I denne rapporten fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har forskere undersøkt hvordan gutter og unge menn kan være utsatt for tvangsekteskap, autoritær oppdragelse, kontroll og æresrelatert vold i nære relasjoner.

Målet med studien har vært å fremskaffe kunnskap som kan brukes til å styrke hjelpetilbudet til unge menn som har problemer i forhold til sine familier, og få mest mulig innsikt i hvordan disse problemene kan arte seg. Rapporten sier ikke noe om omfang.

Rapporten er basert på intervjuer med til sammen 29 unge menn og to kvinner. De to kvinnene ble intervjuet for å belyse temaet kontrollerende kjærester. Informantene er i alderen fra 17 til rundt 30 år. De fleste informantene er enten født og oppvokst i Norge eller har mesteparten av skoletiden sin her, og de har bakgrunn fra land som er kjent fra statistikken over tvangsekteskapssaker.

IMDis egen dokumentasjon viser at de fleste slike saker gjelder personer med landbakgrunn fra Pakistan, Irak, Afghanistan, Somalia og Tyrkia, men totalt er 35 land representert i statistikken.

Gutter utsatt på andre måter enn jenter

Rapporten viser at unge menn som har problemer i familien kan ha behov for å snakke om det, men har få å ta opp problemene med. Dette kan skyldes flere forhold. De er tilbakeholdne med å oppsøke hjelp selv, og de blir kanskje heller ikke sett av hjelpeapparatet.

Gutter utsettes for press som gjelder utdanningsvalg, foreldres angst for rus og kriminalitet, å bli ”for norske”, å ta ansvar i familien, deriblant kontroll over søstre og andre kvinner, samt valg av ektefelle. Ekteskapspresset kommer imidlertid senere for gutter enn for jenter, og de står langt friere enn jenter til å ha heteroseksuelle relasjoner i ungdomstiden og til å flytte for seg selv.

Gutter og unge menns symptomer kan også skille seg fra jenter og unge kvinners. En del gutter vil for eksempel gjøre seg synlige i form av bråk og trøbbel på skolen, mens den bakenforliggende årsaken, nemlig problemer med familien, kan være usynlig.

Autoritær oppdragelse

Studien viser at noen gutter og unge menn vokser opp med strenge regler under oppveksten. Flere av de intervjuede mennene har fått en autoritær oppdragelse, der lydighet og respekt for eldre står sentralt. Det handler særlig om familier som praktiserer et tydelig kjønns- og generasjonshierarki, med vekt på innordning i fellesskapet og en felles familieære. Sosialisering til tradisjonelle kjønnsroller og verdier som lydighet og dydighet står sentralt.

Foreldrene ser gjerne barnas innvendinger som et resultat av norsk påvirkning, og slipper dermed å ta innover seg at egen oppdragelse kan produsere bestemte former for motstand i en norsk kontekst.

Hvordan nå frem til guttene?

Unge menn kan og vil snakke om problemene sine når de blir spurt, hørt og trodd. Men studien viser at tvangsekteskap som tema er særlig dårlig egnet til å synliggjøre gutters situasjon og å få gutter i tale. Dels fordi begrepet allerede er så sterkt knyttet til jenters situasjon, og fordi det for gutters del kan oppleves som truende å bli assosiert med et jenteproblem.

For å nå frem til gutter og unge menn anbefales det derfor at man snakker om konflikter med foreldre og andre familiemedlemmer omkring andre temaer enn tvangsekteskap. Disse andre temaene kan være utdanningsvalg, begrensninger, tillit og autoritet, tvangsflytting til utlandet, vold i familien, ansvar og økonomi.

Dobbelt krysspress

Studien viser at unge menn som vokser opp med klassisk patriarkalske verdier i en migrasjonskontekst må forholde seg til motsetningsfylte og tvetydige mannlighetsidealer. De befinner seg i et dobbelt krysspress: Tradisjonell maskulinitet gir dem visse privilegier, mens foreldrenes tradisjonsbaserte autoritet krever innordning. Samtidig er begge autoritetsformer i endring: Foreldres autoritet blir svekket, og kvinners stilling blir styrket.

Se flere rapporter om

tvangsekteskap .