interesser
h. ønsker for utdanning og arbeid.
Følgende opplysninger om en person som har gjennomført karriereveiledning kan behandles:
a. utfyllende kompetanseopplysninger
b. ønsker og muligheter innen utdanning og arbeid
c. behov for å søke kompletterende utdanning, godkjenning, autorisasjon eller behov for realkompetansevurdering
d. informasjon om eventuelle hindringer for å delta i kvalifiseringstiltak, arbeid og utdanning.»
§ 48. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program
«Følgende opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan behandles:
a. navn og adresse til mottaket
b. registrering i mottak
c. tilbud om og tildeling, start og stans av fulltidsprogrammet
d. kontrakten mellom beboeren og mottaket
e. fravær
f. tiltak som følges i fulltidsprogrammet, herunder varighet og omfang
g. relevante helseopplysninger.»
§ 49. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring
«Følgende opplysninger om en asylsøker som deltar i opplæring i norsk og opplæring i samfunnskunnskap i mottak, kan behandles:
a. navn og adresse til mottaket
b. tidspunkt for registrering i mottak
c. tildeling, start og stans av opplæringen
d. morsmål
e. språket opplæringen blir gitt på
f. fritak fra plikten til å delta i opplæringen og rettsgrunnlaget for slikt fritak
g. antall timer gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap og fordeling av gjennomførte timer opplæring i samfunnskunnskap på moduler»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.1, om § 49?
For opplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring, brukes det samme formulering om "tildeling, start og stans av opplæringen" som brukes for opplysninger om deltagere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Bakgrunnen for endringen er at det da kan registreres dersom en person avviser deltagelse i opplæring, slik at kommunen har oppfylt sin plikt, men ikke lenger har ansvar for opplæringen.
§ 50. Opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak
«Følgende opplysninger om en beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak etter integreringsloven § 7, kan behandles:
a. hvorvidt beboeren har gjennomført kurs i foreldreveiledning og livsmestring
b. hvilke andre integreringsfremmende tiltak som er påbegynt eller gjennomført.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.1, om § 50?
Det besluttes å gi en egen bestemmelse med hjemmel for behandling av opplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende tiltak etter integreringsloven § 7.
Dette kan for eksempel være hvorvidt kurs i foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført og hvilke andre integreringsfremmende tiltak som er påbegynt eller gjennomført.
§ 51. Opplysninger om personer som bosettes
«Følgende opplysninger om den som bosettes kan behandles:
a. bosettingsønsker
b. særlige forhold det bør tas hensyn til ved bosettingen
c. opplysninger om bosettingsprosessen, tidspunkter og adresser
d. morsmål og foretrukket tolkespråk.
Når det er nødvendig for bosettingen, kan også følgende personopplysninger behandles:
a. etnisk opprinnelse
b. religiøs oppfatning og tilknytning
c. straffbare forhold
d. helseforhold
e. seksuelle forhold.»
§ 52. Opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram
«Følgende opplysninger om personer som deltar i introduksjonsprogram kan behandles:
a. tilbud om og tildeling, start og stans av introduksjonsprogram
b. sluttmål for deltakelsen i introduksjonsprogram
c. hvorvidt kompetansekartlegging og karriereveiledning er gjennomført
d. innholdet i introduksjonsprogrammet, herunder varighet og omfang av elementer og andre tiltak
e. hvorvidt kurs i foreldreveiledning og livsmestring er gjennomført
f. permisjoner og fravær, herunder årsak til fravær etter endt permisjon ved fødsel og adopsjon
g. klager og klagebehandling
h. Introduksjonsstønad.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.1, om § 52?
Som følge av endringer i integreringsloven sammenliknet med integreringsloven er det gjort noen justeringer av hvilke opplysninger som skal registreres om personer som deltar i introduksjonsprogram. Det innføres sluttmål for introduksjonsprogrammet, og det skal derfor registreres hvilken type sluttmål som settes. Videre skal det fremgå at kompetansekartlegging, karriereveiledning, kurs i livsmestring og foreldreveiledning er gjennomført og på hvilket tidspunkt.
§ 53. Opplysninger om personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Forskrift til integreringsloven § 53
Den enkeltes norskmål skal registreres og det skal registreres hvilket norsknivå vedkommende har oppnådd ved avslutning av opplæringen, ved resultat avsluttende prøve eller oppnådd karakter i grunnskole eller videregåendeopplæring.
Det skal registreres antall timer gjennomført opplæring i norsk. Formålet med fortsatt timeregistrering er noe annet enn formålet med timeregistrering etter introduksjonsloven og kommunene vil måles på det nye kravet om minimumsnivå, ikke antall timer.
