Resultatene er innhentet dels gjennom en kvantitativ elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til alle grunnskoler i Oslo, og dels gjennom fire fokusgruppeintervjuer hvor i alt fjorten av respondentene fra den kvantitative undersøkelsen har deltatt.

Totalt svarte 173 personer på undersøkelsen noe som regnes som en litt lav oppslutning, men rapporten belyser likevel relevante problemstillinger for skolens samarbeid med hjemmet når foreldrene ikke snakker norsk.

Én av fire bruker ikke tolk ved behov i formelle samtaler med hjemmet

Et sentralt tema for undersøkelsen er hvorvidt de skoleansatte benytter tolk når det er et behov. Bare én av syv svarer at tolk brukes i alle samtaler der foreldrene snakker såpass lite norsk at de har vanskelig for å forstå og gjøre seg forstått. I spørreskjemaet ble det presisert at det her dreier seg om situasjoner hvor skolen har en formell samtale, som utviklingssamtale, konferansetime eller lignende med den enkelte elevs foreldre eller foresatte.

Halvparten oppgir at tolk benyttes i alle eller en stor andel av samtalene, mens drøyt én av fire oppgir at tolk blir bestilt i en liten andel eller ingen av samtalene.

Bruker skoleansatte, familie og bekjente til å tolke

Den viktigste årsaken til at tolk ikke blir bestilt, er at andre personer som kan oversette, har vært til stede og oversatt i formelle samtaler skolen har med foreldrene. Over halvparten av respondentene oppgir dette som grunn.

Det vanligste er at morsmålslærere eller andre ansatte ved skolen erstatter tolken. Fra diskusjonene i fokusgruppene kom det fram at skolene har ulike holdninger til bruk av ansatte ved skolen som tolk. Noen går bevisst inn for å rekruttere flerspråklige ansatte slik at de kan brukes som tolker, mens andre har gått bort fra å bruke ansatte som tolk fordi de hadde erfaringer med at dette førte til en uheldig rolleblanding.

Elever tolker i konferansetimer

Også elever brukes som tolk i formelle samtaler mellom skole og hjem. I spørreundersøkelsen ser det ut til å være like stor aksept for å bruke eleven som tolk, som for å bruke familie og bekjente til å tolke.

Én av tre oppgir at dette forekommer av og til eller ofte. Mange av deltakerne i fokusgruppene mente imidlertid at det var en prinsipiell forskjell mellom å bruke eleven som tolk og det å bruke familie og bekjente.

Flere uttrykte bekymring for at tolkerollen utgjør en belastning for eleven og at skolen bidrar til å undergrave foreldrerollen når man lar eleven tolke. På flere skoler ser det ut til å være en uskreven regel om at eleven ikke skal brukes som tolk.

Vanskelig å få tak i tolk på alle språk

At det ikke finnes tolker på alle språk, oppgis som den nest viktigste årsaken til at tolk ikke blir brukt. Nesten halvparten oppgir at tolketjenester for enkelte språk er vanskeligere å få tak i enn andre.

Respondentene oppgir 25 ulike språk hvor det er vanskelig å få tak i tolk. Likevel var det enighet i fokusgruppene om at dersom man planlegger litt på forhånd, går det stort sett greit å få tak i tolk i de fleste språk.

Ulike grunner til at tolk ikke blir benyttet

Om lag hver tredje respondent mener at foreldrenes motvilje mot å bruke tolk er en av de viktigste årsakene til at tolk ikke blir brukt i tilstrekkelig grad. Ifølge de skoleansatte kan årsaker til at foreldrene ikke ønsker tolk, være at foreldrene overvurderer norskkunnskapene sine, eller at de ikke stoler på de tolkene som bestilles. Hver tredje respondent oppgir også at det er for tidkrevende å bestille tolk.

IMDi håper rapporten kan bidra til diskusjon om hvordan man kan tilrettelegge for et likeverdig pedagogisk tilbud i et mangfoldig samfunn.

Se flere rapporter om

tolk .