- Vi ser en positiv utvikling og generelt god statlig dekning av kommuners merutgifter til bosetting, norskopplæring og integrering av flyktninger i 2015, sier IMDIs analysesjef Katarina Heradstveit.

Beregningsutvalget kartlegger årlig kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og bosatte på humanitært grunnlag. Funnene til Beregningsutvalget er en del av beslutningsgrunnlaget når neste års satser for tilskudd skal fastsettes.

- Vi oppfordrer til tidlig innsats; Bruk integreringstilskuddet på nybosatte flyktninger og bruk penger på tiltak i løpet av tilskuddsperioden på fem år, sier Heradstveit.

Hovedfunn i årets kartlegging

  • Kommunene har i gjennomsnitt utgifter på 775 500 kroner per flyktning over fem år.
  • I 2015 dekket integreringstilskuddet over 90 prosent av kommunenes utgifter til bosetting og integrering. 
  • Kommunene har i gjennomsnitt utgifter på 976 000 kroner per enslig mindreårig over fem år.
  • Kommunene får dekket 71 prosent av sine utgifter til enslige mindreårige i 2015 mot 63 prosent i 2014. 
  • Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dekker utgifter for personer som har rett og plikt, eller kun rett, til slik opplæring etter introduksjonsloven. Beregningsutvalgets kartlegging viser en gjennomsnittlig utgift per deltager på 118 000 for 1 100 timer opplæring.

Høy bosetting og lavere utgifter

Hovedbildet er at bosettingen av flyktninger vokste kraftig i 2015, uten at kommunenes utgifter per person øker tilsvarende.

- Årets funn antyder stordriftsfordeler ved høy bosetting. I tillegg ble mange flyktninger bosatt sent på året, mens kommunen får helårstilskudd, dette reduserer gjennomsnittsutgiften per person, sier beregningsutvalgets sekretær, Anne Marit Ryen.

Kommunene viser vilje til å bosette flere flyktninger og Beregningsutvalgets kartlegging for 2015 antyder at kommunene blir stadig flinkere til godt og effektivt integreringsarbeid. God integrering medfører økt aktivitet i kommunen; flere ansatte, økte skatteinntekter, mer handel og næringsliv.