§ 54. Opplysninger om prøveavvikling
«Følgende opplysninger om den som avlegger prøver i norsk og samfunnskunnskap kan behandles:
a. kandidatnummer
b. morsmål
c. hvorvidt kandidaten avlegger prøven etter å ha deltatt i opplæring etter integreringsloven
d. hvorvidt kandidaten har betalt for prøven
e. antall år med skolegang
f. antatt nivå i lese- og lytteforståelse
g. behovet for tilrettelegging på grunn av helsemessige eller andre forhold
h. tid og sted for prøvene og hvordan de ble gjennomført, herunder eventuell tilrettelegging
i. IP-adresser og andre personidentifiserende nettverkselementer
j. hvilket språk og målform prøvene ble avlagt på
k. besvarelsene, lydopptak av besvarelsene, vurderingene og resultatene.
l. klager, bortvisning fra prøver og om prøven ble annullert
m. karantenetid etter vedtak om fusk eller forsøk på fusk
n. fravær på grunn av helsemessige eller andre forhold.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.1, om § 54?
Det besluttes at karantenetid som følge av vedtak om fusk eller annullering av prøve ved brudd på bestemmelser for gjennomføring av prøvene fremgår eksplisitt som en opplysning som kan behandles.
Det besluttes å gi en eksplisitt hjemmel for å behandle lydopptak som prøvebesvarelse. Bakgrunnen er at det tas lydopptak av prøven i norsk på nivå C1, blant annet til bruk ved sensurering og i klageomgangen. Departementet mener dette bør hjemles spesifikt, ettersom et slikt lydopptak kan utgjøre biometrisk data. Departementet presiserer at det ved behandling av opplysninger om lydopptak, må vurderes nøye hvor lenge det er nødvendig å lagre opptaket.
§ 55. Opplysninger om tilskudd
«Følgende opplysninger kan behandles om tilskudd:
a. hvem som er tilskuddsmottaker
b. tidspunktet for utbetaling av tilskudd
c. type tilskudd
d. tilskuddssats
e. hvilken person det utbetales tilskudd for.»
§ 56. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets ansvar
«Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er behandlingsansvarlig for registre og saksbehandlingsverktøy om kompetanse, kvalifisering, bosetting og tilskudd som opprettes i medhold av integreringsloven § 43. Direktoratet skal sørge for at personopplysninger slettes når lagringstiden etter § 60 er ute.
Direktoratet skal utlevere opplysninger om antall timer den enkelte asylsøker har gjennomført av opplæring per uke i norsk og i norsk kultur og norske verdier til utlendingsmyndighetene.
Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som har deltatt i introduksjonsprogram:
a. hvorvidt personen har rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram
b. når introduksjonsprogrammet startet og stanset.
Direktoratet skal utlevere følgende opplysninger til utlendingsmyndighetene om personer som omfattes av målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap:
a. gjennomføringen av pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap
b. når prøver eller delprøver i norsk og prøver i samfunnskunnskap ble avlagt
c. resultat på prøver eller delprøver i norsk
d. resultat på prøve i samfunnskunnskap og på hvilket språk prøven ble avlagt
e. resultat på statsborgerprøven, dersom prøve i samfunnskunnskap er avlagt på et annet språk enn norsk
f. fritak fra plikten til å delta i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikten til å avlegge prøver og rettsgrunnlaget for fritaket.
Direktoratet skal inngå informasjonsutvekslingsavtaler med kommunene og fylkeskommunene for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne oppfylle sitt ansvar etter § 58 og § 59.»
§ 57. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sitt ansvar
Forskrift til integreringsloven § 57
§ 58. Kommunenes ansvar
«Kommunene er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter integreringsloven § 41 til § 44 og denne forskriften, som ikke skjer i registre etter § 43 første ledd.
Kommunene skal registrere personopplysninger nevnt i § 46 til § 55 i registrene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kompetanse Norge i tråd med integreringsloven § 43annet ledd. Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger.»
§ 59. Fylkeskommunenes ansvar
Forskrift til integreringsloven § 59
§ 60. Lagring
«Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene i integreringsloven § 41 første ledd.
Bosettings- og tilskuddsrelevante personopplysninger kan lagres i inntil 15 år etter bosettingstidspunktet.
Personopplysninger om innvandrer som gjennomfører kvalifiserende tiltak som introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og annet, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra tidspunkt for påbegynt kvalifiseringstiltak.
Personopplysninger om innvandrer som er i målgruppen for ordningene etter introduksjonsloven, men ikke deltar, kan lagres i inntil 15 år beregnet fra det tidspunktet personen kom inn i målgruppa.
Personopplysninger om person som avlegger prøver kan lagres i inntil 20 år beregnet fra tidspunktet for avlagte prøver.
Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, og om tilhørende tilskudd, kan lagres i inntil fem år etter at opplæringen ble påbegynt.
Personopplysninger om beboer i mottak som er i målgruppen for kvalifiserende tiltak som opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier, men ikke deltar i tiltakene, kan lagres i inntil fem år etter at personen kom inn i målgruppa.
Personopplysninger om beboer i mottak som deltar i integreringsfremmende program kan lagres i inntil fem år etter at beboeren flyttet inn på mottaket.
Opplysninger om kompetanse kan lagres i inntil 15 år etter at kartlegging av personen startet. Opplysningene kan lagres lenger dersom det er nødvendig for personens videre kvalifisering. Kompetanseopplysninger om asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad om beskyttelse kan lagres i inntil fem år.»
§ 61. Sletting
«Personopplysningene skal slettes senest når lagringstiden etter § 60 utløper. Før sletting skal opplysninger som er nødvendige for utlendingsmyndighetenes oppgaver overføres til deres registre, jf. § 56 og § 57.»
§ 62. Behandling av personopplysninger til forskning og analyse
«Viderebehandling av personopplysninger til forskning og analyse er forenlig med formålene i integreringsloven § 41 første ledd, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Personopplysninger omtalt i denne forskriften kan sammenkobles for disse formålene.
Enkeltpersoner kan reservere seg mot bruk av direkte identifiserbare personopplysninger til forskningsformål.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.3, om § 62?
I høringsnotatet til integreringsforskriften foreslo departementet en bestemmelse som åpner for at enkeltpersoner skal kunne reservere seg mot bruk av personopplysninger til forskningsformål, se omtale i Prop. 89 L (2019–2020) punkt 11.4.4. En slik reservasjonsadgang ble besluttet og fremgår nå av forskriftens § 62 andre ledd. Reservasjonsadgangen skal gjelde direkte identifiserbare personopplysninger, for eksempel navn, fødselsnummer, DUF-nummer eller andre personentydige kjennetegn.
Reservasjonsadgangen skal ikke gjelde indirekte identifiserbare personopplysninger eller pseudonymiserte personopplysninger. Indirekte identifiserbare personopplysninger er opplysninger som kun kan identifisere enkeltpersoner gjennom kombinasjon med tilleggsopplysninger, for eksempel bostedskommune kombinert med alder og kjønn. Pseudonymiserte personopplysninger er opplysninger der navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn er erstattet med et nummer eller lignende, som viser til en atskilt liste med de direkte identifiserbare personopplysningene.
Bakgrunnen for at det ikke besluttes en mulighet for å reservere seg mot bruk av slike opplysninger til forskningsformål, er den viktige rollen statistikk og forskning spiller i videreutviklingen av ordningene etter loven. Det er for eksempel behov for statistikk som kan detaljeres ned til alder og nasjonalitet til deltagere i introduksjonsprogrammet. Dersom ulike grupper enten jevnt over, eller ved noen utvalgte steder, oppnår dårligere resultater enn andre, er det enklere å utvikle særskilte tiltak for disse.
De som ønsker å reservere seg mot bruk av personopplysninger til forskningsformål kontakter kommunen, som deretter registrerer reservasjonen i IMDis systemer. Kommunene må veilede deltagerne om reservasjonsadgangen, slik at deltagere som ønsker det kan reservere seg. Reservasjon mot bruk av personopplysninger til forskningsformål inntas i integreringsforskriften § 46 som en opplysning som kan behandles for alle formålene.
§ 63. Verifikasjon av prøveresultater
«Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven § 43 kan gi Samordna opptak og høyere utdanningsinstitusjoner tilgang til registrene når det er nødvendig for å verifisere opplysninger den enkelte har oppgitt.
Behandlingsansvarlig for registre opprettet i medhold av integreringsloven § 43 kan dele en persons fødselsnummer eller D-nummer og informasjon om at en person har prøveresultat i slike registre, automatisk med nasjonal portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-14. Opplysninger om en persons prøveresultater kan kun deles når dette bestemmes av den enkelte selv.»
§ 64. Bruk av automatiserte avgjørelser
«Avgjørelse om resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap som kun har ett riktig svar kan baseres utelukkende på automatisert behandling. Systemet som behandler prøvene må være underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre korrekt resultat av behandlingen.
Adgangen til å klage på resultatet av den automatiserte behandlingen følger av § 42.»
Hva sier forskriftens forarbeider, kap. 15.3.2, om § 64?
Departementet beslutter å regulere i integreringsforskriften at avgjørelse om resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap kan underlegges automatisert behandling. Dette er aktuelt for både de som omfattes av integreringsloven og de som tar prøver som privatister.
Det følger av personvernforordningen artikkel 22 nr. 1 at den registrerte har rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, når avgjørelsen har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende. Etter artikkel 22 nr. 2 gjelder dette ikke hvis avgjørelsen er tillatt etter nasjonal rett eller hvis avgjørelsen er basert på den registrertes uttrykkelige samtykke, jf. bokstav b og c. Departementet mener at samtykke ikke er egnet som behandlingsgrunnlag for helautomatisk behandling av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap.
Personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b gjør unntak fra forbudet mot helautomatisk behandling dersom behandlingen er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, og der det også er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. I artikkel 22 nr. 3 bokstav c og c er det oppstilt noen minstekrav for hva som regnes som egnede tiltak, og disse kan anses som relevante også for bokstav b. Kravene består av retten til menneskelig inngripen fra den behandlingsansvarlige, den registrertes rett til å uttrykke sine synspunkter, og den registrertes rett til å bestride avgjørelsen.
Prøveresultatene har stor betydning for den enkelte ved at de er bestemmende for retten til permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. For mange personer er prøveresultater i norsk også avgjørende for muligheten til opptak i høyere utdanning. Avgjørelsen av resultatet på prøven anses derfor som en avgjørelse som i betydelig grad påvirker vedkommende. Noen av de avsluttende prøvene i norsk og samfunnskunnskap sensureres av et automatisk system. Dette gjelder flervalgsprøver og andre prøver der det kun er ett riktig svar. Automatisk sensurering av disse prøvene er både effektivt, kostnadsbesparende og reduserer risikoen for feil. Selv om det kun er ett riktig svar på spørsmålene og det ikke utøves skjønn i avgjørelsene, er slike avgjørelser omfattet av personvernforordningen artikkel 22. Det foreslås derfor å gi eksplisitt hjemmel for denne behandlingen.
Som omtalt over stiller personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b krav om at det i nasjonal rett må være fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser dersom det skal være adgang til slik helautomatisk behandling. De avsluttende prøvene i norsk og samfunnskunnskap er utformet slik at de kun har ett riktig svar (flervalgsprøve). Det er personen som avlegger prøven som selv legger inn svarene, det er ingen mulighet til å variere svarene, og det er ingen fritekstfelt som kan fylles ut. Det foretas ingen vurdering av svarene ut over å telle opp antall riktige svar. Prøvene er dermed svært godt egnet for automatisert behandling. Det besluttes å begrense adgangen til helautomatisert behandling til slike avgjørelser av resultat på prøver i norsk og samfunnskunnskap der spørsmålene på prøven kun har ett riktig svar.
Etter forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere § 27 har kandidaten adgang til å klage på formelle feil ved gjennomføringen av delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i muntlig kommunikasjon eller prøve i samfunnskunnskap, dersom feilen kan ha noe å si for resultatet. Med formelle feil er ment blant annet feil ved oppgavegiving, avviklingen av prøven eller gjennomføringen av sensuren. Dette omfatter tekniske problemer med gjennomføringen av prøven, og feil i programmet som gjennomfører sensuren av prøven. Denne klageadgangen videreføres i integreringsforskriften.
Dette innebærer at det er åpnet for manuell gjennomgåelse av besvarelsen i visse tilfeller. Kandidater som har opplevd problemer med gjennomføringen eller har god grunn til å tro at det skjedde noe feil med prøvegjennomføringen kan få sine prøver gjennomgått og kontrollert. Den manuelle gjennomgangen innebærer å gå gjennom prøven for å se på hvorvidt kandidatens svar skal gi poeng eller ikke, og om resultatet stemmer overens med den automatiske behandlingen. Dersom det oppdages feil i det automatiske systemet, for eksempel at feil svaralternativ er angitt som riktig, korrigeres dette for alle berørte kandidater.
Det er i realiteten utviklingen og kvalitetssikringen av systemet som behandler prøvene som er avgjørende for at sakene blir behandlet korrekt. Det er derfor viktig at utviklingen av systemet er tilstrekkelig kvalitetssikret, slik at risikoen for feil i avgjørelsen reduseres. Det presiseres i forskriften at systemet som behandler de aktuelle prøvene må være underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring for å sikre et korrekt resultat. Dette er spesielt viktig i saker som underlegges helautomatisk behandling.
Departementet mener at adgangen til manuell behandling av avgjørelser av resultat på prøver der alle spørsmål har kun ett riktig svar, sammen med kravet om tilstrekkelig kvalitetssikring av systemet, er egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser som tilfredsstiller kravet i personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b.